Har du et godt forhold til foreldrene dine?

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Tenker mye på det at vi snart skal bli foreldre - det er både spennende, rart, skummelt og fint at jeg snart er noen sin mamma! Dette bringer jo tankene til mine egne foreldre, og hvilket forhold jeg har til dem. Hva vil jeg ta med meg fra dem, hva vil jeg absolutt unngå, hva kan forbedres osv....

 

Mammaen min er verdens beste, hun var alltid tilstede og 100% MAMMA. Pga henne kan jeg si at jeg hadde verdens herligste, tryggeste barndom. Vi har et godt, nært og åpent forhold i dag også=) Da hun skilte seg fra pappa for fire år siden vokste vi enda nærmere, og jeg må si at jeg bare digger den dama!

 

Pappa derimot er i andre enden av skalaen....vi har aldri hatt et godt forhold, og jeg syns basically at han er en egosentrert dust. Ikke en god far! Aldri tilstede, han prioriterte konsekvent bort familien. Vi har alle prøvd å snakke med ham, men det nytter ikke. I hans univers er det bare en person; han selv.

 

Min store skrekk er å bli som pappa. Men det kommer jo ikke til å skje, jeg er nok allerede mer glad i mitt ufødte barn enn han er i meg og søsknene mine. Men likevel....tankene begynner å surre hit og dit i disse høygravide tider. Alt jeg vet er at jeg vil være en god mor!! Men hvordan gjør man det da?

 

Flere som har reflektert over foreldrene sine nå som de selv skal bli mamma??

[loppelaura]

Jeg har et tett og godt forhold til mine foreldre, de er ikke skilt. Både mor og far er ærlige, rettferdige,morsomme, omsorgsfulle, men de er også veldig forskjellige. Min mor har en psyke som er som en klippe, hun dukker aldri under, klager aldri og klarer det utrolige. min far er litt mer sånn som trenger støtte fra mor i tunge tider, det er nok bla derfor de holder sammen. de har begge vert noe strenge(kanskje far mer enn mor) men de har gitt meg enormt mye frihet, og lært meg at problemer er til for å løses og at noen ganger må de løses på måter en aldri før har løst dem på og evt aldri gjør igjen.

 

Vi har en datter på snart 4, og venter en til, noen ganger tenker jeg både positive og litt negativt ting om mine foreldre, men det er naturlig, de himler sikkert med øynene av meg også iblandt :-)

 

jeg tror du blir en omsorgsfull og trykk mamma, det er du selv som bestemmer hvordan du vil være og du/dere som setter "standaren"!

[Gjest]

Jeg har alltid vært en skikkelig pappa jente. Hadde verdens snilleste og fantastiske pappa. Han var den trygge klippen i livet mitt som jeg alltid kunne komme til. Desverre døde han av kreft for noen år siden, og da sto jeg helt alene på egne ben. Syens det er utrolig vondt å tenke på at den lille i magen ikke kommer til å kjenne den personen som har betydd mest i livet mitt hittil.

 

Moren min derimot har jeg er litt mere anstrengt forhold til. Hun har nerveproblemer og har en relativt høyt inntak av alkohol. Har alltid vært en drama queen som aldri blir fornøyd eller slutter å klage. Jeg har gjort så mye for henne og reddet henne økonomisk utallige ganger, men hun blir ALDRI fornøyd. Hun er utrolig snill da og jeg er glad i henne, men det er et slitsomt forhold. Jeg er liksom den voksne. Hun spiller nok mye på følelsene mine for at jeg skal gjøre ting for henne. Selvmords trusler og forsøk er noe jeg har måttet oppleve i forhold til henne. Det er slitsomt. Er spent på hvordan det blir med en baby.

 

Jeg har alltid hatt en fantastisk forhold til mine besteforeldre under oppveksten. Tilbrakte helgene der og elsket det. Lærte om alt fra matlaging til å stppe sokker som barn. Besteforeldre er så viktig. Kan takke mine for at jeg har blitt en så trygg person som jeg er i dag. Synd min lille tass ikke for oppleve det. Men jeg får heller bli en super mamma.. he he

[Mamma til snart 4]

jeg har også ett kjempe godt forhold tilbegge to;) mamma har vært hjemme i 18år med oss 4 barna. alltid kommet hjem til hjemmelagde mat, noen til å hjulpet oss med leksene osv, hentet å kjørt oss i dårlig vær på forskjellige aktiviteter. hun har alltid stillt opp på det beste;)

 

pappa er det som har jobbet, men når han kom fra jobb så var det oss barn som var viktigst. alt fra ned å mate ender, kjøre moped;)hehe. kjørt båt å dratt teiner med han, ute i hagen, tatt oss med i bassenget osv. . .

 

men som pappa sa for noen dager siden, ingen er så teite domme som forldrene, jeg sa det når jeg kom i tenårene. jeg hadde verdens teiteste foreldre, jeg beg tidlig å røyke å drikke. pappa kjørte rundt i sentrum for å ha kontroll på meg, noe som har slått tilbake som husarest den gang;)hehe off. måtte alltid komme hjem før kl.01 i helgene ogv masse regler.

 

noe jeg er kjempe glad for i dag, de satt grenser, og lærte oss rett å galt, uansett hvor mye jeg hatet det den gang. ett godt forbilde, de har alltid hentet oss når vi ringer, de er ikke typen som sitter om kveldene med alkohol eller er på fest.

 

nå som deres første barnebarn er kommet til verden så har vi enda bedre kontakt, de er så stolte, pappa mer engasjertnå sa mamma enn når vi kom til verden;)hehe.

 

elsker dem over alt på jord, stter kjempe pris på dem og hva de har gjort for oss;)