Blandete følelser.. ang overgang til 50/50

[Anonym bruker]

Overhørte typen på tlf med biomor. Hun er vist interrisert i 50/50 ordning fra jul. Snakket om det etterpå( han har vist det en stund, synes det er litt kipt at han ikke har sagt det til meg før...men lager ikke noe oppstyr av det ) Biomor har fått seg type og planlegger barn med han. Hun har aldri stilt opp ordentlig for datteren i behandlinger hun trenger daglig og hos fagfolk. Så dette gjør typen så godt han kan, men han kan jo ikke akkurat møte opp på døra hennes og gjøre det når hun er hos mor. Så ting som skulle ha blitt gjort er ikke blitt gjort blandt annet lekser når hun er hos henne og tannpuss. Vet jo at for stebarnet er dette veldig bra.

 

MEn vi har akkurat fått barn og ting har vært veldig vanskelig. Han har ikke taklet det, jeg har vært alene om babyen samtidig som han har drevet rådrift på meg med overnattinger, besøk, stygg /slem mot meg i munnen og med handling osv. I tillegg hadde han datteren sin hele tiden etter at jeg hadde født, de 2 første mnd fra det sekundet jeg kom inn døra fra sykehuset. Og alt sklei ut når det gjelder legge tid, grenser osv med datteren hans. Hun ble veldig sjalu, og han forsterker det ved at hun får han for seg selv når hun skriker høyt nok. vekker babyen gjør hun og han passer ikke på hennes interaksjon med babyen, vaske hender, ikke hoste på babyen, små leker på hennes teppe osv... Og jeg vil ikke være den "slemme" hele tiden. Sier ifra når han ikke er der, men føler ellers det er hans ansvar. Hun har itilleg blitt skikkelig uselvstendig, kan ikke være i dusjen alene en gang, han må dusje henne og hun er 8 år!!! Hun har til og med prøvd å ta plassen min, på flere måter som jeg synes er svært upassende. Kunne ha skrevet mye mer.. men i bunn og grunn ligger problemet hos typen, han må ha klare grenser. Han kan ikke la 8 åringen bestemme alt fra middager til vel alt. Jeg har alltid hatt et godt forhold til stebarnet, men ting har vært vanskelig og jeg vet ikke om han er klar til å ha henne 1 uke i strekk... Han kan ikke være sirkus pappa i en uke i strekk og jeg orker ikke å være den som må betale for dette med mine penger, energi og tid. Hadde uten tvil vært lettere å ha stebarnet alene en uke... For det er far hun ikke hører på, meg respekterer hun.

 

JEg har gitt typen utrolig mange sjanser til å forbedre seg, men sånn som ting er nå. Kan jeg ikke se for meg at jeg er interissert i å være her i lengden.. Han har blitt flinkere med babyen og han prøver, men ting er langt ifra bra...

 

Merker jeg har veldig blandete følelser med å få mer samvær, føler det passer så dårlig, kunne ønsle vi kunne ha fått orden på forholdet som foreldre for fellesbarn først. Men, men dette blir kanskje den prøvelsen på forholdet som får det til å fyke... uff synes ikke stebarnet skulle blitt blandet inn i et samlivsbrudd...gruer meg., samtidig som jeg vet at stebarnet trenger den omsorgen hun ikke får hos mor... ja,ja da fikk jeg lufta meg litt her inne...

-Live-

[Gjest]

Kjære deg,

 

Det er bra at du bruker dette forumet til å få ut frustrasjon. Jeg mener å ha lest et tidligere innlegg som ligner dette for ikke så lenge siden - det var kanskje deg?

 

Hvis du skal klare å holde familien din samlet, vil jeg foreslå at du og samboer tar dere en tur på familievernkontoret og blir enige om noen spilleregler ifht at hans datter bor hos dere 50%. Det er viktig at dere får en 3. part som kan få dere/han til å se situasjonen deres utenfra.

 

Spedbarnsperioden er veldig krevende og jeg unner ikke deg å miste denne dyrebare tiden på frustrasjoner som du ikke får gjort noe med. Det er faren som er den som kan ordne opp her. Tydeliggjør hans plikter og støtt ham gjerne når du har overskudd, men han MÅ ta ansvaret for barnet sitt.

 

Du må ta vare på deg selv og barnet deres - det er ditt ansvar sammen med samboer. Hans barn er hans og X sitt ansvar. Det blir neppe lettere å samarbeide med denne mannen om du går fra ham - det blir barnet ditt som må betale den prisen, dessverre.

 

Bit sammen tennene og fokuser på at du skal gi barnet ditt en oppvekst som stebarnet ditt bare kan drømme om - begge foreldrene under samme tak. Det er lettere å oppdra barn til å bli gode, selvstendige mennesker når man bor sammen. 50/50 deling fører dessverre til at ingen av foreldrene tar affere for de er jo der så kort.... det er min erfaring, men jeg biter det i meg og teller ned for hvert år som går ser frem til at de flytter ut.

 

Ønsker deg lykke til!

 

klem fra meg

 

 

[Anonym bruker]

Hei, takk for svar. Jeg har skrevet tidligere om situasjonen så det er sikkert meg du har lest om

 

Familievernkontoret har han så dårlig erfaring med fra før så dit vil han ikke, ellers hadde det vært en god ide.

 

Jeg har tenkt til å bite sammen tennene sånn som jeg har gjort i snart 6 mnd. Men skjerper han seg ikke kan jeg ikke bli. Han tråkker meg ned, jeg blir en dårligere mor og dårligere stemor pga hans oppførsel. Jeg har det veldig vondt og så vondt kan jeg ikke ha det resten av livet. Samtidig som jeg elsker han og vil så gjerne at det skal gå, men noen ganger er ikke det nok... vi får se...

 

Jeg synes ikke jeg er et godt forbilde, hvis barna lærer at man som kvinne skal godta å bli tråkka så mye på.... da drar jeg heller, det blir tøft først, men tror jeg vil få den blide positive "meg selv" tilbake igjen da... Jeg vil ikke at ungen min skal vokse opp med en mamma som er så trist og sliten hele tiden pga typens oppførsel.

 

50/50 for mitt barn kommer ikke på tale, det er hun for liten til og dessutten krever jo det godt sammarbeid og det har vi jo ikke nå en gang..

 

Dessutten ønsker jeg meg et barn til i ifremtiden, men det vil ikke han og jeg vil vel egentlig ikke gå igjennom denne oppførselen fra han en gang til.... Synes det var fantastisk å bli mor jeg, men han gjorde så mye som ødla meg.

 

Han prøver så godt han kan nå, så vi får se...

[Anonym bruker]

Han trenger jo hjelp, det virker som om han sliter så mye med å tilpasse seg livet i en ny familie at han trenger hjelp til å finne ut hvordan ting best skal fungere. Om det er depresjon, angst eller hva det er som ligger bak, han høres ut til å streve med noe.

Hans "problemer" har ødelagt barseltiden din, selvfølgelkig er det fantastisk å bli mamma, og dette er jo noe dere skal glede dere over sammen, det fortjener jo både dere og den nye babyen. Så jeg tror det er viktig at dere kanskje kan få hjelp sammen, for jeg kan tenke meg det skal mye forståelse til fra din side for å godta og å tilgi dette. Til det trenger du innsikt i hvordan han har tenkt.

Dere skal jo holde sammen i tykt og tynt går jeg ut i fra, så da får en ta hans problemer med i regningen også, så langt du greier. Lykke til :-)

[*-*]

Ta kontakt med folkehelsa, de arrangerer nyfamiliekurs! Nyttig og bra for sammensatte familier. Eller be om time på familievernkontoret.

 

Jeg tror dere burde få orden på deres problemer først før dere har hans barn 50%. Det ville være det beste for barnet også, ikke hyggelig å bo i et hjem hvor de voksne ikke har det bra. Det vil bare bli verre om dere ikke får deres ting på plass før barnet flytter inn halvparten av tiden, det vil jo øke presset på familien. Dere må snakke ordentlig sammen om hva deres syns er vanskelig, hva som må til for at det skal bli bedre og hva slags forventninger dere har til hverandre. Etter min erfaring så er det utrolig viktig at den som har særkullsbarn er til stede og prioriterer godt med tid til familien hvis man skal få nyfamilier til å fungere. Man må ikke få følelsen av at det er knapphet på goder og at man må slåss for å få sin tiltrengte plass.

 

Hvis dere får litt orden på ting er det ikke sikkert at det vil bli noe verre å ha stebarnet halve tiden. Tvert imot, det kan også hende at hun da blir en naturlig del av familien og at det ikke trenger å bli unntakstilstander hver gang hun er hos dere. Kanskje både far og datter klarer å slappe litt mer av og bare bo sammen som andre foreldre og barn gjør, kanskje du også vil komme nærnere stebarnet ditt og føle at du har en hel familie.

 

Ikke gi opp! Men jeg ville tatt probleme på alvor og søkt hjelp hos noen som kan dette.

