Har barnefar KRAV på overnatting??

[St.Sunniva]

Vet han har krav på samvær, men har han krav på overnatting??

 

Syntes ting er litt ustabilt ennå, så selv om han har hatt henne på 2 overnattinger, så vil jeg gjerne vente litt til...Kan jeg det? Han sier at han har krav på å ha henne på overnatting..

Barnet er 14 mnd

[Gjest]

Tja, han har vel ikke krav på noen ting..Barnet har krav på begge foreldrene, så sant ingen av de er et monster, men ut over det tror jeg ikke det er definert noe i loven.

Hva med å ta kontakt med kommunen for megling? Der møter dere noen med erfaring og som kan anbefale noe som passer til barnets alder (og foreldrenes modenhetsnivå...Man kan jo ikke sende barnet avgårde med noen som ikke feks kan ta vare på seg selv eller har en skikkelig boplass å ha ungen på)

[3 blå]

Barnet har krav på å bli kjent med faren sin, og synes du hun blir godt nok kjent med han med noen timer samvær på ettermiddagene? Er det du eller jenta di som synes samværet ikke er stabilt enda...? Reagerer hun på overnattingene?

Så lenge han er en oppegående fyr som vil det beste for jenta deres så synes jeg ikke du skal gjøre deg "vanskelig".

 

Det er ikke alltid lett for en mamma å sende avgårde lillejenta/gutten til pappa ei hel helg, men jeg tror ikke det vil bli bedre om du venter et halvt år allikevel. Gutten min har hatt fast samvær hos pappaen siden han var 10 mnd, overnatting annenhver helg. Og hvorfor skulle han ikke? Så lenge han kan sove hos mormor så kan han vel sove hos pappaen sin også...

 

[St.Sunniva]

Tja, han kan jo ta vare på seg selv, og har et greit sted å bo, men det er resten av "livet" hans jeg er usikker på.

Frem til nå har det vært preget av utroskap, festing og damer. Nå har han fått seg ny dame, og de har vært sammen 3 mnd. Vi har egentlig akkurat begynt med overnatting da han plutselig sa han hadde dame, og at de hadde vært sammen ca 2 mnd. Vesla hadde møtt dama hans en gang. Nå har han hatt overnattingssamvær 2 ganger, og allerede nå vil han da at dama og vesla skal sove der samtidig. Jeg mener selv at det er litt for tidlig, og at han da heller kan ha henne på dag-samvær de gangene det skulle slik at dama skal ligge der samtidig med vesla. Jeg vil at hun skal føle seg trygg på å være der før han tar inn dama også.

 

Etter hun har vært der har hun vært veldig urolig på nettene, men har gått over etter ett par dager. Hun har også nå i perioder våknet om nettene med noe jeg tror er mareritt/drømmer, og tenker jo litt på det også....at hun våkner og så er ikke mamma der liksom. Hun er jo vant til å ha meg der hele tiden, men vet jo ikke om hun merker noe til det.

[St.Sunniva]

han har forresten fast en ettermiddag i uka, og når jeg tenker på å droppe selve overnattingen, så har han henne fortsatt fra lørdag morgen til lørdag ettermiddag/kveld. Han kan jo få se henne så mye han vil i tillegg også egentlig, så lenge jeg er hjemme eller ikke har andre planer.

[mpmamman]

Så framt han oppfører seg når barnet er der så synes jeg ikke det skal ha noe å si om det er overnatting:)

 

Er jo akkurat like mye hans barn som ditt,hva om han hadde stillt seg skeptisk til at du skulle hatt barnet,vi må prøve og stille oss i pappan sin situasjon og...

[3 blå]

Om han har besøk av kjærsten sin samtidig som han har jenta, har du strengt tatt ikke noe med... Kjipt, men slik er det bare. Jeg tror heller ikke jenta tar noe skade av det, hun er litt over året og forstår nok ikke helt sammenhengen. Hadde vært anderledes om hun var 3-4 år og pappaen hadde ny dame hver helg...

