slitsomme foreldre og svigerforeldre

[Anonym bruker]

mange er glade for at foreldre og svigerforeldre tar del i ting rundt svangerskapet...

 

det var jeg også,helt til de tok over helt..!!!

ikke er navna vi har valgt bra nok..

ikke har vi stor nok bo plass..

ikke er det bra vi har hund(han som var sååå nusselig da vi kjøpte han)

ikke velger vi bra nok utstyr...

og nå vil de jaggu bestemme alt det praktiske også...

 

fatter ikke at vi ikke kan få gjøre det selv...

er det bare jeg som har slike medlemmer av familien??

kjenner jeg er veldig irritert og lei...

skulle tro det var deres barn og ikke mitt:s

 

har gått så langt at jeg ikke har orket og snakke med noen av dem på flere dager..

orker ikke alt maset og sytingen over at jeg aldri hører på dem

[>>>>>>m<<<<<<]

Min side er gudskjelov ikke sånn. Hans side biter nok tenna sammen, for de har nok veldig lyst til å blande seg mer, men vi har ikke gitt de muligheten, hehe. Sa tidlig ganske klart i fra at dette skal gjøres på vår måte. Det kommer noen mumlende innvendinger innimellom, men vi ignorerer de :-)

[Anitahar2barn]

Jeg vil råde deg til å si ifra tidlig. Ikke bit tenna sammen og føl at du ikke kan si ifra, Det gjør at du går og samler på ting, og når du først sprekker så kan det komme ut masse ting du egentlig ikke vil si. Det kan bli ganske usakelig og. Har vært igjennom det selv. Jeg har alltid holdt ting inne i meg og later som at alt er bra, eller de ser på meg at noe er galt,, men jeg sier ikke fra hvis ingen spør. Det har jeg lært nå, jeg sier ifra med en gang jeg føler noe er rart, dumt eller hvis det ikke passer til min måte å gjøre ting på. Jeg har også blitt flinkere til å ignorere hva andre måtte mene om mitt liv. Det er viktig. Skjønner at dette er irriterende, og det blir gjerne verre etter at bayen kommer. Det ble det iallefall her. Lykke til!

[Brummeline3barnsmor]

Mine er stikk motsatt.....de driter fullstendig i alt som har med bebisen å gjøre!!

[englegutt/2prinsesser+spiren]

hos oss var det helt greit før prinsessa ble født, men når hun kom, så tok svigerforeldrene mine helt av, de var her opp til flere ganger om dagen, og når vi prøvde å si ifra, så fikk vi bare stygge kommentarer tilbake. det har gått så langt at jeg får nesten vondt i magen når vi skal møter (som er minst en gang i uka)

men jeg skal si ifra når neste mann kommer.....

[Anonym bruker]

takk for svar:)

har prøvd og forklare mine foreldre dette,men de blir helt hysteriske...

sier jeg vil stenge dem ute og ikke vil at de med erfaring skal utale seg om ting de vet bedre enn meg...

for de har jo hatt barn før ol...

 

og svigermor er enda verre...

idag skulle jeg prøve på og si ifra til henne,siden jeg så på henne som den enkleste og snakke med..

der tok jeg nok VELDIG feil...

noen som er blidt så hissig for at jeg sa jeg skal ha hovedansvaret for mitt eget barn har jeg aldri sett før...

svigermor hoppet nermest utav sofaen og beskylte meg for og være egoistisk og ikke tenke på barnets beste ol..

ente med at jeg storma ut døren med tårene rennende,og er så utrolig glad jeg ikke skal feire jul sammen med henne i år...

 

Typen kom hjem i 4 tiden,og fikk høre hva som hadde skjedd..

så dro han til moren sin for en og en halv tiem siden,og skulle si hva han mente..

men har ikke kommet hjem enda...

hun har sikkert sakt ting som får meg i dårlig lys,kjenner nemmelig til svigermor...

ekstremt glad i å baksnakke andre...

 

mest lyst til og legge meg under dyna og gråte...

er så lei av at alle andre vet best

 

[Glad-mamma:)]

Uff stakkars deg!!! Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det akkurat nå... For forholdet ditt til svigermoren din høres ut som det forholdet jeg har til min svigermor.

Jeg( og noen ganger mannen min) har prøvd alt, fra å varsle på en saklig måte, men det har også gått så langt at jeg har klikket helt på henne. Det verste er at hun ikke bryr seg om noe av det ovenfor meg, men sette r meg i veldig dårlig lys ovenfor mannen min, og får han til få dårlig samvittighet fordi vi vil gjøre ting på vår måte.

Jeg trodde dette kom til å bli bedre etter at gutten vår ble født, men det ble det ikke, tvert i mot!!!!

Min inntensjon har aldri vært å hindre henne i å ta del i mine barns liv, men oppdragelsen vil jeg skal være forbeholdt meg og mannen min. Hun fikk da gjøre som hun selv ville med sine barn, og nå er det vår tur.

Dette fører til at jeg går rundt og er konstant irritert når jeg er i nærheten av henne.En fordel er jo at hun bor 35 mil unna, men ulempen med det igjen er jo at når vi møtes så blir det en inntens uke hver gang. Og det tar lang tid før jeg klarer å roe mef etter at vi har vært sammen....

 

Ja ja.... ble litt langt dette, men jeg kjenner til hvordan du har det, og kjenner jeg blir varm i kinnene og irrtert av å tenke på det.

Håper det ordner seg for dere, og at kjæresten din får henne til å skjønne det.

 

 

[Anonym bruker]

her er ulempen at hun bor 10 min unna...

så er ikke så enkelt og slippe unna henne:(

skulle så gjerne ha sluppet henne nå før jul i det minste....

 

tror ikke sønnen hennes fikk det inn i hodet hennes heller...

virka ikke sånn da han kom hjem for litt siden:s

han var om mulig like sint som meg...

men jeg hadde rett i at mange finord om meg hadde hun ikke....

noen gager angrer jeg på at han ikke tok jobben han ble tilbudt litt lengre sør,så vi hadde fått litt avstand...

men for at vi ikke ville være alene med babyen ble vi her vi bor nå...

kjenner jeg angrer bittert nå ja...

 

[kajfla]

huff dette hørtes helt forferdelig ut! virker som at de ikke har respekt for dere i det hele tatt!!!

Kanskje hvis dere bare fortsetter å stå på deres så kommer de til å godta eller hvertfall akseptere det etter hvert..?

 

Jeg er glad ikke våre er sånn, eller det vet jeg fpr så vidt ikke enda, men de respekterer oss så pass at jeg er ganske sikker på at de lar oss gjør ting på vår måte.

[Gjest]

Til Anonym.

 

Det at din svigermor velger å prate nedsettende om deg til sin sønn, altså din mann tyder på mangel på respekt fra hennes side. Dere burde sammen sette henne klart og tydelig på plass. Siden hun bor 10 min unna, burde dere også ta opp det at hvis hun skal komme på besøk så må det avtales på forhånd. Har en venninne som hadde svigers borti gata. Med en gang ungen kom, poppet hun innom "tilfeldig" hele tiden ofte flere ganger om dagen. Venninnen min holdt på å klikke.

 

Stakkars deg, skjønner at dette er slitsomt og vanskelig. Gutsjelov så er jeg ganske så myndig og sier ifra klart og tydelig selv. Men det var en egenskap jeg fikk i slutten av 20 årene(er nå 30).

Jeg har også en svigermor som liker å prate negativt om andre. Har gitt klar beskjed om at det vil ikke jeg være en del av. Så når hun omgås meg må hun oppføre seg. Er selv alltid snill og hyggelig mot andre og forventer høflighet tilbake, hvis ikke stiger temperaturen og mor blir sinna.. he he

 

Lykke lykke til!! Fikk lyst til å ta en alvorsprat med dama selv for deg jeg.. he he

[Nætte;mortil2]

Huff da HI!!! Ja jeg fikk også rent lyst å ta en prat både med svigermor og foreldrene dine!!

Får håpe de klarer å tenke over dette litt siden du har sagt det, kanskje dere kan snakke om det senere?? For du må for ALL DEL ikke backe ut nå.. Da "vinner" dem!

Har også en svigermor som vil gjerne blande seg i alt mulig, men har sagt fra før.. Da ble det hyling og vræling og straff og alt mulig! Helt vilt!! Mannen min fikk nesten fnatt, for han prøvde å megle, men måtte gi opp!! Jeg sto på mitt og er så utrolig glad for det! Det toppet seg nemlig den uka sønnen vår ble født så det ble en rar start sånn sett.. De kom på besøk tre uker senere (vi bor langt unna..) og da var hun veldig ydmyk! Hun prøver seg enda, spesielt når det gjelder helsa hannes, han er mye forkjølt og har litt eksem, men jeg stoler på leger og helsesøstre, noe som fortviler henne litt! Men ja, stå på ditt!! OG IKKE GI DEG!! Er utrolig dårlig egenskap av henne å skulle rakke ned på deg ovenfor mannen din - noe som tyder på at hun vil være kjapt ute hvis hun føler at du holder på å gi deg...

 

Og ang dine foreldre... Ja klart de har erfaring! Selvfølgelig har de det! Men de kan jo ikke gå ut fra at du skal gjøre hva de vil fordet! Om de forteller deg hva de mener om saker og ting, men likevel forstår at du velger å gjøre ting på din måte, ja det er noe helt annet! Men å forvente at du skal kjøre løpet slik de har bestemt, det går ikke... Deres barn og deres valg av navn, utstyr og hund!! Dessuten går det helt fint å ha hund med barn.. Man må bare aldri la dem være alene sammen!!!

 

Huff dette ble langt, men jeg føler så utrolig med deg! Du må holde oss oppdaterte her!

STÅ PÅ!!!