En positiv ting ved at foreldre har god kommunikasjon=)

[Gjest]

Det at mennesker juger er ikke noe som kommer som et sjokk.

Vi som lever som flere familier vil nok også oppleve dette mer og kanskje vanskeligere å finne ut.

 

Det er et faktum at barn ofte kan juge for å oppnå oppmerksomhet av andre.

 

Med to familier som ikke har noe kommunikasjon eller krangler, så er det lettere for barn å juge uten å bli oppdaget. Dermed vil et barn få oppmerksomhet i det ene hjemmet, sammtidig utgjøre en negativ oppmerksomhet til det andre hjemmet.

 

Som f.eks:

*Jeg får ikke med meg penger av mamma til kantina*

*Mamma smører aldri skolemat til meg*

*Pappa er aldri hjemme*

*Stemor er alltid sint og kjefter*

*Stemor lar aldri jeg få være med på..*

OSV.

For barn kan dette være reine gullgruven ofte og de oppnår reaksjon fra begge hjem som ikke har noe kommunikasjon i tillegg til å få familiene til å misslike hverandre mer.

 

Ofte er mye av dette overdrivet mye, mye pga at barn ser dårlig kommunikasjon og tar utnytte av dette til sin fordel.

Er det dårlig av barnet,NEI, MEN en oppvåkning til foreldre hvor dårlig en kommunikasjon er og en liten påminnelse hvor viktig kommunikasjon er for å kunne la et barn få konsekventer ved slik jug.

 

[ana baroma]

ja, vi har bremset mange overdrevne historier her i gården, hehe. Ikke de virkelig store greiene, men for eks at han fikk sååååå mye godterier hos pappa, og at jeg hadde vært sinna på han. Nå stemte jo det forsåvidt, men det hadde jeg jo all grunn til:)) Heldigvis kveler vi sånt i starten nå, så han har egentlig mer slutta med å klage både på den ene og den andre. Hos oss kommer han mer med historier vi gjennomskuer...

[~~DoraDora~~]

Mye sant i det du sier der ja. Da stedatteren min var liten fortalte hun mye rare ting om moren, og etterhvert stefar da han kom inn i bildet. Det meste tok vi med en klype salt... men en del lurer vi fortsatt på om kan ha vært sant.

 

Antakelig har det vært slik andre veien også. Vi har alltid ligget lavt de helgene hun har vært her på samvær. Vi har likssom ikke kunne slappe normalt av, i ønsket om å unngå at det som skjer innenfor våre vegger, forblir her. Det er nok kanskje den største årsaken til at vi mer eller mindre ser på henne som en gjest i hjemmet vårt også.

[Gjest]

Det er ikke noe gøy, har hørt en del selv ang div *småting* Men sammtidig må man ta meg selv i nakken å tenke på hvorfor de sier slik, ofte kan det være et rop om nærhet, oppmerksomhet og slikt. Det er heller ikke lett å ta til seg et barn som sier negative ting, men hvis det har blitt til et problem så stikker det ofte dypere.

 

Men utrolig hvor mye som kan rettes opp av at foreldrene kommuniserer og tar det ved roten. Barn prøver seg og små barn tenker ikke ofte over det de sier er jug/tull men strekker seg etter oppmerksomhet eller tilbakemelding av noe slag.

[ostekaka]

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, for jeg er helt enig med det du sier. Men det har litt med lojalitet og lojalitets konflikt, konkuranse å gjøre også. Det er ikke kun for oppmerksomhet, for de ville aldri gjort det samme ovenfor besteforeldre, tanter, naboer eller skolen.

Muligens også noe med sinne mot foreldrene å gjøre? Jeg bare spekulerer. Tror vel egentlig ikke at barna selv er i stand til å ha særlig reflektert forhold til dette selv fordi om de er store barn, tror nok det kan være helt ubevisst.

Vi prøver å være oppmerksom på det hele, og ofte er det gjerne historier med litt sant i som blir overdrevet, så vi stanser de verste røverhistoriene om mora, men det ligger jo alltid i bakhodet at en skal jo også være tilstede, lytte og ta dem på alvor. Ikke alltid like greit :-)