Gå til innhold

Venninne som aldri tar initiativ...frustrerende


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hun sender aldri mld eller ringer først.. men hvis jeg sender melding svarer hun alltid, og spør gjerne om ting og fortsetter å skrive noen mld.. synes det er litt rart. Hun vil som regel finne på ting hvis jeg spør, men spør ikke selv... Jeg har prøvd å la være å ta initiativ over en periode, men da hører jeg ikke et kvekk fra henne.. (men hun sender alltid mld når jeg har bursdag, mine barn har bursdag, til jul og slikt da). Når jeg fikk andremann ringte hun meg både på sykehuset, og en uke etterpå..(ble overraska da). Men hun ringer aldri på en vanlig ukedag for å si det slik...

 

Hvorfor er noen slik?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har sagt hun bare kan ringe hvis hun vil finne på noe e.l, hun sier da ja men ringer ikke..

Skrevet

Fordi noen av oss rett og slett bare er sånn.

Lev med det og aksepter at hun ikke er en som tar kontakt i hytt og gevær.

Hvis det ikke går, så drit i å ta kontakt.

Skrevet

Hørtes ut som min venninne. Jeg har gitt opp nå jeg. Blir så lei av hele tiden ta initativ. Vet hun sliter med sine ting, og en slitsom samboer, men orker rett og slett ikke mer.

Skrevet

En slik venninne er nok jeg. Grunnen er at jeg er for opptatt med/og koser meg masse hjemme med familien. Bryr meg rett og slett ikke om å finne på så mye sammen med venninner. Av og til føles det faktisk som en plikt, så jeg sier kanskje ja når de spør, men egentlig kunne jeg tenkt meg å være hjemme. Synes også det er vanskelig å finne på så mye sammen med andre småbarnsmødre da vi ofte har veldig forskjellige rutiner, og ikke minst hvordan vi driver husholdet.

Skrevet

Jeg er nok litt slik. Jeg lever livet litt som det kommer og møter dem som dukker opp på min vei. Jeg vil gjerne treffe venner, men jeg har litt problemer med planleggingen. For eksempel tenker jeg aldri på at jeg egentlig hadde hatt lyst til å være sammen med noen på kafe før jeg sitter på kafe alene, og da er det jo litt sent. Hehe:)

 

 

Skrevet

Høres ut som meg. Jeg er iferd med å bli antivenninne, av følgende grunn: Hvis jeg ikke svarer på en eller annen svada-sms asp, kommer det straks en "Neivel. Takk skal du ha!", eller "Håper ikke du er sur på meg eller noe?"

Da slår det meg at denslags venninner hører fjortistida til. Og det er da pokker til stigmatisering - hvorfor konkludere med at jeg er en likegyldig faen, før man undersøker om jeg kanskje står over en tunglastet bæsjebleie som krever action før en sms?

Kort og godt er jeg møkklei kvinners strålende evne til å innta offerrollen, og dyrke den nensomt. Det fratar meg i hvert fall lysten til initiativ.

 

Skrevet

Først skulle jeg til å innrømme litt unnskyldende, men så kom jeg på at verden faktisk blir morsommere av at vi er forskjellige. Vedder på at hun bidrar med noe fint i vennskapet som du suger på. Embrace it.

Skrevet

Sånn er nok jeg også.... Vil det jo ikke selv. Men jeg er bare så vimsete og glemsk... Tror jeg tenker på bestevenninna mi hver dag. Er kjempeglad i henne. Men, jeg er nok ikke så flink til å gi lyd fra meg. Noen ganger får jeg melding, men kommer først på å svare et døgn etterpå. Ikke så gøy for hverken henne eller meg... Men hun vet jo at jeg bare er en sånn person.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...