->>-

[Gjest]

Siden dere er sånn internasjonale, har dere lest Dr Seuss for ungene?

[Gjest -<<-]

I do not like them here or there, I do not like them anywhere, I do not like green eggs and ham, I do not like them Sam-I-am ...

 

Det er nok en obligatorisk del av den amerikanske kulturen. På lik linje med the Wizard of Oz, som forøvrig er kjedeligere enn kjedeligst (og takke seg til Flåklypa).

[Gjest]

Dr Seuss er så bra. Det blir spedere her til lands på akkurat den typen. Jeg hadde en kollega jeg alltid tenkte på som Yertl the Turtle - "I'm Yertl the Turtle, oh marvellous me, for I am the king of all that I see." Andre Bjerke gir ikke helt det samme.

[Gjest -<<-]

Engelsk er et bedre språk enn norsk, selv om globalengelsken stjeler mye av variasjonen. Norsk har selvsagt også sine gode sider, men jeg holder en knapp på Shakespeare og kompiser.

 

Og så svensk da.

[Patetica fåkksi]

Mas vale solo que mal acompañado.

[Gjest -<<-]

Hvem er det dårlige selskapet?

[Patetica fåkksi]

Det er veldig mange som er daarlig selskap. Og det klinger bedre paa spansk. Rim, liksom.

 

Naar man snakker om kongen av Roma dukker han opp i dören!

 

Ikke like lystig og fjongt det heller.

[Gjest -<<-]

Spansk er bra til litt strenge greier. Det og latin og italiensk. Kirkespråk og inkvisisjonen og dystre spådommer og slikt. =)

[Patetica fåkksi]

Spansk er bra naar man veiver med armene.

 

Latin blir komedie naar det utföres av amerikanske skuespillere. Höres ut som de snakker baklengs. Meeeemmm shmm shmm, oooo, mhhkk!

[Gjest -<<-]

Da er det godt de kan ordne opp i språkvanskene ved å snakke engelsk med rar aksent i stedet. Jeg kan på det sterkeste anbefale spillefilmen Romero fra 1989, hvor en bunch amerikanere løper rundt og spiller salvadoreños. Siden handlingen foregår i El Salvador er det jo den naturligste ting av verden at alle involverte skal snakke gebrokkent amerikansk.

[Gjest]

Avkommet her i huset anbefaler også Beowulf-filmatiseringen i så måte - de som snakker "dansk" er visstnok ubetalelige.