Endringer i barneloven - delt omsorg?

[Anonym bruker]

Jeg har hørt at barneloven skal endres, og at det skal drøftes om delt omsorg/delt bosted skal bli hovedregel istedetfor annanhver helg og en dag i uka som det er nå, evnt. at det åpnes for at retten kan idømme delt bosted i barnefordelingssaker. Endringene skal være klare innen mai 2008. Tror dere det blir sånn? Jeg kan ikke se for meg hvordan det skal gå, det kan bli katastrofe for mange, alt etter hvordan samarbeid mellom foreldrene er, avstand mellom hjemmene, om barna må gå i 2 barnehager/2 skoler, Hvor like/forskjellige verdier, livssyn og tanker om oppdragelse foreldrene har, om begge foreldrene virkelig er skikket, og oppegående og omsorgsfulle... (det er nemlig ikke så lett å bevise for andre at en forelder ikke er som h*n gir seg ut for å være)

En annen ting er økonomi; Hva med en alenemor, uten utdannelse men i ferd med å ta utdannelse, som er avhengig av overgangsstønad for å klare seg og for å få seg en utdannelse, hva når mor da plutselig mister all stønad?

 

Noen synspunkter på dette? Tror dere det blir tvungen delt bosted?

[Anonym bruker]

Nei,det har jeg liten tro på gitt......Personlig er jeg 110% imot 50/50 fordeling

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg tror sjangsen for at delt omsorg blir nye vanlig samvær har synket drastisk etter at Karita gikk av.

om det blir slik blir det nok helt sikkert sånn som F2F ønsker at den som flytter ut av skolekretsen blir samværsforelder.

 

om loven blir åpnet for 50/50 deling i en rettsak så vil det nok bli langt flere rettsaker. men fagfolk er jo i mot det og sist gang det ble diskutert var det bare fremskritspartiet som stemte for.

 

hvordan de da skal gjøre det økonomisk vet jeg ikke. hva med de som ikke har råd til og bo i samme skolekrets osv.

 

det jeg egentlig venter spent på er hvordan det blir med aleneforeldre og flytting. kommer vi til og bli "fengslet" til den plassen vi bor på ved brudde til barnet flytter ut? i tilfellet må vi begyne og informere gravide om dette.

[Anonym bruker]

Ja, det med flytting er jo også et tema. For meg, og sikkert mange andre med, hadde det vært krise. Hva om, som du sier, en ikke har råd til å bo i samme skolekrets, og dermed er tvunget til å flytte? Hva om en har vært hjemmeværende mor, og ikke får jobb på stedet når en blir alene, og dermed er tvunget til å flytte? Eller om en ikke har nødvendig utdanning, eller om en har flyttet fra partnerern for å skåne både seg selv og barna mot en voldelig partner, for så skulle bli tvunget til å bo i nærheten og "dele"barna med den voldelige? ...Det er mange ting som må tas hensyn til her

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Jeg er imot tvungen 50/50-løsning! Det krever et godt samarbeide mellom foreldrene, og de må bo i nærheten av hverandre.

 

INGEN skal gå på 2 forskjellige skoler...har hørt rykter om at det finnes barn som gjør det, og hvis det er sant synes jeg det er helt forkastelig!

[:::) Frøken Velferdsrett]

jepp det finnes barn som går på 2 skoler og 2 barnehager. vår kjære karita B sa at dette kunne være en god løsning for noen barn for da fikk de møte foreldrene sinde likt. så hun ville ikke lage en lov som sa at barn hadde rett på og bare gå på en skole.....

 

 

heldigvis er vi kvit karita b

[Matja]

Jeg kan ikke tro at det finnes barn som går i to barnehager eller på to skoler. Det kan da ikke være til det beste for barnet, vel?

 

Men HVORFOR skal ikke far kunne ha 50%? Jeg jobber med barn med to bosteder, og de ser ikke ut til å ha tatt særlig skade av det. Faktisk er det verre med de som bare har en helg, for da blir det å bo hos mor og være på besøk hos far, og slik vil vi vel ikke ha det?

 

Jeg skjønner ikke at det er SÅ mange menn som forandrer seg så totalt etter at man får barn med dem at vi ikke kan overlate barnet deres til dem. Det er jo helt ufattelig! Og hvis man visste det fra før, så skjønner jeg ikke at det er så mange kvinner som har blitt lurt til sex, utnyttet, vært forelsket eller har hatt prevensjon som ikke virket.

 

Dette blir nok atter en gang tatt som kritikk, men jeg er faktisk enig med innlegget til Hannemor lenger nede her. Det er mange som ikke lar far delta, og når det er snakk om at "jeg klarer ikke å være fra lillemor så lenge", så blir jeg helt matt! Min svigerinne jobber på plattform og må være fra barna sine i 2 uker i slengen! Første gang hun reiste ut var sønnen deres 10 mnd! Sånn er livet for MANGE! Også fedre som jobber på sjøen (eller hvor som helst) som er borte fra barna sine i ukesvis i strekk. Sånn er livet! Og har man fått barn (sammen eller alene) så må man ta alt det det medfører.

 

Men det er jo min mening da, så det er bare å komme med sintingen deres, anonyme!

[:::) Frøken Velferdsrett]

så matja, hva mener du skal til for at 50/50 er en god løsning?

 

og det med at venninna de var borte fra sin sønn i to uker i slengen fra barnet var 10 måneder får hun stå for selv. at hun gjør det betyr ikke nødvenidg vis at det er det beste for barnet. tror du virkelig at dette er helt ok for barnet?

jeg forstå jo at noen må jobbe sånn men jeg forstår ikke hvorfor dette er et godt eksempel på noen måte.

 

nå vet jeg ikke hvordan jobb du har heller. men det fins fremdels ingen forskning som viser at 50/50 generelt er bedre. at det kan være riktig for noen barn er jeg helt med på. speislt i de tilfeller der foreldrene sammarbeider godt og bor i nærheten av verandre. og det er jo også loven helt åpen for.

 

men for de som krangler og aldri er enige, eller bor langt i fra værandre. hva med de barna? eller de små? hvordan skal vi ha et regelverk som beskytter de som er utsatt for og leve i en konstant krigsone best murlig?

for er det ikke de det er snakk om? de som har foreldre som sammarbeider de klarer jo som regel og komme til en løsning sammen for hva som er best for barnet. det er ikke de loven skal beskytte.

 

personlig er jeg ikke i mot 50/50, men jeg er i mot 50/50 ved dom og jeg er i mot delt omsorg som standar. fordi jeg tror at retferdig fordeling for foreldrene ikke nødvenig vis er det rette for barnet i saker der foreldrene trenger et rettsaparat for og bli enige.

 

men jeg er helt enig i at det helt sikkert ikke er så mange % fedre som er håpløse som det vi får intrykk av her. men det kan ha noe med at de som har komunikasjonen i orden og får ting til og fungere ikke trenger våre råd og derfor ser vi lite til dem.

[Matja]

Mortilgunnar!

Min bror sine barn er 17, 13 og 12, og er alle veldig oppegående, skoleflinke, musikalske, flinke sportslige, høflige og snille barn. Når min svigerinne er på jobb er hun borte i 2 uker, men hjemme 100% i 4 uker (før jobbet hun sånn at hun var ute 2 uker og hjemme 8 uker!), og jeg ser for meg at det er bedre enn feks min jobb hvor jeg kommer til å se min lille et par timer hver dag (jeg er ped.leder i barnehage).

Jeg syns det er ganske drøyt å si at det ikke er det beste for barnet å ha foreldre som jobber vekke. Tross alt er det ganske vanlig i landet vårt, spesielt hvis du bor langs kysten. Min far reiste til sjøs, og mamma var hjemme alene med 3 barn i over ett år av gangen før han kom hjem igjen. Det året jeg ble født begynte han å reise innenriks og var hjemme og på jobb annenhver dag. Brødrene mine er alle gifte, har gode utdannelser og jobber, hus, båt, hytte og har til sammen 8 flotte barn, mens jeg er familiens sorte får... Og at det har noe å si at pappa ikke var hjemme/var hjemme tviler jeg meeeget sterkt på!

 

De som krangler og aldri blir enige, hva krangler de om? Er det ikke voksne mennesker som må sette barnet sitt i sentrum?

Og viser forskning at 50-50 skader barn?

 

Jeg syns ikke noe skal dømmes når det gjelder barn, hverken 50-50 eller noe annet. Og jeg syns det er ganske beklagelig at mennesker ikke klarer å bli enige og skal krangle hele tiden! Jeg skjønner det bare ikke! Men det er nok helt sikkert fordi de jeg kjenner som er skilte, både foreldre i barnehagen og venner klarer å samarbeide helt fint. Jeg kjenner faktisk ingen som krangler, og det er ganske utrolig i min jobb med så mange ulike delinger. Men jeg ser at der barna er 50% hos hver fungerer ting mye bedre. Der far er inni bildet hver onsdag og annenvher helg er det faktisk veldig mye tull!

