Vurderer å slutte og amme. Trenger synspunkter............

[Anonym bruker]

Har en nydlig liten jente på 14 dager som jeg ammer. Men, av en eller annen grunn trives jeg ikke med ammingen. Kunne ikke amme förstemann og hadde derfor et håp om at ammingen skulle fungere denne gangen, noe den også gjör. MEN, jeg som trodde jeg skulle elske å amme, liker det ikke i det hele tatt.

 

Merker også at jeg ikke får noe ro rundt ammingen da jeg har en vilter 2 åring hjemme. Bor for tilfelle i utenland og her får vi bare ha det eldste barnet i barnehagen 3 timer per dag (fra 08.30-11.30) når man er i permisjon, noe som gjör at jeg har han hjemme det meste av dagen. Han krever sitt.

 

Synes også at ammingen gjör at jeg blir veldig alene med ansvaret for lillejenta, det er jo jeg som sitter oppe hver andre time hver natt og dette store ansvaret for hvilet på meg tynger meg virkelig! Merker at jeg blir mektig irritert på henne når hun, på spedbarns vis, krever mamma og pupp. Dette gir meg så dårlig samvittighet. Alt i alt har jeg for tiden dårlig samvittighet for det meste; 1) for lillegutt for at ammingen tar så mye tid fra han. 2) for lillejenta hvis jeg slutter å amme. 3) for mannen min for at jeg ikke orker annet enn å amme. 4) for meg selv, for at jeg föler meg som en dårlig mamma siden jeg vurderer å begynne med flaske!

 

Skal tillegge at jeg hadde en kraftig födselsdepresjon med förste mann og at jeg denne gangen også har merket tendens til det!

 

Hvilke tanker får dere når dere lese innlegget mitt! Må jo tillegge at jeg vanligvis er en oppgående, resurssterk kvinne som pleier å väre kapabel til å fatte egne avgjörelser. Men dette synes jeg er vanskelig!

 

Signerer med

[♥Spirevipp♥]

Hei, så lenge du ikke trives med det så er det ingen vits. Det viktigste er at babyen får i seg morsmelken din pga viktige antistoffer. Jeg kjenner flere som også begynte tidlig å gi mme, men det anbefales ihvertfall de første mnd å gi mm.

Hvordan tror du det vil gå hvis du pumper deg istedenfor? '

Jeg fullammet til lillegutt var 3 mnd, så begynte jeg så smått med purè og etterhvert tynn grøt ved siden av. Jeg synes det var slitsomt med ammingen på natten, og som du sier så blir den lille veldig avhengig av en til alle døgnets tider....jeg må ærlig innrømme jeg likte det, men det er ikke alle som gjør det. Det er ufattelig slitsomt til tider og jeg tror alle må følge sine egne behov her. Det er mange som kan reagere negativt, men tror nok ikke du er den første som ikke vil amme. Hvis jeg hadde vært deg så hadde jeg snakket med noen på din helsestasjon...få tips og veiledning. Håper du finner en løsning som passer både deg og barnets behov! Lykke til!

[Innihampen]

Det tar tid og er krevende å amme-først må du innse det.Men jeg personlig syns gevinsten ved amming overskygger ulempene.

 

Syns det er deilig å sitte/ligge i sofaen og amme,da får jeg tid til å ha et rolig øyeblikk hvor jeg kan sitte å tenke/reflektere over ting og tang. Når eldstemann er hjemme får jeg bare han opptatt med noe annet så jeg og lillejenta får ro. Kan du ikke få eldstemann til holde på med noe,tegne se film, leke med noe mens du ammer, så han ikke forstyrrer deg?Du kan jo være i ett annet rom med døra åpen så han vet hvor du er?

 

Det at man blir veldig knyttet til barnet og får alt ansvaret stemmer jo ikke helt,er jo bare ammingen du kan som ikke mannen din kan,alt annet kan jo han gjøre. Dessuten er det jo bare for en kort periode i livet, kanskje bare ett år.

