Hvorfor er det slik??? (ang fars rettigheter til samvær)

[St.Sunniva]

Jeg bare lurer.....

Hvorfor er det slik at far har ALLE rettigheter til samvær dersom de ikke enten f.eks er voldelige eller har rusproblemer...

Som mødre kan man da ikke nekte far å ha samvær med barnet, men far kan kreve,kreve,kreve. Selv etter gjentatte brudd på avtaler om samvær så skal de da kunne komme rett tilbake å bare kreve.

Jeg er jo selvfølgelig enig i at et barn har krav på å treffe sin far, men hvorfor skal vi som mødre bare måtte finne seg i at de kanskje ikke dukker opp en dag selv om det er avtalt (skriftlig eller muntlig). Hva gjør man om man er i en jobbsituasjon, og barnefar skal ha barnet, men ringer fordi han har noe annet å gjøre (som f.eks fest).

Hvorfor er det ikke et KRAV til de at de må stille opp dersom man har avtaler??

Jeg bare lurer...er så mye jeg ikke vet..det har jeg funnet ut nå.

Ringte familievernkontoret, og der fikk jeg bare beskjed om at jeg bare måtte finne meg i at det var sånn. Blir så frustrert over at man som aleneforeldre MÅ finne seg i at det bare er sånn...

Men hva kan man gjøre??????

(er klar over at det ikke bare er kvinner som er aleneforeldre, slik at innlegget er generellt rettet mot den annen part i en aleneforeldresituasjon)

[trillemamma]

Du kan vel gå rettens vei for å kreve full foreldrerett? På grunnlag av gjentatte avtalebrudd?

[Anonym bruker]

Du kan jo prøve familievernkontoret igjen å kalle inn til et samarb møte?

Eventuelt mekling(du må ha meklingsattest for å gå rettens vei)..

Viss han oppfører seg som en drittsekk å bare gir F så kan han risikere å miste samvær..Men begynn i det små før du går til retten...

Forstår at det er pyton,å det sliter veldig på en selv viss bf er en drittsekk,men prøv å ta tak i det!!!!

[:::) Frøken Velferdsrett]

etter som jeg har forstått så er det slik fordi: det er ofte svært tungt for barn og mangle en forelder. de lager ofte en fantasiverden av den foreldren som ikke er tilstedet som ikke er realistisk. mange psykologer mener at det er ett ekstremt belastende og ikke ha kontakt med den andre foreldren.

 

men vi er frie voksene mennesker. man kan ikke tvinge noen til og gjøre noe de ikke vil. derfor kan man ikke pålegge de samvær, men aller mest fordi det er sansynlig at ett barn ikke vil ha det bra under samvær om den han/hun er på samvær med ikke ønkser og være der eller ta seg av barnet.

 

at en far kommer og går, ikke møter når han skal osv. er fryktelig trist. og etter min mening mer belastende for barnet en og være helt fraværende. men når er det nok? det skal mye til før det anses som det beste og flytte barnet fra hjemme sitt og til ett forsterhjem. skal det mindre til før man nekter samvær? hva skal til for at man kan stå for samværs nekt? dette er vanskelige saker.

 

det som jeg syns ofte virker som blir problemet er at SF ikke dukker opp, driter i avtaller osv. mens HF føyer seg og føyer seg, hun tør ikke gjøre noe i redsel for at SF skal ta det hele til retten osv.

kansje vi rett og slett må bli tøffere?

si at om han ikke stiller så bryter han avtallen, han må da kalde in til FVK for ny avtalle for den gamle gjeler ikke mer. i mellomtiden har han ikke noe samværsavtalle og ikke rett på samvær.

hvor mange ganger gidder man da og ringe FVK og avtalle mekling for ny avtalle fordi man skulle på fest? jeg vet ikke. jeg vet ikke hvordan FVK ville tatt det heller. men noe må man gjøre. vi kan jo ikke sitte og se på at barnet gang på gang på gang ikke blir hentet.

[St.Sunniva]

Jeg har jo full foreldrerett, da jeg og barnefar aldri har vært sammen. Jeg skrev heller aldri under på at vi skulle ha delt foreldrerett, slik at det ikke er noe problem.

Foreløpig har det ikke vært mange løftebrudd, men jeg føler liksom på meg at det kommer.

Vet at jeg ikke har noe med hva han gjør når han har samvær, men syntes jo det er veldig synd om han alltid skal være hos foreldrene sine, ligge der med henne....bare det gjør at jeg får følelsen om at han ikke er moden for å ha henne alene. Her om dagen skulle han trille henne for at hun skulle sove, og han hadde da lagt henne oppi saueskinnsposen, med boblebukse og boblejakke, + dundyne og ullteppe over....Kanskje ikke rart at hun sovna fort som han sa...svimte vel av oppi der. Man skulle jo tro at han snart visste hva hun skulle ha på seg ut i fra hvor mange ganger han hadde trillet henne..Jeg må jo hele tiden fortelle hva hun skal ha på, pressisere hvor viktig det er å skifte bleie hver 3 time, at hun får mat til nogenlunde faste tider osv....