[Anonym bruker]

Hmmmm... Jeg synes vel det er en selvfølge at far tar vare på alle sine barn, også de som du ikke er mor til. Spesielt når dette barnets interesser ikke blir ivaretatt av sin mor, da er vel behovet for far enda større.

 

Det er jo en del av pakkeløsningen når man blir sammen med en som har barn fra før. Man bør jo vite at det er en viss mulighet for at far får barna både 50/50 eller heltid. Og det er da minsanten ikke slik at når man får et nytt barn med en ny dame, så skal det første barnets behov legges i en skuff og begraves. Både mor og far plikter å ta vare på og følge opp sine barn i overskuelig framtid, uavhengig av nye familierelasjoner.

 

Men jeg ser jo at du ser hva som faktisk er det beste for barnet, så du har vel vanskeligheter for å nekte barnet innpass til hjemmet ditt (litt satt på spissen, jeg skjønner at dette ikke er tilfelle).

 

Det er jo viktig at du og far samarbeider om dette. Dere er jo begge foreldre til ungene, og dere skal være en familie sammen etter beste evne. Det er like fullt din oppgave å oppdra/grensesette dette barnet. Men du sliter med at han er like udugelig med begge ungene, og da skjønner jeg jo at det blir vanskelig. Tror at familierådgivning o.l. (som andre foreslår) kan være en god løsning.

[Anonym bruker]

TIl Lindsay og anonym før det. Veldig enig i det dere sier. Takk for svar. Men dessverre er han ikke klar for noe profesjonell hjelp. Jeg er også ganske sikker på at han har fått en eller annen form for reaksjon og har ikke taklet situasjonen. Nå har vi hatt en veldig slitsom jul, med stebarnet. Han forandrer seg totalt når han har henne og hun utnytter situasjonen(det er jo naturlig). Jeg har nå sagt til han alt som må forandres for at vi skal fungere sammen som en famile.Alle taper på hans oppførsel... Han hørte på meg og skjønte det. Håper han legger handling bak det hele. Orker ikke å forklare alt, men det går på å ha klarere roller, og at han tar mer ansvar som far. At nei, betyr nei. Men at han kanskje skal si litt oftere ja først. Og at han skal passe på hennes interaksjon med babyen. Hygiene osv... Og at vi må få et klarere samarbeid om regler iforhold til stebarnet.

 

Til siste anonym synes muligens du var litt preget av din egen situasjon, Jeg har aldri stått imellom han og stebarnet jeg har faktisk hjulpet han ekstremt mye og dyttet på at han skal gjøre ting med henne. Selvfølgelig skal far ta vare på alle sine barn har da aldri ment noe annet. Jeg har faktisk alltid satt henne først og dyttet han til å gjøre ting bare med henne. MEN han må klare å ha 2 barn. Hun må være en del av familien og kan ikke bli underholdt fra morgen til kveld. Han må også være mer far og ikke behandle henne som "kjæresten sin". hun kan ikke bestemmme alt når hun er her, det er ikke sunt for noe barn. Barn trenger grenser og trygghet. Stødige voksne som er klare på både roller, grenser og lærer barn hva empati og sosiale spilleregler er... Og lære at man kan klare en del ting selv og gi dem selvtillitt til å gjøre ting som en på dems alder burde greie. Intim grenser er også greie å lære bort. Men det betyr absolutt ikke at hun ikke skal få mye tid og kos fra pappaen sin. Og at hun skal få lov til å kose masse med søsteren sin.

 

Bra du ser at de 2 første avsnittene av innlegget ditt er litt satt på spissen. For jeg trenger faktisk ikke den talen. Merker jeg er litt hårsår her. Men utrolig lei av å bli satt i "slem stemor" kategorien. Når jeg alltid vurderer alle mine handlinger utifra at det skal være rettferdig mor stebarnet. Jeg har svelget ekstremt mange kameler og er stolt over at jeg alltid har oppført meg voksent og rettferdig mot henne. Har vært stemor i 5år, aldri sagt eller gjort noe sårende mot henne og alltid inkludert henne.

 

Selvom jeg er sammen med en som har barn, kunne jeg jo ikke vite at han skulle melde seg så ut når vi fikk felles barn (fra begge barna)... det er jo ikke noe jeg har valgt...ikke noe jeg må godta heller...

 

Så vi får se hva som skjer... håper jo at vi kan fungere som en famile Alle sammen. (merk: ikke forsøk på å legge stebarnet i en skuff...)

 

Live