 

Det er klart at når man bor langt unna hverandre så må det gjøres spesielle avtaler. Da er det jo ikke bra for barnet å bo 50-50, pga skole og barnehage. Men da er det jo også veldig slitsomt å reise på besøk til pappa eller mamma annenhver helg også, for det er jo det det blir. Tenk å reise fra Oslo (bor ikke du i nærheten der?) til Bergen eller Trondheim annenhver helg! Hadde du ikke blitt sprø? Tenk tilbake til tenårene når det var fest akkurat den helgen du skulle til pappa, 50-60-100 mil unna. Sikkert ikke akkurat det du ville prioritere da?!

 

Når det gjelder "deling av barn", så er det vanskelig å si hva som er best for barnet. Men jeg vet at det å krangle bare er tull. Noen MÅ jo ta ansvar, svelge stolthet og kameler og gjøre det som er best vel?

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg forteller ikke de o barnehagen til småen om jeg og far kranlger eller ikke. heller ikke hvordan samvær vi har. det har de svert lite med. de ser jo når han henter men ut over det vet de ingen ting.

er det vanlig og opplyse barnehagen om det?

 

 

ja forskning viser at 50/50 ikke er bra i de tilfeller der foreldrene ikke er gode venner eller der barna er små. aller helst burde man vente til skole alder fikk jeg beskjed om på FVK. eller som han jeg ofte snakker med der sa så fint "det kan se ut som 40/60 går bra...." eller som han sa om 50/50 for barn under 3 år "ja det kan gå bra, det kan gå bra og la barnet vokse opp i en kosentrasjons leir men jeg ville ikke latt ungen min bo der forde" og han presiserte veldig nøye for oss at far minst må se sønnen 1 dag i uka det første leveåret for pga hukomelsen og tilknyttnigen..

 

er helt enig i at alle burde klare og komme over ens. men vi vet jo begge to at sånn er det ikke. da hadde det ikke vært rettsaker om barnefordeling. og forskning viser jo også at 50/50 ofte ikke roer konflinkten mellom foreldrene fordi de må ha mye mer med verandre og gjøre. jeg har tilgode og lese om en enste psykolog som mener at 50/50 ved dom er en god løsning.

 

barnepleier (jobber i barnevernet) og helsestøer i kommunen der jeg bor frarådet meg på det sterkeste og i det hele tatt tenke på 50/50. de mente det var mer stabilt med 1 hjem og 1 besøkshjem.

 

poenget mitt er ikke at 50/50 er en generelt dårlig løsning. kansje flere til og med burde prøve det. men om jeg hadde vert dommer i en rettsal hadde jeg aldri kunnet stå for og gi et barn 2 hjem der foreldrene må ta saken til retten for og bli enig.

bare fordi det er rettferdig for foreldrene.

 

når jeg tenkte på avstand tenkte jeg egntlig på foreldre som bodde så nerme at barnet fint kunne ha 1 skole og 1 barnehage med alikevel ikke får vert sammen klasse kameratene sine anden vær uke. kjenner noen som far bor ett sted og mor ett annet og mitt i mellom går barna på skole. ca 1 time mellom mor og far.... foreldrene syns det er en flott løsning. barna har jeg aldri spurt.

[Matja]

Jeg orker ikke å diskutere dette mer, jeg. Du har sikkert rett.

 

Men når det gjelder barnehagen, så har vi selvfølgelig ikke rett på å vite noe som helst, men hjelpe meg som det skinner igjennom. Det kommer feks også veldig mye frem på foreldresamtaler som jeg alltid har med begge foreldrene samtidig. Og hvis ikke de vil komme samtidig, ja da er det jo som regel en grunn til det. Alle burde tatt seg et år i barnehage egentlig. De hadde blitt skremt over hvor mye som kommer frem fra hjemmet ;-)

 

Dessuten er det faktisk mange (barneven, f2f og sånn) som mener at 50-50 er det beste. Men de mener jo også at homofile ikke bør få barn, så der har du den igjen.

 

Men nå skal jeg se film!

[Gjest]

Her kommer det ei med 50/50. :-)

Ungene er 2,5 og 5, og vi gjekk fra kvarandre i høst. For oss har det aldri vært snakk om noko anna enn 50/50 samvær. Ungene er like knytta til pappaen, som til meg.

Dei første mnd var begge ungene ganske urolige. Dei var slitne og sinna, og tok det ut over meg og pappaen. Har heile tida vært opne overfor barnehagen, for vi såg at dette rett og slett var ein prosess som dei måtte delta i. Dei har tøyd reglene litt for våre barn i denne tida, har gitt dei bedre tid og oppmerksomhet. Dei har fulgt godt med på humør og reaksjoner hos barna. Siden vi begge jobber fullt, har dei jo sett meir til ungene enn vi har...

