Han har sagt at vikan begynne å prøve i Januar MEN......

[Stadig optimist :0)]

Har vært inne på disse sidene ofte, ikke skrevet så mange inleggg men har lest mange. Samboeren har sagt at vi kan begynne å prøve i JAnuar, men det har han sagt før!!! Er så redd for at han bytter mening. Tør ikke å glede meg liksom.......

[babysyk-med spire!]

Hei på deg har_lyst_på_baby_snart

Du får bare stole på at han fortsatt mener det.. du kan jo bare bruke det imot han! Min samboer sier at han KAAAANSKJE blir med om et år.... sukk.. hadde lyst til å beg over jul jeg, men neida.. Får nok bare smøre meg med tålmodighet.. 1 helt jævla år til..:/ jaja

 

har du spurt han nå i det siste da? januar nærmer jo seg med små skritt hihi HEEEELDIG!!

[Stadig optimist :0)]

Hei, jada har gjort det. Han sa at han fortsatt har lyst til å prøve i Januar. Men jeg prøver ikke å ha altfor store forhåpninger, i tilfelle han onbestemmer seg. Jeg håper jo på det beste. Han har alltid nesten fått utslett hvis jeg har sagt bokstaven B......

[babysyk-med spire!]

Høres ut som samboeren min.. blir hvit i trynet omtrent når vi snakker på baby. eller når JEG snakker om baby heter det LYKKE TIL! hold meg oppdatert da

[AO3]

Jeg vet, jeg vet! Jeg har det likedan. Først var det kanskje april, så ble det plutselig kanskje januar, og det var HAN som foreslå at jeg skulle begynne på folat i november - "for sikkerhet skyld". Jeg tror ikke helt han skjønner at det faktisk er en psykisk belastning for meg å ta BÅDE folat og p-piller uke etter uke etter uke...

 

Men likevel har han ikke helt bestemt seg for om vi faktisk SKAL prøve i januar, tror jeg. Jeg prøvde å ta det opp i går, men fikk ikke noe klart svar. "Vi får se" og et lurt smil?! Hva betyr det?!! Jeg TROR han blir med på det... Men samtidig er jeg så redd for at han skal ombestemme seg, slik at jeg blir kjempeskuffet, så jeg holder litt igjen.

 

Klart det, jeg har forståelse for at jeg tenker mye mer på dette enn ham, men likevel... Alt jeg ber om, er at jeg i alle fall forsøksmessig skal være i stand til å planlegge livet mitt litt. Jeg er så redd for en fryktelig nedtur i januar.

[Stadig optimist :0)]

Uff, jeg tror ikke de skjønner hvor viktig dette er for oss, er så forferdelig skuffende når de ombestemmer seg sånn hele tiden. Vet faktisk ikke hva jeg gjør hvis han forandrer mening igjen, da tror eg faktisk at jeg gir opp håpet om å få unger sammen med han. Det er bare det at en er så glad i disse guttene, er liksom ikke bare å gå ut av et forhold som har vart i fire år heller. Vi får leve med det. Skal holde dere oppdatert =)

[AO3]

Ja, vi får nok bare leve med det. Det hadde vært noe annet hvis det var snakk om at han ALDRI vil ha barn, men det er det jo absolutt ikke. Min samboer er veldig klar på at han ønsker å få barn sammen med meg, han også. Spørsmålet er bare NÅR. Så hva kan man gjøre? Vi elsker dem jo.

[babysyk-med spire!]

Mmm sant det.. så lenge de vet at de vil ha barn med oss, er det jo positivt. MEN veldig frustrerende å ikke når...:/ Sambo og jeg hadde en prat, og snakket nå om et år.... prøve i des neste år... Jeg begynte i ny jobb i høst, og har faktisk slått meg litt til ro med at det er vel kanskje greit å komme ordentlig i gang med jobben før dette skjer... Men dette kan fort snu.. Plutselig vil jeg ha NÅÅÅÅÅÅÅ! he he..

 

Men jeg har sagt at han får IKKE viljen sin om å vente til han er 30.. synes det er så teit prinsipp at jeg får helt dilla!!!

 

Hvis han ikke blir med på det om 9-12 mnd, så tror jeg at jeg tar sakene mine og forsvinner.... det er vel lettere sagt enn gjort.. etter 7 års forhold..