hva forventer dere av en fadder?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke døpt og har derfor aldri vokst opp med dette med faddere og vet egentlig ikke hva det innebærer...

 

Vi har hatt navnefest til barna våre og der kan man ha dette, men vi valgte å ikke bruke det fordi vi rett å slett ikke ser poenget i dette..

 

Min kjære er døpt, men forstår heller ikke poenget...

 

Velger man venner kan jeg forstå at det er en koselig måte å inkludere dem inn i familien på, men de som er tanter, onkler etc er jo det uansett.

Og en annen ting som jeg absolutt ikke har forståelse for som kanskje er min hovedgrunn til å velge bort dette er at når man har flere så velger man forskjellige faddere/vitner til barna... og da skal liksom de som er dette "favorisere" sitt barn??

 

Er jeg rar som ikke klarer å forstå dette? Jeg forventer at de av vennene mine som ønsker å være der for barna mine gjør det likt for alle sammen og at tanter og onkler ikke har ett spesiellt barn de skal gi litt ekstra til...

[FanteGuri]

I vår familie er det tradisjon med dåp. Da vi døpte jenta vår, valgte vi å ha søstrene våre som faddere fordi de er slekt, og dermed kommer til å ha mye med jenta vår å gjøre.

For meg er det meningsløst å velge faddere som man vet ikke kommer til å ha så mye kontakt med barnet. Synes ikke at faddere skal måtte gi ekstra gaver osv. Er selv fadder til flere barn, men de har ikke fått større gaver enn de andre. Det man lover som fadder i kirken, er jo at man skal være med å oppdra barnet i den kristne tro. Altså lover man å gi barnet litt ekstra oppmerksomhet, ikke materiell oppmerksomhet, men tid med barnet.

Jeg må være ærlig å si at jeg ikke har klart å følge opp så godt i fadderrollen for en av de jeg er fadder til, det er slekt av sambo, så jeg føler ikke det er jeg som har hovedansvaret, men synes det er trist at vi faktisk ikke har møtt han enda, og han er over 1 år.. Bor veldig langt unna oss da, hvis det er noen unnskyldning..

[Mrs Smutt & Smilende]

 

Jeg er fadder for 3 stk. Ikke er jeg på noe som helst måte troende, og

hadde faktisk kvaler da jeg ble spurt. Forventet foreldrene at jeg skulle

oppdra dem i kristen tro? Foreldrene kjente meg godt da de spurte, og visste godt hva jeg mente om dåp o.l. Enden på visa ble at jeg sa i fra at jeg godt kunne være fadder, men ikke på den måten kirken krever.

Det var ok for foreldrene siden de heller ikke var kristne.

Spør meg jo selvfølgelig om hvorfor de da gidder kirkedåp, men det blir som med konfirmasjonen vel, man får masse gaver.

Vi skal ikke døpe sneipen på den ene eller andre måten. Har også litt problemer med Human Etisk forbund og navnfest. Her blir det kanskje, bare kanskje en markering rundt 1 års dagen hans. Mulig vi planter et tre i hagen som kan vokse sammen med ham som markering istedet:o)

 

Vanskelige greier dette her, og all respekt til de som døper og er helt komfortable med det!

[*smula*]

Jeg håper at lillegutt sine faddere vil bli ekstra viktige personer for han. Kanskje han etterhvert har ting han ønsker å snakke med voksne om, men som ikke har lyst til å fortelle til oss foreldrene, da håper jeg fadderne vil være en støtte for han.

Vi er ikke sterkt troende personer, men setter stor pris på den kristne kulturen, og mange av de verdier kristendomen står for. Håper da at fadderne vil minne oss på den tradisjonen som vi har vokst opp i og sette stor pris på.

[Anonym bruker]

En fadder er for oss en nær venn, eller familie som jeg vet at vi alltid vil ha kontakt med. så sant det ikke skjer noe uforutsett.

Vi har et søsken av enten meg eller faren + et vennepar.(ikke av nyere bekjentskap), som vi har kontaktmed ukentlig.

Vi har valgt å døpe alle barna våres, en fin og koselig tradisjon i våres familier.

vi er selv fadder på 3 barn , 2 som vi er tante til ,og 1 som er barn av en barndomsvennine av meg. Vi gjør ingen forskjell på tantebarna som vi er fadder på i forhold til de vi ikke er fadder på.Og han som ikke er i familien får det samme som tantebarna.