Gjest Skrevet 17. desember 2007 #1 Skrevet 17. desember 2007 Ser jeg at jeg har ikke noe å klage over når jeg leser her inne.... Herregud, så mange drittsekker det tydeligvis er rundt om.
*2 LyKkEtRoLL* Skrevet 17. desember 2007 #2 Skrevet 17. desember 2007 Enig:-) Samboeren min er jo rene engelen i forhold til mange her inne, selv om jeg irriterer meg grønn over han innimellom..
Mille** Skrevet 17. desember 2007 #3 Skrevet 17. desember 2007 Enig! Skjønner nesten ikke at det går an...
Stratos med 3 barn Skrevet 17. desember 2007 #4 Skrevet 17. desember 2007 Huff! Jeg kan ikke forstå at så mange lar mennene sine være slik jeg.... Altså at de da ikke heller velger å bo alene mener jeg.
Gjest Skrevet 17. desember 2007 #6 Skrevet 17. desember 2007 Er nok ikke alltid like lett. Da er jeg jammen glad jeg var voksen og hadde jobb og utdannelse før jeg fikk barn. Har en slektning som nå venter første, og hun er 18 år. Har ingenting utover grunnskolen... Ikke lett å forsørge seg selv da.
petite fleur Skrevet 17. desember 2007 #7 Skrevet 17. desember 2007 Har tenkt den tanken jeg også.........
Inga Bling Skrevet 17. desember 2007 #8 Skrevet 17. desember 2007 Alt man leser er ikke sant, og verden sett fra en vinkel er ikke nødvendigvis hele sannheten.
Gjest Skrevet 17. desember 2007 #9 Skrevet 17. desember 2007 Selvfølgelig ikke... Man får likevel en oppvekker - om det er sant eller ikke.
Renate77 ♥med gutt og jente♥ Skrevet 17. desember 2007 #10 Skrevet 17. desember 2007 Ja, forsåvidt enig, men så kommer paranoiaen og tar meg også... Ingen tror at mannen sin holder på med noen bak ens rygg, men sånt skjer tydeligvis... Kan jo like godt være at min mann gjør det som noen annens mann... Jeg tror det jo ikke, men det er det jo ingen som gjør om sin mann. Skjønner?
Gjest Sekretøsa Skrevet 17. desember 2007 #11 Skrevet 17. desember 2007 Selv om noen lever i et forhold som absolutt ikke er optimalt, så er det ikke så lett og bare flytte heller. Hadde jeg visst da, det jeg vet nå, så hadde jeg vel kanskje valgt og ikke få barn med han jeg har barn med fra før, men man kan ikke alltid forutsi fremtiden, desverre. Nå har jeg det forsovit veldig bra, selv om forholdet har fått en tøff start, og jeg har en mann som overhodet ikke ser det jeg ser, av ting som skal gjøres hjemme, mtp barn og huslige aktiviteter...
Gjest Lille jenta mi Skrevet 17. desember 2007 #12 Skrevet 17. desember 2007 Ja, mye rart her inne. Føler min mann blir rene guden i forhold til flere jeg har hørt om.
Stratos med 3 barn Skrevet 17. desember 2007 #13 Skrevet 17. desember 2007 Uansett! Lettere alene med de problemene det medfører enn å måtte dra med seg en problemmaker i tillegg. Man må bare tørre å prøve det først! Og sku ikke hunden på hårene! Jeg er 32 år med kun grunnskolen og tjener mer enn nok til å klare meg alene (om det skulle bli nødvendig noen gang), så gi denne 18 åringen litt støtte og du skal se hun klarer seg med glans hun også!
Pærefrø Skrevet 17. desember 2007 #14 Skrevet 17. desember 2007 Jeg kan skrive under på at det er ikke lett å bare gå, selv hvor gjerne man vil. Med nesten 8 år bak seg og gift i 5 av de, to unger og hus, så er det ikke bare lett å pakke å dra.
Gjest Skrevet 17. desember 2007 #15 Skrevet 17. desember 2007 Jeg trodde faktisk ikke det var mulig å være mere ego enn han jeg bor sammen med, men det finnes faktisk de som er værre. En fattig trøst, men jeg nøyer meg med smulene hehehe
ToPrinsesser<3 Skrevet 17. desember 2007 #16 Skrevet 17. desember 2007 Enig med deg..., mange ulike skjebner, og jeg er utrolig glad jeg bor med en voksen, seriøs, men utrolig snill og flink pappa, når jeg leser ulikt her inne. Han kan irriterer meg grenseløst til tider (og garantert omvendt..), men jeg er utrolig glad jeg fant ham!
Gjest Skrevet 17. desember 2007 #17 Skrevet 17. desember 2007 Ja, det er det jeg også mener ;-) At jeg selv er irriterende er det ingen tvil om.
Carnivale Skrevet 17. desember 2007 #18 Skrevet 17. desember 2007 Ja, min mann er jo virkelig en engel, han vasker til og med hus, passer unger OG legger bort tøy (på riktig sted!), uten å forlange skryt og diplom...det er jo like mye hans ansvar som mitt, ikke sant Mange av historiene her inne er nesten for drøye til å være sanne, så da tror jeg nesten de ER nettopp det...ikke sanne. I tillegg er det maaaaaange usikre damer her inne, som ikke tør bryte ut, fordi de er redde for hvordan livet skal bli sikkert. Jaja. Glad det ikke er meg som lever i et tragisk forhold og ikke har ryggrad nok til å bryte ut ihvertfall.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå