Hva om fedrene gir opp?

[Hannemor]

Mange fedre i dag gir bare opp å ha barna sine. Fordi det er vanskelig å få til samvær, eller avtaler med mor.

Er det det vi ønsker????

Om far vil, har normal oppførsel og ingenting anna enn våre egne følelser hindrer det, så gi far samvær. Mulighet til å bli kjent med eget barn. Utvid barnets nettverk. Og dere enslige mødre får hardt tiltrengt fri.

 

De fleste har barnevakt for barna, hos besteforeldre, med overnatting. Far er ikke andreledes. Bare at vi er mer skeptiske.

Jada, barnet er urolig den natta. Men det er det hos en bestemor også.

 

Barn i dag sliter med at de ikke har 2 foreldre. De sliter med konflikten som er mellom foreldre.

 

Vi som ikke kan levere barna til fedrene i en periode vil gjerne få det til. Vi strekker oss langt, for å hjelpe far og barn.

Mens dere som har fedre som kan ha dem, ønsker ikke selv at de skal ha dem.

 

Dette er ikke kritikk, men ment til ettertanke. Fordi samvær er stadig oppe her inne. Og da ikke som at far skal få ha barnet, men heller hvordan dere kan få hindret det.

[Anonym bruker]

for all del, bra innlegg, men det er faktisk MANge fedre som ikke egner seg til å ha barna sine aleine, faren til min sønn gjør ikke det. Jeg har medhold fra noe som heter Familieteamet i at barnefar har samvær hos meg. Han kommer nok ikke til å få med seg sønnen vår til seg før barnet er 2-3 år. Og dette KUN hvis han skjerper seg enormt. Hvis ikek får han vente til barnet kan uttrykke seg om hvordan helgen har vært.

Jeg skulle helt egoistisk ønske at faren til sønnen min ikke ville ha noe med han å gjøre.. Men det er mye min egen feil, da han ikke hadde vært her på 3,5 mnd i våres så kalte jeg inn til møte.. Og da lagde vi avtale. Jeg angrer på dette fordi han kommer stort sett når han skal, men han gjør nesten ikkeno, det er som å ha to barn i hus noen timer.. Og hvis han får nye beskjeder eller ideer eller slik så glemmer han de forrige :/

For sønnen min sin skyld så fortjener han en far....uansett hvor dårlig far han er. Det er opp til sønnen min å avgjøre når han er gammel nok til å se se og forstå dette selv.

[Hannemor]

Du er vel da blandt dem som har grunn til å hindre samvær. Men velger å kjempe for kontakt mellom far og barn

 

Det er akkurat det andre som setter alder, damer og andre rutiner, før ønske om virkelig å sette barnet først, burde sette pris på. At de faktisk kan gi barna en far. Uten å måte kjempe for det.

[Anonym bruker]

Jeg kjemper ikke så mye for å beholde kontakt mellom mini og barnefar lenger, det går stort sett av seg selv.. Jeg kommer ikke til å kjempe for det om det går skeis igjen. Jeg makter det ikke mer. Han har tappet så mye krefter ut av meg at jeg føler meg utslitt allerede før han kommer på samvær. Jeg gå rbare å håper at han skal la være å dukke opp på en del samvær igjen og så forsvinne ut av vårt liv. Sønnen min kan velge å ta kontakt når han blir eldre. Jeg er sliten.

Så håper han snart er lei av å leke pappa igjen.. En dag blir han det, og den dagen står kanskje gutten min å venter med sekken på ryggen og jeg må forklare at pappa ikke kommer likevel.. Fy som jeg gruer meg.. Og aldri vil jeg snakke dritt om gutten min sin far.. Iallefall ikke før han gjør som jeg gjorde til mamma. Jeg sa: "Mamma, nå gidder jeg ikk ehøre på det tullet der mer, pappa er ikke snill når han lyver hele tiden og snakker stygt om deg"

Hvis min sønn sier noe sånn så skal jeg nok la han snakke ut og støtte han og hjelpe han,men han har ingenting med mine problemer til faren hans å gjøre..

 

uff, dette ble mye rot, jeg har litt mye sinne å få ut...

 

Men du har rett, jeg er en av de som har grunn til å hindre samvær, men som har kjempet for kontakt mellom faren og barnet...

[Anonym bruker]

Jeg kjempet til jeg ikke klarte mer, syns det va sååå viktigt at snuppa skulle bli kjendt med pappaen sin... men nå gidder jeg ikke mer, 22desember er det et år siden vi sist så ham.

 

Kanskje kjempe stygt å si det men det driter jeg faktisk i akkuratt nå.... Hadde synest det va bedre om han va dø faktisk, da kunne jeg sagt noe sånn som at "pappa va glad i deg men desverre så døde han!" Mye verrefor henne å vite at han ikke bryr seg!!

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg tror faktisk aldri jeg noen gang har snakket med en mor som ønsker at far ikke skal stille opp, uten at det er tungtveiende grunner for det. av den typen at mor anser det som best for barnet og ikke få ha samvær med far.

 

jeg vet ikke helt hva du vil at vi skal tenke på. uannsett hvor vansklig far hadde vært hadde jeg ikke gitt opp og få møte barnet mitt. at enkelte fedre gjør det og peker på at mor er vanskelig får de ta på egen kappe. for det forstår jeg ingen ting av. vi har et loverk i norge som veldig sterkt støtter oppunder samvær. og om mor ikke følger dommen får man ta opp saken på nytt og på nytt til mor får bøter for vær gang hun ikke overholder sammvær.

 

motsatt derimot og få noen til og stille opp som ikke gjør det er mye vanskligere.

 

 

[Sabina og gjengen]

knallbra mortilgunnar:)

Vi må betale bøter dersom vi bryter avtaler og fedrene kan gjøre hva f*** de vil med avtaler... uten konsekvenser..

Vi vil ikke si til barna våre hvor sinte vi blir på fedrene deres, så derfor lar vi utløpet komme her på dib og da ser jeg jo faktisk nå at det er myyyye negativt om barnefedre, men hvor ellers skal vi få utløp og litt forståelse for vår frustrasjon som mange av oss deler?

 

btw, jeg er anonyme over her som svarte som nr 1 og 2 til...

[Gjest]

Jeg kommer aldri til å nekte bf til å ha henne, men nekter han å ha henne alene...

 

Dessverre ser det ut til her at bf ikke gidder å ta kontakt for å treffes, og da har ikke jeg lyst til å prøve hele tiden.

[Sabina og gjengen]

Samma som meg.. kommer heller aldri til å nekte bf å ha marken, men det å ha marken aleine må han vente leeenge med. Jeg bare håper han ike vi ha han mer snart... det sliter meg ut å måtte passe på konstant.. Er greit nok når jeg bare har marken her, men bf er omtrent helt ute av stand til å forstå hva som kan være farlig, følge enkle regler jeg har for mini osv...

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvor du har henvendt deg for dette familieteamet?

Jeg har fått beskjed fra FVK og barnevern om å kun la faren se barnet når jeg selv er til stede, men ingen vil støtte meg i noe mer enn det. Er liksom opp til meg selv å ordne opp:(

[Hannemor]

Men dere som svarer her nå er jo ikke i gruppen som bare ikke ønsker at barnet skal i det hele tatt være hos bf. Latså alle de som kommer med slikt om at de er for små når de er over 1 år. Osv.

 

Mange som spør her inne er mer opptatt av barnets alder, enn om det egentlig er noen grunn. Jeg har da hatt mine hos besteforeldre siden lenge før de er året, så hvorfor ikke hos faren.....

 

Og ja, jeg skjønner at dere blåser ut frustrasjon over fedre som ikke stiller opp eller som ikke klarer å ha barna sine. Er der selv med et av mine. Og det er en evig kamp. Men nå har jeg spurt for siste gang, han får komme selv heretter.

Men for meg så kan de ha dem om det er en liten ting som leggetid eller hva de får til middag

[Hannemor]

Familieteamet kan gå inn å undersøke mer. Føre samtaler og lage avtaler. VI har et slikt her hos oss også.

Men jeg syntes du har fått god støtte da. For om det ikke fungerer, og du ikke kan være sammen med barnefar, så har de egentlig sagt at far ikke kan ha barnet.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg ville ikke at småen skulle sove borte når han var baby. fordi jeg ønsker og gi han en så rolig start på livet som murlig. ville at han skulle vende seg til og sove i sin seng først, få ryttmen og tryggheten.