 

Så må du huske på at de første mnd er tøffe,men etterhvert får du bedre rutine på ting og mer overskudd!Da blir alt mye lettere:)

 

Jeg vil råde deg til å holde ut og tenk at du knytter gode bånd og gir barnet ditt masse nørhet og kjærlighet igjennom ammingen. Sier selvfølgelig ikke at de som gir mme er dårligere,men når du er så heldig at du KAN amme bør du gjøre det.Prøv hellr å se på alle de positive sidene istedet for å fokusere på det negative. Ønsker deg masse lykke til og støtter deg uanssett hva du velger å gjøre. Ville bare si mine tanker om innlegget ditt og det var jo det du ville høre.

[Elle melle deg fortelle]

Jeg vil bare si at jeg trivdes ikke med å amme egentlig. Men jeg fortsatte alikevel og det ble med tiden bedre. Nå synes jeg det hvertfall er greit, koser meg ikke veldig. Men det er jo enkelt å ha maten med seg. Men du må jo føle på dette selv:-) Og det er et valg du må ta...

[Anonym bruker]

Jeg syns du bør prøve å gi det litt tid. Kanskje du vil syns det går bedre etterhvert. Mange ulemper ved å gi mme også. Enda mer styr, når du må opp å varme mat til den lille om natten. Morsmelken er alltid tilgjengelig. Barnet får i seg masse antistoffer gjennom morsmelken, som beskytter barnet mot infeksjoner den første tiden. Det går an å pumpe seg hvis du skal noe. Enkelte velger å gi litt tilleg hvis de skal avgårde, for da er de ikke helt låst. Lykke til:)

[Anonym bruker]

Selv har jeg bare pumpet og gitt mm på flaske, fordi ammingen ikke fungerte noen av gangene. (Og jeg anbefaler ingen å pumpe egentlig, det er ekstremt slitsomt!) Første gang pumpet jeg i 6 mnd, og livet besto nesten bare av pumping og mating i 6 mnd. Sånn innså jeg at det ikke skal være, så andre gang pumpet jeg på deltid så hun fikk noen dl i døgnet i 6 uker, så ga jeg meg. Da hadde hun fått morsmelk i den første fasen mens tarmene kommer i gang med arbeidet sitt, og etter det fikk hun en lykkelig og mindre utslitt mor. Dette var en løsning jeg var veldig fornøyd med. (Det var også mye lettere å motivere seg til pumpingen når jeg visste at det bare var å telle ned de 6 ukene, så var det slutt!)

 

Hvis du ønsker å slutte skal jeg være den første til å støtte deg i den avgjørelsen, for jeg vet hvor tøft det er å ta sånne avgjørelser, men siden ammingen faktisk fungerer (men er utrivelig for deg), kanskje det kunne hjelpe å forsøke å delamme i en periode før du gir deg? De fokuserer jo stadig med på at de gode egenskapene til mm samles i den "dosen" de får hver dag, så det trenger ikke nødvendigvis være så mye hver dag. Da vil du få mer tid til eldstemann, og lillejenta vil få litt morsmelk i den tidlige fasen? Når dere gir flasker noen ganger om dagen får pappaen muligheten til å bidra han også, og storebror kan bidra med å hjelpe til å riste flasken og holde den osv.

 

Ellers vil jeg anbefale deg å forsøke å gjøre babymatingen trivelig for storebror også, så han ikke føler seg utelatt. Legg frem til frukt og noen leker å spør om han vil komme å være sammen med dere når lillesøster får mat, da får han kvalitetstid sammen med deg selv om du mater lillesøsteren hans. (Dette gjelder jo egentlig uansett om du ammer eller gir flaske.)

 

Men, det viktigste for at barna dine skal ha det bra er at du har det bra, så jeg synes du skal ta den avgjørelsen som gjør deg til en opplagt og god mor. Morsmelk er bra, men det er ikke sååå viktig at det skal ta knekken på deg.

 

 

[Anonym bruker]

Hi her! Vil bare si at jeg pumpet meg i 5 mnd med förste mann og det er noe jeg ikke kommer til å gjöre igjen. Det var forferdelig slitsomt! Vet jo at det er det beste for jenta mi, men det fínnes jo tre andre i denne familien som også skal tas hensyn til! Uff, trodde dette skulle väre enkelt bare ammingen fungerte. Men, så ble det vanskelig allikevel selv om jeg har nok melk :-(

[Ioren]

Jeg støtter deg også om du velger å slutte. Det er et valg hver enkelt må ta, og jeg vil tro babyen, og 2 åringen får det bedre med en mamma som er fornøyd.

 

Tok avgjørelsen om å slutte helt selv i dag.

Lilllingen er 2 måneder og jeg har i disse 2 månedene gått med konstant såre brystvorter, (ja, jeg har prøvd ALT), masse styr da lillingen tar dårlig og amminga har tatt lang tid. Har en stund gitt tillegg etter amming, og når han i over to uker har spist 160 + ml pr måltid selv etter amming i over en time, og det toppet seg med en brystbetennelse nå. Da er det nok synes jeg.

Jeg har gjort mitt.

 

[Gjest]

Du må gjøre det du føler er best, synes ikke en skal tvinge seg til å amme dersom en ikke trives med det. Mange barn som vokser opp på morsmelkerstatning, ikke no galt med det =)

 

 

 

[Kufiolilla]

Men er det ikke MER styr med flaske og mme da? Det hadde jeg trodd i hvert fall, men jeg har kun erfaring med amming. Men du ga jo flaske forrige gang, så da vet du jo hva du bytter over til.

[Kufiolilla]

Må føye til at jeg synes det virker som det lusker en depresjon rundt hjørnet (eller rettere sagt at den har kommet allerede). Vær helt sikker på at det vil hjelpe å slutte å amme, før du gjør det. For jeg er ikke så sikker på at det er selve ammingen som tynger deg, det høres nesten mer ut som du har kommet inn i et leit stemningsleie (hvilket ingen kan noe for) og da leter man etter årsaker; knagger å henge det leie på. Og den egentlige årsaken kan rett og slett være kjemi i hjernen! :o/ Så pass på at du ikke gjør vondt verre ved å slutte å amme. (Jeg er absolutt ingen ammefantast, men jeg har en god del erfaring med depresjoner og det å være trøtt og sliten.)

[Anonym bruker]

Neon reagerer negativt på ammehormonene også, blir nedstemt, irritable, osv, mens andre reagerer positivt på dem. For lite eller hyppig avbrutt søvn kan også virke negativt på hjernekjemien.

Vi er forskjellige.

 

Mange klarer ikke å ta selvstendige valg i dag når det gjelder amming. Hør på deg selv.

 

Noen mener det er mer pes med flaske. Jeg synes ikke det. Praktiske fordeler også: Andre kan mate, lengre mellom måltider, osv.

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Det første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt er at det at minsten trenger mat og 2-åringen oppmerksomhet vil jo ikke endre seg om du slutter og amme og går over til flaske... Minsten vil fortsatt måtte ha mat og med en toåring virrende rundt vil jeg egentlig tro at det er lettere å slenge ut en pupp enn å ordne med flaske;) Jeg vil nok anbefale på det sterkeste at du kontakter helsestasjonen din (regner med de har noe lignende i landet du bor???) og spurt meg til råds der. De første ukene med ny baby er utrolig kaotiske, så det kan jo hende det bedrer seg snart, men ble litt bekymret også da du sa at du kjente igjen litt av symptomene fra fødselsdepresjon du hadde etter forrige fødsel. Håper du får hjelp! Sender en trøsteklem for jeg hadde det selv veldig tungt i starten og måtte gi opp ammingen... Håper virkelig at det bedrer seg for deg snart!

[mamman til to gutter]

Uansett hva alle andre skriver her, så er det bare en som kan bestemme om du vil fortsette å amme eller ikke og det er du! Jeg skjønner at det er et vanskelig valg å ta og uansett hva du velger, så skal du ikke ha dårlig samvittighet!

 

Amming er mye styr i begynnelsen og da sitter man stort sett hele tiden og ammer. Etterhvert spiser de (hvertfall de fleste...) sjeldnere og hver amming tar kortere tid, da blir det mye mindre styr. Jeg tror jeg ville gitt det hvertfall et par uker til før jeg hadde sluttet og du kan jo evt amme feks morgen og kveld og gi mme resten av tiden også, for da får babyen i seg alle de viktige tingene fra mm, samtidig som du ikke sitter med hele ansvaret hele tiden.

 

Så ville jeg også, før jeg sluttet å amme, snakke med noen (helsestasjon el) om at du hadde fødselsdepresjon med førstemann og at du begynner å merke en tendens til det nå også. Hvis du får snakket med noen om det, så vil jeg tro du lettere vil kunne avgjøre hva du egentlig ønsker ang amming også og ikke minst vil du kunne få hjelp til å avgjøre det av noen som har mer greie på dette enn alle oss på dib...

[Mamma til snart 4]

det skal ikke være lett desverre;( men 14 dager er jo ikke noe alder enna, jeg tenkte det samme som deg, men jeg holdt på å svine av/spy hver gang littlå beg å suge, noe legene ikke kunne finne ett svar på, var helt hvit å kaldsvettet, ikke noe kjekt;( men jeg tenkte at søren jeg skal ikke gi meg, det gikk over. så nå har jeg funnet ut at det er det letteste, littlå er 8 uker nå, jeg har ikke mått stått opp om nettene enda da, men hun våknet igår hall 12 å var sulten,la henne for kvelden kl20.30, så da var det bare å slenge puppen fram istede for å gå ned å finne flasker varme det osv.

 

men dette må du finne ut selv, bare det å gå på besøk er mye lettere, drar fram puppen, istetde for det med å varme melka å stresse.jeg synes hvertfall at ammingen ble det letteste altarnativet.

 

nå littlå ikke la seg før 23-24 så ga jeg flaske om kvelden eller sambo ga, hun var så urolig pga at jeg har mye midre melk om kvelden og hun ble ikke fornøyd, men det er normalt også da, så da fikk hun flaske, hun kunne drikke opp til 175ml så sov hun til kl.09.00 om morgenen. men nå legger hun seg 08-09 så da er hun fornøyd med bare puppen.

 

men sett deg ned å tenk p¨å hva du vil, va som blir lettest for deg, men kanksje gi det litt tid som de skriver for ingenting er bedre for barnet enn den melken du produsrer for det;)

 

ang det når jeg gidde flake så pumpet jeg meg slik at hun fikk mm og ikke mme, når hun ikke tømmer de store sprngte brystene om morgenen så pumper jeg resten å fyrser ned eller sparer mye opp i løpet av dagn, også for å få opp melken når hun sover 4-5 timer i strekk på dagen . . .

 

lykke til hvertfall;)

[Anonym bruker]

Tro meg, sterilisering og ordning av flasker er mye arbeid! Dessuten må du jo sitte i ro og gi jenta mat uansett om det er med flaske eller pupp.

Ammingen er forferdelig de første to mnd, det syntes jeg også. Etter det gikk det bedre og bedre, og nå er det ikke noe styr (5 mnd).

Lykke til!

[Mamman til M&E]

Skjønner heller ikke at det blir mindre styr med mme men du må gjøre det som er best for deg og ditt barn. Om du føler at ammingen rett og slett freamkaller depresjon er jo det definitivt ikke bra for den lille. Hadde kanskje vurdert å vente litt til, siden du bare har prøvd i 14 dager men som sagt du må gjøre det du mener er best for deg og familien din.

Lykke til

[anni654]

Jenta di er bare to uker gammel, så da er det bare rimelig at du tar det helt med ro og ikke gjør noe annet enn amme og stelle med ho. Kanskje kan du lese noe til elste mannen mens du ammer, gjør en kosestund for alle tre av det, noen ganger i hvert fall?

Med å gi flaske er du sånn sett bare ennå mer å gjøre, som hindrer deg i å gjøre noe med din eldste, og mannen din er vel ikke hjemme om dagen. Ja, nattamming er slitsomt, men hva er det å lage mme om natten?

