Plutseliten :) Skrevet 18. desember 2007 #1 Skrevet 18. desember 2007 blir ikke barna våre for store til å lage ting til mammaene sine selv om de blir 16 år Datteren min kom hjem fra skolen nå...de hadde hatt juleverksted. Og hun dro opp fra bagen sin,rødkinnet og med strålende øyne." Se hva jeg har laget til deg mamma" Den nydeligste engelen,laget av små hvite og sølv perler,tredd på en tynn ståltråd. "Til å henge på juletreet" 4 trefjøler med trekniver til...skåret ut og pusset såå fint. "De er til brød og smør" Og 2 duftende honninglys,bundet inn i rød silkebånd ) Javisst er jeg heldig,lille store skjønne tulla mi! Jeg måtte gråte litt,og er så glad det ikke er slutt på disse små oppmerksomhetene...og så spent på å gi til mamman sin
Attpåklatten :-)™ Skrevet 18. desember 2007 #2 Skrevet 18. desember 2007 Åh.....så nydelig da!!!! Javisst er de små piker når det kommer til stykket:-)) Forstår godt at tårene trillet:-)
Karomamma Skrevet 18. desember 2007 #3 Skrevet 18. desember 2007 Så koselig!! Vi er jo ikke kommet riktig så langt "oppi årene" ennå, men gleder oss i hvert fall til å se årets overraskelse fra barnehagen. I fjor fikk vi en hemmelig pakke til mamma og pappa fra Karosnuppa som MÅTTE spares til julaften.... Det var to fine kaffekrus med lekre tegninger på (smelt, smelt), he he... Da vi skulle rydde huset etter mormor og morfar for noen år tilbake, fant jeg en del av min egenmekkede julepynt. Tenk dere å få juleting først fra 6 barn etter tur og så hvert eneste år fremover fra barnebarn og oldebarn. Det er 10 år mellom tanten min og meg og 5 år mellom yngste barnebarnet og eldste oldebarnet. Blir flott julepynt hver eneste jul da, gitt. En fin samling gjennom 50 år, he he... Men gurimalla så kry jeg var for å gi bort, husker det veldig godt!! Å, som jeg gleder meg til jul
Sivalur Skrevet 19. desember 2007 #4 Skrevet 19. desember 2007 *snufs* Ble helt rørt nå jeg, når jeg leser om dere som har litt større barn og hva de finner på. Tenker tilbake på når jeg selv var 16. Ville gjerne lage ting og gi ting, men det ble aldri satt noe særlig pris på. Skjønner jo nå i voksen alder at det ble satt pris på og at foreldrene mine var stolte av meg (tror jeg hvertfall) men de sa det aldri den gangen. Aldri noe ros å få. Sliter fortsatt med det idag, har veldig dårlig selvtillit. Så, min unge skal få så mye ros og skryt og positiv oppmerksomhet som jeg bare makter å gi han. Og når han for første (og andre, tredje osv!) gang kommer hjem med noe han har laget i barnehagen, så skal det stilles ut på hedersplass i stuen. Gleder meg til den dagen!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå