Klemme på julepakkane eller ikkje?

[Gjest]

Hehe...

Eg elsker å klemme og riste og kjenne på julepakkane....

mannen min seier at det går imot alle hans prinsipper og at det ødelegger heile julestemninga..tihi, men eg klarer ikkje la være. :-))

han syns eg er søt då...

Hehe ;-)

[WP-TLogPeanut]

Nei,jeg åpner de og lurkikker og pakker inn igjen , mye lettere enn å stå der og klemme og riste og gjette

 

Neida.. her går de rett i posen og på rommet.. Mine altså .. TL sine MÅ jeg bare riste bittelitt på ;p

[Tommage♀♂]

Faktisk kommer jeg ikke på at jeg kan klemme/riste på dem en gang=)

[bente69;)]

Det er ingen pakker som blir oppbevart her, forde jeg har full kontroll på det meste. Jeg vet hvor papiret kommer fra, derfra er det ikke så vanskelig å finne ut hva som er inni pakka. Jeg klemmer, rister osv osv

 

Kællen din høres ut som min...hehe

[Gjest]

Liker å klemme på jeg også, men det er jo litt kjipt om jeg skjønner hva som er inni. Så jeg klemmer litt, skjønner hva det er og får skikkelig dårlig samvittighet. Derfor har jeg trappet grundig ned på klemminga, selv om jeg har såååå lyst!

[Gjest]

Hehe ... ikke alle som pakker inn i butikken vettu! Jeg har kjøpt gavepapir på rimi, men kan trygt si at ingen av gavene kommer derfra!

[Regnbuemor til 2]

Jeg MÅ klemme, og riste og gjette. Finner ofte ut av hva det er og da angrer jeg bittelitt, før jeg gjentar prosessen med neste pakke. Har alltid vært sånn, så noen ekle familiemedlemmer, putter gaver i esker først, eller putter inn tomme taperuller og doruller og forskjellig for å forvirre meg. Grrrrr....

[mai mammaen til to]

høres ut som meg det der..hihi.. jeg har så lyst å tjuv åpne dem.. sitter å klemmer og rister lett i dem.hehe

 

og samboeren min sier det samme som din..hihi

[Økologisk_knekkebrød]

Jeg må klemme litt, ja!

Men ikke så mye at jeg finner ut hva det er, da ødelegges jo hele moroa!

[Monajenten]

MÅ jo klemme på dem;-)

[3b@rnsmor-30*]

jeg klemmer som en gal jeg... hehe...

[snella snella, aug05 og sept07]

Jeg er streng, streng, streng med meg selv der!

Ikke lov!!!

Jeg eeelsker overraskelser. Men så er jeg skamnysgjerrig. Det er en kamp. Men jeg holder meg på matta...

Da jeg var mindre, hendte det at jeg lette overalt i huset, klemte og ristet litt. Men om jeg fant det ut, ble jeg både lei meg for at jeg hadde ødelagt overraskelsen, angret, og hadde dårlig samvittighet for det... Og da må man jo dekke over, lyve for seg selv (glemme, glemme, glemme) og gjøre alt for å rette opp igjen det uopprettelige. Uff nei - det stresset orker jeg ikke.

Derfor er det å gjemme de vekk fort-fort. Ikke bli fristet. Nesten se vekk, lukke øynene, eller forlange at mannen tar imot/plukker dem ut av postpakken.

 

Ha, ha - jeg er fanatiker!

EEELSKER JUL, og gleder med mer enn unga!