Å få kalde føtter

[Chezka]

Vi bestemte oss for å begynne prøvingen i august etter at mannen min lenge har hatt barneønske. Jeg var i begynnelsen av forholdet vårt helt imot å få flere barn, jeg er tross alt 39 år! Men han fikk overtalt meg til slutt, og jeg har disse månedene vært nesten like ivrig som han.

 

Nå er vi altså i 5. pp, og nå i det siste har jeg begynt å tenke på alle bakdelene med graviditet og det å ha barn igjen. Jeg husker jo veldig godt hvor sliten jeg var, ikke få sove nok og slike ting. Jeg tenker mer og mer på hvor lettvint og godt vi egentlig har det med voksne barn som ikke lenger bor hjemme, økonomi, tid og mulighet til å gjøre det vi ønsker osv.

 

Men jeg føler at dette kan jeg ikke si til mannen min. Han kommer til å bli kjempeskuffet hvis jeg nå ombestemmer meg. Jeg har IKM ca 22.- 23. desember, og nå er det sånn at jeg bare går rundt og håper at TR kommer!!

 

Jeg har sjekket livmortappen for å se om den snart er i mens-modus, men nå er den knallhard og slik har jeg aldri kjent før. Skulle ikke forundre meg om jeg er gravid akkurat nå når jeg har slike tanker... *SUKK*

 

Er det noen av dere som har opplevd å gå fra å ønske å bli gravid til å ikke ville i det hele tatt? Hva om jeg er gravid nå da?? Får nesten litt panikk her....