 

Men en annen ting: Kan han KREVE å ha henne på overnatting, eller kan jeg bare si at jeg vil gå for dag-samvær??

[Sabina og gjengen]

Han kan nok ikke kreve overnatting, sønnen min er 16 mnd og har ennå ikke sovet/vært hos sin far aleine.. Her foregår ALT samvær hos meg, mens jeg er hjemme. enkelt og greit.. blir evigheter til han får ta med seg marken på samvær og seg aleine ja...

[St.Sunniva]

Vi har hatt to overnattinger nå, men pga så mye surr, så føler jeg liksom ikke så mye for å levere henne fra meg over natta. Han kan godt ha henne fra morgen til litt utpå ettermiddagen. Han har også begynt å surre med at han ikke har noe problem med at den nye dama skal overnatte (når han selv bare har hatt snuppa på to overnattinger) fra neste gang av..Jeg blir veldig skeptisk, da jeg ønsker at hun skal være helt trygg på HAN før ei dame også blir der på overnatting samtidig. De har altså vært sammen i 2,5 mnd, og hun bor ikke der, så jeg tenkte jo at han kunne prøve å la være å ha besøk den ene natta hver 14 dag han skal ha snuppa på overnatting....Men tror han først og fremst tenker på seg selv, og ikke at vesla skal føle seg trygg før han fører inn noe nytt.

[Sabina og gjengen]

Hvor gammel er datteren din?

 

[St.Sunniva]

Hun er 14 mnd

[Sabina og gjengen]

Hmm, du burde si til han at han kanskje bør bli kjent med datteren sin før han lar henne hilse på dama? Blir datteren din glad når han kommer på besøk eller henter henne?

 

[St.Sunniva]

Jo, han har jo vært med fra starten av han, så hun kjenner jo han, men har jo ikke vært sååå mange ganger alene med han over lang tid..kun kanskje opptil en halv dag før vi nå begynte med overnattinger.

Nå mister jeg jo helt gløden her...ønsker rett og slett ikke å sende henne fra meg overhodet. Syntes altfor ofte at det er på hans premisser, og at han alltid skal se om han skal noe annet først før han kan si om han kan ha henne....

Er liksom aldri sånn direkte ja med en gang, selv om han sier han vil være så mye med henne som mulig.

[Hannemor]

Om barnet er trygg på far, så er det ikke noe problem at far har dama på overnatting. Barnet er så lite at det ikke ser på det som noe anna enn et besøk. Her er det faktisk vi som voksen som tenker mer.

 

Ja, reglene er slik at far kan kreve samvær. Dette fordi det er til barnets beste å ha kontakt med far. Men også at det er en kjensgjerning at i en bitter strid blir ofte barna brukt som maktvåpen.

Men blir situasjon for ustabil og for uforutsigbar for et barn, så er det grunn nok til å si at det er best med en pause. Til far får stabilisert livet sitt.

[Sabina og gjengen]

prøv å droppe overnattingssamvær og ha hyppige/korte samvær gjerne 1-2 ganger i uka...

[St.Sunniva]

Jeg vet at far kan kreve samvær, men kan han kreve samvær med overnatting??

[St.Sunniva]

Ja, om jeg kan gjøre det så tror jeg virkelig jeg skal prøve det. Er kanskje normalt, men snuppa hadde visst sovet dårlig hos han også (hun sover hele natta hjemme). Men siden hun har sovet der bare to ganger, så kan jo det endre seg...men som sagt...jeg vil jo at hun skal være "stabil" hos han før man fører andre endringer inn i bildet også.

[Starchild]

Jeg vet ikke om deter riktig, men det var en alene mor som fortalte at igjennom nav kan man inngå en avtale der barnefar blir bøtlagt om han ikke kommer til avtalt tid..

[Hannemor]

Kort: Far vil ha barnet. Han har av og til ikke kunnet. Men følger ellers greit opp. Han har hatt kontakt med barnet. Og er en normalt oppegående person.

 

Om hun sover urolig, ja så kan det endre seg ved at hun er der jevnlig å blir kjent med stedet. Avgjør med deg selv om det er dama som er det "ustabile" barnet ikke trenger, eller ikke du selv trenger.

 

Og ikke gå til fylkesmann for å bøtlegge far, selvom du kan. For det er jo du selv som er usikker på om han skal få ha barnet.

[St.Sunniva]

tror ikke man kan kreve noe som helst i følge familievernkontoret. Da jeg ringte sa hun jeg snakket med bare at jeg i teorien må finne meg i det meste og at han har mulighet til bare å ikke du dukke opp om han finner det for godt. Hun nevnte aldri noe om bøtelegging eller noen form for straff dersom han ikke holder avtalene sine. Man måtte bare se på det som pluss OM han ville dukke opp og ha kontakt med barnet sitt.

 

Og ut i fra det får jeg den følelsen av at han komme og gå som han vil, uavhengig om man har avtale eller ikke.