Anonym bruker Skrevet 19. desember 2007 #1 Skrevet 19. desember 2007 Er så ute av meg for tiden. Føler ikke samboeren min er glad nok i meg. Vi har 2 barn og har det for så vidt greitt, men tanken på at han aldri frir svir. Han har sagt i 3 år at jeg må være tålmodig (maser ikke på han) men har enda ikke skjedd. Nå har jeg sagt det er uaktuelt med kirkebryllup fordi jeg vil ikke løpe opp kirkegangen som ei gammal feit røy Hvorfor kan han ikke bare fri, så kan vi gifte oss? Vi kan gjøre det hvor som helst, bryr meg døyten om selskapet, vil bare vi skal være gifte jo. Det er så sårt at han driter i mine følelser på det området. Fikk takkekort fra bryllup i dag, det var så vakkert, 2 som elsker hverandre som er smidd i hymens lenker, så romantisk. Kjente klumpen i magen vokse enda mere, trodde ikke den kunne bli større Han vet jeg vil gifte meg, men vil ikke mase om det på han, og jeg må vel kanskje bare innse det ikke kommer til å skje, men det er så vondt, seriøst vondt Kunne ønske jeg klarte og bare komme over dette her og slutte å tenke på det.
Anonym bruker Skrevet 19. desember 2007 #3 Skrevet 19. desember 2007 Han har sagt at han vil fri selv og at jeg ikke skal gjøre det. Han kommer til å si nei om jeg frir.
Amanda- Skrevet 19. desember 2007 #4 Skrevet 19. desember 2007 uff.. syns synd på deg. hva er det han forventer egentlig??? at du skal vente og vente,.. sorry og si det men det der hadde ikke jeg gidda...
Amanda- Skrevet 19. desember 2007 #5 Skrevet 19. desember 2007 det virker ikke som han vil gifte seg enda... man kan ikke påtvinge noen ett ekteskap. så da må jo du finne ut hva dine prioriteringer er... lykke til!=)
ennaH Skrevet 19. desember 2007 #6 Skrevet 19. desember 2007 Nei?!? Det er det rareste jeg har hørt. Fri likevel, da. Se om det får fart på han.
Elle melle deg fortelle Skrevet 19. desember 2007 #7 Skrevet 19. desember 2007 Det er sikkert litt sårt det der, men er jo ikke alle som skjønner helt vitsen med å gifte seg. Jeg har en samboer som er sånn. Jeg har jo som mange jenter sett for meg bryllup og hvit kjole og alt anna, men har slått meg til ro med at dette er hans ønske. Vi har det jo forsåvidt like bra om vi er gift eller ikke... Jeg har et håp om at det en dag kan bli giftermål, men går ikke rundt å tenker på det. Har dere snakket skikkelig om det da, slik at du vet hvorfor han ikke vil enda? Kanskje dere begge skjønner ting litt bedre hvis dere vet akkurat hva den andre føler om temaet? En ting er jeg sikker på og det er at han ikke er noe mindre glad i deg selv om han ikke er klar for å gifte seg:-)
Mamma Mirabell Skrevet 19. desember 2007 #8 Skrevet 19. desember 2007 kjære vene.. du kan da ikke tving en mann til å gifte seg.. han kan da være like glad i deg selv om han ikke frir vel.. bryllup koster ofte ganske mye oxo... hvorfor er det så mye bedre å være gift da.. nyt dagene du har med mannen din du...
Anonym bruker Skrevet 19. desember 2007 #9 Skrevet 19. desember 2007 Merklig fyr. Får 2 barn med deg, men er ikke sikker på at han vil leve livet med deg? Hva gjør han hvis du sier at nå skal vi gifte oss da? Flytter ut? Da er han jo ikke noe å ha uansett. Skal du gå der på gress til han får undersøkt om det er grønnere på andre siden av gjerdet og imellomtiden kan du godt få føde 2 barn til han. Hm. Får håpe han bare er engstelig for stor ståhei. Si at dere kan gjøre det i all stillhet hvis det er det som plager han. Hvis ikke virker det jo som du blir litt lurt. Han vet vel at dette er noe du ønsker deg veldig? Synes det å få barn sammen faktisk er en mer alvorlig ting enn å gifte seg jeg da, men han synes tydligvis ikke det.
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2007 #10 Skrevet 20. desember 2007 Jeg skjonner hva du mener HI. Jeg og min samboer har naa vaert sammen i 10,5 aar, og det var foerst etter 9 aar at han fridde. Det var en stund aa vente, og paa slutten maste jeg litt da.. Da hadde han allerede kjopt ring saa han lo bare av meg (innvendig), og syntes det var goey aa faa meg litt sur. Da han til slutt fridde gjorde han det riktignok med brask og bram :-). Men saa meldte lillegull sin ankomst, saa vi utsatte bryllupet litt. Naa etter fodselen har jeg vaert mye hormonell og sintere enn foer, og selv om vi planlegger bryllupet igjen saa er jeg redd for at han har ombestemt seg men planlegger aa gjennomfoere det likevel. slik er det vel med menn som ikke er flinke til aa si hvor glad de er i en. Man forblir alltid usikker.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå