Pærefrø Skrevet 19. desember 2007 #1 Skrevet 19. desember 2007 Har selfølgelig krangla med mannen igjen i dag. så jeg gav beskjed til han om at jeg kjører når han kommer hjem. sånn i to tiden.... Han må da stå opp med ungene og få dem i barnehagen, for jeg kommer ikke hjem i natt. han vet ikke hvor jeg skal og får heller ikke vite det. Jeg sa at jeg kommer hjem i morra formiddag, for å ordne noe, så hadde jeg en avtale igjen på kvelden. det vil da si at han ikke kan jobbe den overtiden han egentlig skulle ta, og han må gå i barnebursdag med begge ungene.... Egentlig så fryder jeg meg litt..... tror han blei litt paff....
gullet kom 03.07.07 Skrevet 19. desember 2007 #2 Skrevet 19. desember 2007 vet ikke hva dere har kranglet om.... men hvorfor ikke gjøre det? lufte hodet ditt... la han lure litt...
*FLoRinA* Har født!!!! Skrevet 19. desember 2007 #3 Skrevet 19. desember 2007 Nei, ikke slem... kanskje han klarer å sette seg mer inn i din situasjon..hehe..tror jeg hadde vært i stand til å gjøre det samme ja!!!!
Skravlemamman Skrevet 19. desember 2007 #4 Skrevet 19. desember 2007 Kanskje du av og til må vise han litt........da ser han jo hvor enkelt det er hvis han blir alene foreksempel....
Pærefrø Skrevet 19. desember 2007 Forfatter #5 Skrevet 19. desember 2007 Jeg vet nemlig at han ikke kommer seg i seng før i firetiden likevel, og ungene SKAL være i barnehagen senest kl 9, for da spiser de frokost...
Gjest Skrevet 19. desember 2007 #6 Skrevet 19. desember 2007 Hmm... Veldig snilt er det jo ikke. Jeg tenker mest på at det er barn i bildet og jeg ville aldri stikki fra hele familien pga en kragel med samboeren. Men du gjør jo som du vil. Hva er det du håper skal komme ut av det?
Pærefrø Skrevet 19. desember 2007 Forfatter #7 Skrevet 19. desember 2007 problemet er at han skjønner ikke hvordan det er å sitte hjemme alene med ungene hele tiden. Vi har ikke hatt det veldig bra i det siste, og nå vet jeg ikke om jeg orker mer. Jeg vil vise han at det faktisk ikke er bare bare å stå opp tidlig etter en sen kveld/natt sånn som jeg gjør hele tiden... Han har tatt fint lite ansvar for barna han har vært med å laget, og ungene lider ikke selv om ikke mamma kjører dem til barnehagen, eller er med dem i bursdag....
Pixie Power Skrevet 19. desember 2007 #8 Skrevet 19. desember 2007 Etter å ha fulgt saken din, så må jeg si at jeg nok hadde gjort det samme. Barna lider virkelig ikke under at pappa'n må gjøre tingene med dem, og de unngår også at dere to har dårlig stemning foran dem. Synes det virker som du har gitt mye og prøvd mest av dere to, så hvorfor ikke tvinge han til å ta litt ansvar. Overrasker meg hvis noen som har fulgt denne saken synes det er for slemt....
Gjest Skrevet 19. desember 2007 #9 Skrevet 19. desember 2007 Du må huske at barn skjønner mer enn man tror. De lider nok ikke, men hva de går å tenker på kan man aldri vite. Jeg har ikke fulgt så veldig mye med på historien din, men utifra det jeg har lest har jeg skjønt at mannen din ikke er noe særlig grei. Jeg føler med deg. På mange måter har jeg det ganske likt som deg. Men jeg hadde aldri klart å stikke fra barna, men som jeg sa, vi er alle forskjellige.
Pærefrø Skrevet 19. desember 2007 Forfatter #10 Skrevet 19. desember 2007 Jeg stikker jo ikke fra dem. Han har hatt dem alene på morran før, så de vet at det ikke er betsndig mamma, men jeg kan vel si at det er max 5 ganger. jeg sa til eldste jenta at i morra skal pappa kjøre dere i barnehagen, og det var greit.... ho er snart 4. Men hvem vet, kan hende jeg er hjemme i natt, jeg vet ikke hvor lenge jeg blir borte.... jeg må ut å tenke, ha noen å prate med.
wirre;o) Skrevet 19. desember 2007 #11 Skrevet 19. desember 2007 Ikke slem. Men umoden, irrasjonell og lite imøtekommende for løsninger. Ta deg sammen, kvinnemenneske. Bruk fornuft, forståelse og ord istedet. Da kommer en gjerne mye lengre i en diskusjon.
Gjest Skrevet 19. desember 2007 #12 Skrevet 19. desember 2007 Har du lest tidligere innlegg ang denne saken?
Pixie Power Skrevet 19. desember 2007 #13 Skrevet 19. desember 2007 Herregud, skal det ikke gå an å være borte fra barna en natt uten at det skal kalles å stikke av? Hvor mange gjør ikke det pga jobb, venner, kjærlighetstur etc etc Jeg vet hvordan jeg ville tenkt, og det ville vært viktig å få pusterom til å tenke litt. Høres fornuftig ut. Barna får med seg like mye om mamman er hjemme med masse innestengte følelser, så det er ikke akkurat det beste argumentet jeg har hørt.
Pixie Power Skrevet 19. desember 2007 #14 Skrevet 19. desember 2007 Det går an å forstå seg ihjel også
Gjest Skrevet 19. desember 2007 #15 Skrevet 19. desember 2007 Er det det rette å gjøre for deg så gjør du det:) Og si at du stikker av var litt feil ordvalg. Poenget mitt var ihvertfall at jeg ville ikke gjort det, men hva du gjør er opp til deg. At man trenger et pusterom og noen å prate med forstår jeg. Det gjør vi alle.
Gjest Skrevet 19. desember 2007 #16 Skrevet 19. desember 2007 Ja herregud, stikk ut og kos deg du Barna og pappa'en har bare godt av litt alenetid sammen dem også, som du! Luft hodet, tankene dine osv. Barna dine har det bra med pappa'en sin og han har bare godt av å ta litt ansvar han også. Ser ingenting galt i det! Og ikke slemt i det hele tatt
sovehje<3rte +jente+aprilspire Skrevet 20. desember 2007 #17 Skrevet 20. desember 2007 Ja kom deg ut kvinnfolk! Det mannebenet har gått av å ta litt ansvar og se hvor travelt det kan vere en morning å få barna opp og i barnehagen.. Har en selv som er mye vekke, og jeg mener det er rimelig at han tar jenta vår i barnehagen når han er hjemme... Å dere som mener hun er umoden.. HERREGUD! umoden får å lufte tankene sine litt? Tror det er dere som er umodne og må ha litt av noen dårlige fedre om ikke de greier å få barna i barnehagen 1 dag...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå