Gå til innhold

Er jeg heeeelt på jordet?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Igår kranglet jeg med mannen min om en teit bagatell, er så lei av disse hormonene nå at jeg tror jeg kreperer. Er heldigvis bare tre uker igjen.

 

Ble sur som en gal fordi han klarte å lire av seg en frase som han sa bare var tull etterpå, men likevel. Går det ikke an å tenke litt på hva man sier og ligge litt lavt.

 

Andre som også har "morsomme" menn?

Videoannonse
Annonse
Gjest VerdensHeldigsteMamma
Skrevet

Tell me about it....i forigårs gikk jeg til fullt angrep på mannen min fordi han kom med en kommentar om ei ytterdør(!) jeg likte....gosh - snakk om å ha lav terskel, det skulle liksom ikke mer til! Men nå har han begynt å passe munnen sin litt bedre - han ligger lavt som du sier=) Syns litt synd på disse mennene våre, jeg....

Skrevet

Hehe ja det må jeg si meg enig i... Men de burde jo vite bedre nå etter 37 uker med dansende hormoner:)

 

Ytterdører er jo særdeles viktig det da!

 

Også kan jeg bli skikkelig lei meg fordi han ikke er tankeleser noen ganger. Han bør jo vite når jeg klør på ryggen mener jeg.... Herregud, gleder meg til å bli normal igjen!

Skrevet

Ja hormoner er dritt gøy! Jeg våknet på morran i dag, sur som en padde!! Fordi jeg hadde på følelsen at mannen min ikke kom til å tilby seg å kjøre sønnen min i bhg !!!!! Men stakkars, det gjorde han jo :-) Er det mulig sier jeg bare... 3 dager igjen, å beg å bli utålmodig nå!!!

Skrevet

hahahaha gjett om jeg har en "morsom" kjæreste, og jeg som er så flink til å styre tempramanget mitt...

han tok på rompa mi og sa: stram den. og jeg klikka og mente han sa dte fordi han ville jeg skulle trene den fordi den var for slapp osv osv og klikka skikkelig. og var ikke det han mente hehe. og da visste jeg engang ikke at jeg var gravid. huff... og det komiske var at han sa (etter vi ble venner igjen): "tenk hvor sur du blir når du blir gravid om du klikker så heftig nå. da må jeg nok flytte til afrika for at forholdet skal holde" haha

Skrevet

Det slår uansett ikke det jeg gjorde.. Hehehehehehehehe!

Jeg hadde laget sånne sjokoladerisboller.. Bare for å oppdage at jeg ikke hadde noen kakeboks,eller noe sted å putte dem.. Fant ut at jeg ble nødt for å kaste dem,de kunne jo ikke ligge på kjøkkenbordet i alle evighet.. Jeg ba sambo kaste dem. Og da han gjorde det blei jeg kjempelei meg og grein i 2 timer.. Fordi han var så utakknemmelig å kastet noe jeg hadde brukt tid på å lage til han.. Hihi

Skrevet

Haha, det er helt syyykt assa! Godt at det ikke bare er meg! Føler meg som verdens verste bitch for tiden. Og hvorfor er det helt umulig å kontrollere? Svinger mellom happy, sint og grineferdig! ¨

 

Eks om mannen min ikke sier at maten var god, så antar jeg automatisk at den ikke var det, og selvfølgelig må jeg jo kommentere det, eller være litt sur en periode for det for så å dra det opp ved en senere anledning...

 

 

Skrevet

Mimicik Ikke for å ta mote i fra deg,men hormonene stabiliserer seg ikke etter at en har født. Regner med at du skal føde om ca tre uker,siden du sier at du bare har tre uker igjen,det kan gå opp til et år,før kroppen og hormonene blir sitt normale jeg igjen.

 

Tenkte jeg ville si dette,slik at du ikke blir lei deg når du merker at du ikke er helt deg selv,etter at du har født.

 

Lykke til videre

Skrevet

Akk ja, hormonell.. er bare i uke 17, men kjenner til probelmet allerede... Sliter med ekstrem svangerskapskvalme, og var ganske så uggen i går og fortalte det til mannen... så presterte han å spørre meg 2 min etter om jeg kunne gå å lufte hunden... grrrrrr, forstår jo for fanden ingenting den mannen.. skjønner han ikke at så snart jeg reiser meg opp, så kommer oppkastet hakk i hæl.....

Skrevet

mamma tiL 1stor,1Liten+1spire

Joda jeg er sånn forholdsvis klar over at det henger i en stund. Må vel kanskje bare leve med det... Men det har jo blitt bedre etterhvert da, og man kan kanskje lære å kontrollere det litt. Skal jeg følge moren min så får jeg depresjoner innimellom sånn helt opp til et år etter fødsel. Hva man må gjennom for å skape disse fantastiske små da:)

Det er vel uansett verdt det når alt kommer til alt tenker jeg;)

Skrevet

Hekt sant det du sier der Mimicik ,det er verdt det og det blir jo bedre med tiden også.

Skrevet

Ja det er jo en trøst. Får prøve å formidle dette til stakkars mann også.. De må jo gå på nåler stakkar. Også så dårlige menn er til å lese tanker i utgangspunktet:)

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...