Håper at du trives snart bedre med ammingen, hvis du fortsetter.

Du er en god mor uansett hva du bestemmer, du har nettopp født, og det er lov å være sliten.

Lykke til

[Anonym bruker]

Hei,

Da jeg selv ventet førstemann trodde jeg ikke i dset hele tatt at det skulle være koselig eller lett å amme. Leste mye om det, prøvde å forberede meg så godt det var mulig, og så endte det slik at pga traumatisk fødsel og stor blodtapp fikk jeg ikke fullammet en eneste dag. Barnet mitt fikk mme helt fra starten, selv om jeg jobbet hardt og fikk alt mulig hjelp til å få i gang melkeproduksjon, uten å lykkes.

Barnet ditt er jo nettopp født, det er masse som skjer rundt deg, barseltid er kaotisk om du får første eller femte barn, og jeg synes du burde gi deg selv litt mer tid. 2 uker er jo ingenting, for tidlig å bestemme noe ordentlig før du har faktisk opplevd hvordan det hele skal fungere når ting roer seg rundt deg.

Mitt barn er nå litt over 2 mnd gammelt og får som sagt kun mme. Om jeg hadde mulighet til å amme, hvis jeg hadde melk, hadde jeg ikke vært i tvil hva jeg skulle gjøre. Du kjenner helt sikkert alle fordeler med ammingen, det er jo det viktigste , det største argumentet som støtter ammingen, og derfor mødre ofrer så mye for å amme barnet sitt hvis de kan.

Du skriver at ammingen fungerer greit, men du ikke trives med det. Tro meg, med mme er det myyye mer styr . Det blir ikke lettere når du skal et sted med begge barn, og så skal du gi mat til den lille. Myye styr, ikke å anbefale hvis man har valg.

Mitt råd er: gi deg selv og barnet ditt litt tid. Tenk godt gjennom om det er verdt, når du faktisk har mulighet og kan amme , ta fra barnet alt det som det ikke kan få med mme. Det kan jo bli slik at du skal begynne å trives med det, og amming blir koselig stund for dere begge. Ikke gi opp ennå, for du er heldig, selv om du kanskje ikke innser det her og nå.

Det er noe annet når man ikke har nok melk, eller ikke får til å amme og må gi barnet mme, og når man velger å gjøre det fordi man ikke trives med ammingen.

Hilsen fra en flaskemamma

 

 

[stinelin81-3 smågull]

 

Kan ikke krangle på at flasker er mer arbeid enn å amme:) Men det aller viktigste er at DU trives med det enten der er amming eller flaske.

 

Jeg synes du skal gi det litt tid. Gjør som andre her sier å prøv å få eldste mann interessert i noe annet en stund, eller gjør ammestunden hyggelig og interessant for dere alle. Sikkert ikke lett å få til når man allerede er stressa og nedfor.. jeg skjønner det:)

 

MEN jeg synes ikke du skal gå i månedsvis som mange andre har gjort før du eventuelt bestemmer deg for å slutte. Jeg blir like sjokkert hver gang når jeg hører historier om mammaer som pumper og styrer i fire- fem- seks måneder fordi ungen på død og liv skal ha mm. Jeg tenker på meg selv da jeg var i den situasjonen at jeg ikke klarte å amme... jeg ville ikke klart å presse meg til det. Da ville jeg definitivt blitt deprimert.

 

 

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Jeg synes det er vanskelig å gi råd om dette, men vil bare ønske deg lykke til og gi deg en klem. Gjør det som er best for dere. Hva enn du velger så er det helt greit, så lenge både babyen og du har det bra :-)

[Gjest]

Når jeg leser innlegget ditt, tenker jeg først og fremst at du stiller veldig høye krav til deg selv. Du har dårlig samvittighet for barna dine og mannen din. Men det er 14 dager siden du fødte. Du er barselkvinne og du skal ikke prestere noe som helst annet enn å komme deg til hektene etter et langt svangerskap og en fødsel. Hva som skal til for at du får det bra, må du finne ut etter hvert. Når jeg leser innlegget ditt, tenker jeg at det kanskje ikke er ammingen som er problemet, men at du vil veldig mye veldig raskt etter fødselen? Etter hvert går det fortere med ammingen, og da tar det kortere tid å amme enn å lage klar og varme flasker og lignende. Men det må du avgjøre selv. Du er slett ikke noen dårligere mor om du gir flaske. Men tenk gjennom hva som er problemet, og oppsøk eksperter dersom du tror du kan ha fødselsdepresjon. Og så må du tenke godt på hvordan du tar vare på deg selv, hvordan mannen din kan bidra mer, eller i alle fall slutte å ha dårlig samvittighet på grunn av han. Lykke til!

[FanteGuri]

Jeg følte det akkurat som deg den første tiden etter at jeg hadde fått jenta mi. Jeg følte meg ganske alene om ansvaret for barnet, selv om pappan var flink til å hjelpe til med det han kunne gjøre. Jeg synes også amminga var ordentlig slitsom til tider, fikk ikke gjort så mye annet og dessuten var det veldig vondt de første ukene.

Vurderte mange ganger å slutte, men er nå veldig glad for at jeg ikke gjorde det, for nå som jeg delammer pga av lite melk, ser jeg at om jeg bare skulle gitt flaske så hadde ikke det vært så mye enklere egentlig. Flasker skal jo kokes, og det tar lengre tid å gjøre klart et flaskemåltid, og om natten må man stå opp for å ordne melk. For ikke å snakke om når man er på tur, mye enklere å bare finne fram puppen når ungen er tørst... Fordelen med flaske er jo at pappan også kan gi babyen mat.

 

Det er ikke enkelt å skulle bestemme seg for å slutte, men føler du at at amminga tar fullstendig knekken på deg så er det kanskje bedre å slutte. Men som jeg har forsøkt å si deg, det blir ofte bedre etter en stund, hvis man klarer å holde ut en stund.. Som flere her har nevnt, kan det være lurt å søke råd hos helsepersonell.

 

 

[Gjest]

Hvis du synes flaske kan gjøre hverdagen lettere for deg syns jeg du skal vurdere det sterkt. På denne måten kan faktisk faren være mer aktivt med å delta. Dermed kan dere bytte på å mate minste-jenta og å passe på storebroren som naturlig vil kreve sin del. Jeg var selv flaskebarn som liten, ville ikke ha pupp. Pappa snakker om det enda (28 år senere); han syns det var supert å kunne delta mer aktivt hjemme og følte at han fikk mer "pappa"-kontakt med meg på den måten. Du kan jo snakke med mannen din om det. For det kan bli like slitsomt for deg (tror jeg) dersom ikke hensikten med å gi flaske er at det skal være mulig for dere begge som foreldre å dele på det...?

[Anonym bruker]

Hei. Jeg ammer men hadde ingen problemfri start. Jeg var lagt inn på sykehus flere ganger med brystbetennelse og var virkelig syk. Klarte ikke ta meg av babyen i de heletatt. Når han skulle ha mat måtte de bare legge han til å gjøre hele jobben mens jeg bare satt der helt borte bor å se det sånn.

 

Når det er sakt (sa det for at du skal forstå at selv om jeg ikke har vært borti samme problemstilling som deg har jeg hatt store startproblemer) vil jeg si at jeg er utrolig glad for at jeg ikke ga opp. Å amme når man har lært der og kommet inn i rutinen er det utrolig greit. Maten er alltid klar, man slipper sterilisering av flasker og innkøp av mme (det er jo ganske dyrt)

 

Jeg mener at du bør gjøre det som føles best for deg og om du bestemmer deg for å slutte med ammingen skal du IKKE ha dårlig samvittighet overfor noen. Budskapet mitt er ikke gi opp før du er sikker på at du ikke kommer til å angre på det. Amming kan virke overveldene og vanskelig i begynnelsen, men når man har lært det er det utrolig lettvint for de som får det til.

 

Håper du får oppfølging med tanke på depresjonen både for din egen og barna sin skyld. Lykke til.