 

Hun har bare vært der 2 ganger, og jeg tror faktisk ikke det blir bedre å begynne nattsamvær når hun er eldre. Min hadde en periode vanskelig med å få sove etter han kom fra pappahelg, men det går seg til. Vi må av og til slippe taket og stole på fedrene, de har tross alt vært med på å lage disse små gullene, og selv om vi er mamma, så klarer de små seg uten oss ei helg og to i mnd

 

Slapp heller av og nyt fridagene, nå må du lære deg å bli egoist og ikke tenke for mye

[meg & to små vampyrer]

Jeg syns du overdriver litt. Det er ikke DITT barn, men DERES barn. Så lenge han er en oppegående far som tar godt vare på deres barn skulle det bare mangl at han ikke har henne på overnatting og kanskje egentlig mer samvær enn så lite han får også.

 

Din datter må bli trygg på sin far, hun kan ikke alltid være avhengig av sin mor. Det er best om hun kan være trygg på dere begge. La henne få sjansen til det.

[St.Sunniva]

Jeg klarer rett og slett ikke nyte fridagene...Tenker på henne hele tiden.

Vet at barnefar stort sett bare er hos foreldrene sine, og jeg aner jo ikke hvor mye han egentlig har henne. Føler heller ikke at han har noe peil på hva han driver med.

Tanken med å vente med overnatting var bare til ting har gått seg til med han og henne...ikke vente i mange mnd til liksom. Når jeg kjenner fortiden hans såpass godt, så vil ikke jeg at vesla skal være nødt til å hilse på ei ny ei hvert halvår liksom....

Har egentlig ingen andre problem med verken dama hans (som jeg aldri har møtt) eller så mange andre ting, men akkurat dette vil jeg gjerne at han skal respektere at jeg føler. Det skal jo ikke være selve overnattingen som er det viktigste for han, men at han faktisk har samvær da..

Og han er jo ikke så vond å be om det dukker opp fester eller julebord, da er det foreldrene hans som må ta over med en gang....så noen ganger er iallefall det viktigere enn henne da tydeligvus

 

 

[meg & to små vampyrer]

Jeg syns det virker som du blander sammen egene følelser for barnets far og hvordan han lever og hensynet til barnets forhold til sin far.

 

Jeg syns dere burde gå til mekling for å få bestemt hva slags samvær dere skal, når, hvor, hvor mye osv.

 

Om du setter krav til far og det ene og det andre (noe jeg ikke tror du kan så lenge han tar vare på barnet) så må du forvente at han kan gjøre det samme til deg. Hva da om du plutselig får en kjærste, men det går ikke bra og du prøver lykken på nytt innen den magiske 6 mnds grensen?

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg syns du skal ta en tlf til fvk og helsestasjonen og se hva de mener om at barnet ditt blir urolig av overnattingen.

 

det er barnet ditt som skal ha samvær om hun får mareritt og vansklig med og sove av og sove over hos far så ville jeg ha ventet litt.

 

men at han har ny dame er ett fett. det er nok ikke det som er problemet. heller at alt er nytt og skummelt. kansje hun rett og slett ikke er trygg nok på far enda

[St.Sunniva]

Jeg har vel kanskje glemt å skrive at jeg og bf aldri har vært sammen, og at jeg iallefall IKKE har noen kjærlighetsfølelser for han. Jeg bryr meg ikke noe om at han har dame, men blir irritert over at han bare avfeier mine bekymringer uten å tenke over dem en gang.

Han har kommet og gått som han har villet, og kan iallefall ikke klage på for lite samvær, men når jeg da ber om en bitteliten "utsettelse" på EN ting, så blir jeg plutselig bitchen med en gang.

Som sagt, så kjenner jeg altfor godt til hans "bruk" av damer (siden jeg var en av dem).

Jeg vil bare at vesla skal være trygg og god, bli tatt godt vare på, og satt i første rekke (hviket jeg heller ikke føler at han gjør alltid, da han syntes det er så mye kulere med fester og damer enn datteren sin). Han bryter jo avtaler innimellom, og da blir jeg jo enda mer irritert selvfølgelig.

[meg & to små vampyrer]

Ja, som sagt, dere burde gå til noen som har erfaring med dette og kan hjelpe dere på en mest mulig nøytral måte. Da slipper du å føle deg som de slemme og så må dere begge forholde dere til resultatene. Lettere kanskje om noen andre bestemmer for dere i en vanskelig sak?

 

Uansett, lykke til:)

[St.Sunniva]

Hva kan de egentlig bestemme? Jeg ønsker jo ikke noe spesiellt utover en ettermiddag i uka og annenhver helg foreløpig.

Og hva skjer dersom han bryter avtaler??