ÅÅååå, jeg blir så frustrert!!

[Anonym bruker]

Så fryktelig mange jenter jeg kjenner klager i hytt og pine om hvor udugelig mennene deres er -at de ikke klarer ditt og ikke klarer datt. Innimellom føles det sånn at de står på sidelinjen og bare venter på at mennene ders skal feile slik at de kan si "jammen, jeg sa jo DET!".

 

Det er så vanvittig lite initiativ hos mange jenter jeg kjenner og så er det nesten så de gosser seg når det går dritt. Det er jo ikke deres ansvar -det er mennenes sitt!?

Dette er oppegående mennesker som er enige i at likestilling går for at alle skal ha mulighetene til å gjøre det som er rett -for seg og sine- uavhengi av kjønn, rase osv. Men når det kommer til småbarnsmødre og husarbeidefordeling, økonomi osv., så er det som å gå 50 år tilbake i tid!!??

 

Snakket akkurat med ei venninne som gikk hjemme og frøys, fordi mannen henes hadde insistert på at en fyringsform var riktig. Dette innebærer at man fyrer hver fjerde time -som for meg virker utollererbart, men for de var en økonomisk bra løsning. Hun var i utgangspunktet uenig, men sa det var greit. Når hun hørte hvordan det skulle gjennomføres (fyre hver fjerde time ute i garasjen!?), sa hun det var greit, når det var snakk om at man skulle våkne hver morgen med 10 grader i huset var det greit....Men NÅ?? Hun er totalt på høgget og syntes mannen sin er helt urimelig som mener de skal leve sånn??

Og det sier hun til alle som gidder å høre på henne! Jeg spurte om hun ikke bare kunne kjøpe en vifteovn, men NEI, hvorfor skulle hun det?? Det var jo han som hadde insistert på den varmen! Ohh..jesus!

 

Dette er ET eksempel på hvordan mange av mennene til mine venninner har det -gravide og ikke!

 

Jeg får så vondt av de, jeg -guttene altså....

Gi de -kjærester,sønner, kompiser, fedre og alle av det "sterke" kjønn en massiv kos, for det er ikke barebare å leve med "disse kvinnfolka" alltid :-D

 

 

[Anonym bruker]

Ingen som¨er enig??

[Anonym bruker]

Ha ha kjenner til en del av de, ja! ;-)

 

[kokosyklus]

Jo, jeg er enig!!!!!!

 

Har tenkt tanken mange ganger.

Venninna mi sørget for å ende opp med å gjøre alt husarbeidet selv fordi hun pirket på samboerens måte å gjøre det på. Hvis han støvsugde fikk hankritikk for å ikke gjøre det bra nok...

vasket han opp skylte han ikke godt nok...

hang han opp klær måtte hun rette på de etterpå...

laget han mat sølte han for mye..

- og dette fikk han så klart høre HVER gang.

Så klaget hun over at han ikke gadd å gjøre noenting hjemme og at hun måtte gjøre lat. Da da jeg bare at det er hennes egen feil som ikke kan forstå at hennes måte ikke alltid er den eneste riktige. Og hva så om det ligger igjen bittelitt støv under sofaen akuratt den dagenhan støvsugde???

 

Hun pakket tom bagen hans en gang vis kulle på fjelltur alle sammen og ble helt forferdet over at jeg ikke gjorde det samme. Hun: Hva om han glemmer noe????

Hva så? Han har vært på fjellturer før han møtte meg, så han kan vel pakke seg en bag med klær? jeg bestemmer ikke hva hans kal ha med seg på fjellet.

 

Jeg blir så oppgitt over alle damer som skal gjøre alle huslige ting på SIN måte. Vi er to mennesker i dette huset og begge har sin måte å gjøre ting på. Så lenge han ikke vasker do før han vasker resten av huset med samme kluten kan han gjøre akuratt som han vil for min del.

Vi har fordelt slik at mannen min har ansvar for oppvasken og jeg for klesvasken, resten tar vi sammen hver torsdag. det funker dritbra og han tar oppvasken når han føler for det, ikke når jeg føler at oppvasken skal tas. Det blir gjort i løpet av dagen selv om jeg ikke blander meg i det.

 

Synes det er lettere å finne en løsning som funker for begge partene i fht husarbeid enn å ende opp med å være sur og måtte gjøre alt selv..

[Anonym bruker]

Jepp, vi og er rimelig enig i fordelingen her i huset :-). Vi HATER husarbeid begge to og derfor samarbeider vi :-).

Huff, blir ogsåoppgitt av disse venninnene mine som sutrer over mennene sine -de er jo sammen med de! Skjønner de ikke at ed å slenge dritt om de, reflekterer det bare dårlig på de selv??!

[kokosyklus]

I begynnelsen gjorde jeg alt. Han satt foran pc mens jeg vasket, støvsugde, vasket opp, etc. Han tilbød ikke å hjelpe eller noe. Som om jeg var moren hans( hun har så klart alltid gjort alt for guttene sine).

 

Så en dag forklarte jeg han at hvis vi skal planlegge et liv sammen er vi nødt til å dele på alt fordi jeg HATER å gjøre dette like mye som du. Det er to som bor her, vi må finne en måte å gjøre dette sammen på. Så spurte jeg han hvordan han ville løse det. Da kom han opp med den fantastsike ideen at siden han hater å vaske klær og jeg hater oppvasken, tok vi hver vår bør der. Så fant vi ut at resten av huset tar vi sammen. Så har det etterhvert blitt sånn at en vasker badet og en annen stuen. Så støvsuger som regel han fordi han vet at jeg hater det. Så vasker jeg gulvene fordi jeg vet at han hater det.

 

Hater hater hater, det er det jeg kan si om husarbeid altså!

 

Har jeg fri en dag kan det være at jeg finner ut at jeg skal ta hele husarbeidet på dagtid slik at vi kan slappe av på kvelden. Da gjør jeg hele jobben eller så mye jeg gidder med glede, uten å være sur på han fordi jeg alltid må gjøre det. Når han kommer hjem blir han superglad og takknemlig. Dette er ikke noe han tar for gitt lenger, det er jeg så glad for.

 

Leser om noen her inne som har menn som mener at så lenge man er gravid og sykemeldt bør man iallefall kunne holde huset rent og ryddig og helst ta storvasken før jul. Mannen min blir oppgitt hvis han hører jeg har vasket og ryddet og er mer opptatt av at jeg skal gjøre morsomme eller koselige ting på dagen, så kan vi ta alt det kjipe sammen når han er hjemme.

 

Han er fantastsik, men jeg er sikker på at det ikke hadde vært slik hvis vi ikke hadde startet tidlig med dette samarbeidet.

Høres ut som jeg mener at man skal oppdra mennen våre. det handler ikke om det, men om å finne en måte å samarbeide på. Veldig ofte virker det som om mødrene har gjort så mye for guttene sine at guttene ikke aner noenting når de skal bo for seg selv.

 

Og...." heller litt støv i krokene enn et rent helvete..."