 

FVK var også helt enig i det. sist gang vi var der var når småen var litt over 1 år. da sa de at jo lenger vi ventet med fast overnatting jo bedre er det for han. han skal forsovit på sin første overnatting nå til helgen.

det blir rart men også veldig godt. gleder meg til og gjøre noe annet PS jeg er ikke her på lørdag :-). men nå har jeg ikke sendt småen bort til noen andre heller.

 

det må være lov og følge de anbefallingene som er satt opp om man er enig med de og mener de et til det beste for sitt barn uten at en er "papaphater" av den grunn.

 

jeg tror vi er utdelt med en porson ingstingter per baby. om babyen trenger masse ro forteller instingtene våres det og om barnet ikke har dette behovet så reagerer vi ikke på tanken med og la barnet sove borte.

 

forsovit har jeg opplevd masse i livet som jeg ikke direkte har tatt skade av uten at jeg ønsker at andre skal oppleve det samme. så hvordan skal vi måle det? hva som er rett og galt i disse spørsmålene?

 

om alt inni deg forteller at en ting er feil så er den som oftest det ;-)

[Anonym bruker]

Det er nok ikke så enkelt at jeg bare kan nekte. Hva FVK sier og mener er jo ingen rettskraftig dom.Jeg kan ikke nekte for da kan jeg bli beskyldt for sabotasje. Barnevern stiller heller ikke opp den dagen faren krever mer og det kanskje blir rettsak. De skiller sterkt mellom barneloven og barnevernloven. Har vært alene hos FVK og venter bare på stormen. De mente jeg ikke burde innkalle han da det vil føre til at han krever avtaler,- altså at han får innkalle om han ønsker mer samvær.

Må si at jeg syns ikke det er mye til støtte.

Barnevernet sier at jeg ikke må sende barnet til far om jeg mener det er i fare der. Samtidig sier de at det i verste fall kan føre til å bli ansett som sabotasje og at jeg kan miste omsorgen.

[Gjest]

Eg skjønner dette innlegget godt eg, men eg veit også om mødre som saboterer samvær og da. Kjenner menn som nesten aldri ser barna sine, fordi det ikkje passer mor...

[mummimammo gleder seg til jul]

applaus applaus..

 

synes det er så mange her inne som driver å vil holde barna borte fra faren fordi de mener han er uskikket, eller fordi han har ny kjæreste, eller fordi han tar tre øl etter ungene har lagt seg osv. de er fedre, å la de få muligheten til det, tiden løper så fort:)

[Gjest]

mummimammo, det er ikke folk som vil ha barna borte fra fedrene grunnet disse påstandene. Ja, det har vært diskutert, men INGEN har sagt at de ikke vil at faren skal ha barna. Dette er saker der de har trengt råd, og som enkelte legger for mye i.

 

Som meg feks, som lurte på om jeg burde la faren trille tur alene med barnet mitt sammen med dama. Jeg mente aldri at jeg nektet han å være sammen med barnet mitt, det var at de var alene. På samme måte skjønner jeg hun som reagerte på at bf hadde drukket øl under samvær, spesielt når han ikke hadde gitt beskjed om dette. Jeg mener at hvis det skal drikkes, så bør man "alliere" seg med noen, dersom noe går galt. Og det var sikkert det hun som startet tråden også mente.

 

Det er ytterst få som vil at faren skal holde seg unna barnet for godt, og det bør vi klare å lese gjennom linjene. Mange innlegg er skrevet i affekt, og da kan det være at vi sier ting som vi ikke mener der og da.

 

Hvis man mener at faren er uskikket, så må man vel få lov til å si det? Det er tross alt fedre som er uskikket, og dessverre er det slik at man da ikke kan nekte samvær (står det om i en annen tråd her).

 

Jeg er på en måte enig i hovedinnlegg og deg mummimammo, men dere tar også feil. det handler om å lese gjennom linjene, og siden at dere da tydeligvis har "perfekte" fedre, så bør dere forstå at vi som ikke har det, har behov for å blåse ut. Det er ikke alt vi mener!

 

Derfor la de som har lyst å holde fedrene unna barna få lov til å mene det, når de skriver det. De har dessverre ingen rettigheter til det, og det meste blir bedre når man sover på ting.

 

Jeg kjenner jeg blir litt provosert. Det virker som dere ikke klarer å sette dere inn i andres situasjon.

 

 

[Hannemor]

Hvem har sagt at jeg har perfekte fedre til mine barn? Da har du jammen ikke lest hva jeg har skrevet

 

Far 1: Vet ikke hvordan han skal oppdra tenåringer. Mangler forståelse og grunnleggende innsikt. Handler egoistisk og barnslig. Men jeg ville aldri hindret han i å ha samvær. Han har hatt utvidet i de 9 årene som har gått.

 

Far 2: Alkoholproblem, aggresiv og litt til. Han kan ha utvidet, så fort han er på beina. Pr nå kan han ha sønnen på dagsamvær. Og jeg maser hver gang han skal ha sønnen, fordi barnet trenger den dagen.

 

Hadde det vært tur med far og ny dame, så hadde jeg kanskje sagt til far at det var litt tidlig, men han om det.

Og litt alkohol mens barna sover, har ikke skadet barnet. Om det skjer noe så tror jeg nok fedre er like oppgående som oss mødre.

 

Jeg har faktisk BV sin støtte i å stoppe samvær. Men far har uansett sin fulle rett til å gå til sak. Det er 2 forskjellige regelverk.

[xfiles]

Det varmer mitt hjærte å lese ditt innlegg, å se at det finnes damer med litt innsikt å forståelse. jeg har kjempet i 10 år for å få låv til å ha regelmessig sammvær med min sønn, jeg har vært 22 ganger til mekling, 8 retsmøter/saker å ett helt lass med add papirer å avtaler som samtlige har blitt brutt av mor. det hele startet med at min sønn ikke ville hjem til mor. så ståppet hun sammværene i 6 måneder. etter dette ville ikke min sønn til meg i følge mor, så hun nektet all kontakt til det var avdekket var som var grunnen til hannes vegring mot å dra til meg. dette skjedde 4 ganger til på samme viset Bare med forskjellige grunner. i ett rets møte hevdet hun at gutten var utsatt for seksuelle overgrep, så det ble oppnevnt en skakyndig i saken. etter mors ønske. etter mye granskning konkluderte den sakkyndige med at gutten hadde det meget bra under sammvær å slik mor handlet situvasjonen hvar direkte skadelig for gutten. jeg fikk da sammvær med gutten under tilsyn av mors veninner, dette skulle være en tilvennings fase som pågikk gjennom tre måneder, hvær helg altså. da dette hvar gjort fikk jeg ha vanlig sammvær. dette fungerte noen måneder og så stoppet hun alt på nytt igjen. jeg orket da ikke mere, så det var egentlig like greit. men så to år etter dette så får jeg besøk av politiet på min arbeids plass å blir lagt i gjærn, hjemme var det full ransaking av mitt hus. så bar det rett i varetekt med meg, å i av hør med min sammboer. så ble det tatt ut tiltale å rettssak. Hun hadde annmelt meg for seksuelle overgrep mot min sønn. hun forlangte en oppreisning for gutten på en milion kroner, samt en straff for meg på 3 år. slutten på denne saken ble at jeg ble frikjent på alle tiltalepunkter, fra en enstemmig rett. uansett hilke rettigheter jeg mulgens kunne ha så tørr jeg ikke ha min egen sønn, å med tanke på hans vellvære så får det bare være slik det er blitt

 

Hva er det som er galt i sammfunnet når noen kan utsette sitt eget barn for alle disse tingene, det viser hvor langt noen er villig til å gå for å ramme den ene parten, å jeg vet jeg ikke er alene,

 

Men det som skremmer aller mest med dette er at de som jobber med slike ting ikke klarer å se at det er noe som ikke stemmer, når en sak har pågått i over ti år. jeg har ikke på alle disse år blitt kontaket en gang av hverken barne værnet, eller ppt, eller bupp, eller skole. vi har delt foreldre rett, men det ser ut for meg at det er ingen lover som gjelder i min sak

 

men det kan fan meg være det samme for nå driter jeg i hele dritten. men hun oppnådde det som hun var ute etter. MITT LIV ER ØDELAGT: ØDELAGT ØDELAGT: ØDELAGT:ØDELAGT:ØDELAGT