Dei siste ukene har ting roa seg. Barna roer seg raskere etter "flytting". På humør og oppførsel ser me at dei snart er tilbake til normalen.

 

Eg og pappaen samarbeider veldig godt. Det er mange ting eg kunne ha laget bråk om, men eg synest ikkje det er verdt det. Ja, eg har svelgt mange kameler når det gjelder han, men eg ser at det er kun ungene som taper om det blir bråk.

 

Men sjøl om alt for oss er "rosenrødt", ser eg at det er noko me må ha i bakhodet heile tida. Det er ein jobb å ha eit slikt samvær, og det krever ganske mykje av foreldrene.

 

Eg kan ikkje tenka meg at det nokon gang vil bli tvungen 50/50. Til det er det for mange eksperter som er uenige. Barn er veldig sensitive, samtidig som dei har vansker for å uttrykka sine tanker og følelser. Å tvinge barn inn i 50/50 som ikkje fungerer, vil være barnemishandling...

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja det er sant. det skinner vel igjenom. selv om jeg stadig blir overasket over at far og jeg får skryt for godt samarbeid... hehe.. ikke det av vi har så fryktlig dårlig sammarbeid, men jeg vil ikke putte det i kattegorien bra heller ;-)

 

foreningen 2 foreldre og jeg er ikke så gode venner... hehe

 

barneven har jeg ikke hørt om en gang faktisk. link?

 

jeg jobbet faktisk i barnehage en gang i min ungdom. men jeg fikk ikke med meg noen ting. men nå tror virkelig ikke jeg at jeg var så veldig god barnehagetante heller... hehe.

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

der har du beskrevet det bra mymor :-)

 

to foreldre som er enige og sammarbeider og spiser kameler er flott!

[Anonym bruker]

I all min uvitenhet... hvorfor er det krav om bedre samarbeid med 50/50 enn ved "vanlig samvær"? Er det fordi far (det er jo som regel han som er samværsforelder) blander seg oppi avgjørelser ang skole o.l?

Jeg kan heller ikke skjønne at det er mer stress for et barn å dra en uke til hver enn å dra på "helgebesøk" annenhver helg, for ikke å snakke om annenhver onsdag i tillegg!!

 

Uansett har barn det best dersom foreldrene greier å samarbeide og være enige om samvær. Dessverre er det altfor ofte at mor er enig med seg selv om at 50/50 er en skikkelig dårlig idé. kanskje fordi støtteordningene går vekk da? Ikke vet jeg... Men jeg blir litt provosert av alle som tydeligvis mener at denne løsningen er så fæl. Jeg har ikke et eneste eksempel på at det er skadelig for ungene i min omgangskrets. Og det er jo en del med denne løsningen.

 

At man bor i samme skolekrets er en selvfølge. Et barn skal aldri trenge å gå på to skoler eller i to barnehager.

[Gjest]

Ved 50/50 samvær bør foreldrene kunne samarbeide på ein positiv måte. Rett og slett fordi dei har mykje meir kontakt enn "vanlig samvær". Barna får kvardagen sammen med pappaen og, og ikkje bare helgene (som ofte består av kos :-)). Det skal gis beskjeder om barnehage, selskap, fritidsaktiviteter, ting som har skjedd av smått og stort osv. Rutiner og regler bør være like, for ikkje å forvirre barna. Mine barn prøver seg gjerne med "vi får lov hos pappa", og da er det veldig greit å vite at det ikkje stemmer/ sende ein sms o.l.

Barna opplever jo også at foreldrene treffes kvar uke i forbindelse med henting/ levering, og det kan være "kritiske øyeblikk" for mange med dårligt forhold.

 

Er vel litt feil å sei at far "blander seg opp i ting". Han er jo faren, og har like stor rett som mor til å være med på avgjørelser. Eg snakker alltid med faren om både store og små avgjørelser. Alt fra kjøp av uteklær (som vi deler på), til kvar ungane skal gå på skule, kva aktiviteter dei får være med på etc.

[Matja]

Mortilgunnar!

Barnevern skulle det være! Hehe:) Men kanskje det hadde vært bra med noe som het Barneven? Da er det jo mange her inne som kunne bidratt... De er jo veldig barnevenner, men sjelden mannevenner ;-)

Vi får starte en sånn forening vi, tror jeg.

[:::) Frøken Velferdsrett]

barnevernet er ikke for 50/50 ved dom.

 

om man må velge mellom og være barnevenn og mannevenn så vet jeg hva jeg ville valgt og det med god samvitighet :-)