Prøver på to tette, noen med erfaring?

[Gjest]

Fikk sistemann i september i år og ønsker å bli gravid igjen så raskt som mulig... Jeg sluttet å amme da babyen var 9 uker og fikk mensen tilbake i går. Hvor lang tid kan det det ta før jeg blir gravid igjen? noen som har erfaring å dele med meg.. Hvordan er det med hormoner osv.,er det lettere å bli gravid rett etter en fødsel eller omvendt? Har hørt at man er mer fruktbar når man nettop har født,noen med erfaring?

Kjempespent på hvor lang tid det tar... :-)

 

[Pysjen]

Jeg også hadde planer om å få to tette og begynte prøvinga med en gang mensen kom tilbake.

Fikk tilbake mensen i mai men har ikke blitt gravid enda=(

[Nr3på vei, to tette:)]

Her er også planen dette, men ingen mens er kommet. Det vil si at jeg trodde og det trodde legen også at det var mensen som kom to uker at renselsen var over, var noe friskt blod, men det var bare en dag), men etter det så har det ikke kommet noe ny mens og det er nå 7 uker siden. Jeg trodde nesten at jeg kunne være gravid igjen også for jeg har vært konstant sulten i over uker nå, men tok test for en uke siden og den var negativ så da er det vel å slutte å amme etterhvert rett over jul. Lillemann er 3 mnd nå og je har ingen store planer om å amme i mange mnd til uansett. Vi har nå noe sengekos innimellom så da får vi se om detblir noe, men vet jo aldri når eggløsningen er første gangen før mens:)

[*Lykkelita*2barnsmor]

Jeg ville også ha to tette... dog ikke såå tette... men sluttet med prevansjon da poden var 8 mnd. Begynte aktivt å prøve da han var 10 mnd... og nå ser du jo på nicket mitt at det har gått dårlig så langt..

 

Usikker på om jeg er gravid nå, siden jeg muligens har en MA... legene tror kanskje det.. så jeg må bare vente og se... men to tette blir det uansett ikke...

[madisen]

Har ingen erfaring selv om to tette... enda i hvertfall :-) Pga alder og det alene håper jeg å "rekke" to til og da blir de nødvendigvis tett. Har to venninner som har fått tett. Fryktelig slitsomt i følge de, mye verre enn de noen ganger kunne forestilt seg. Spesielt tøft for nr 1 som får lite alenetid. Så får man ikke kost nok med nummer to heller. Jeg har lest råd fra banepsykologer ol at det beste er 3 års mellomrom, både for barna og for mors kropp. Men men... jeg har tenkt å ta imot de som måtte komme før jeg fyller 40.

[Nr3på vei, to tette:)]

Det er vel forskjellige erfaringer ja om det med to tette. Noen synes det er kjempegreit andre synes det er veldig strevsomt:)

[Mamman til M&E]

Jeg har hørt psykologer si at det beste er ca 1 års mellomrom, eller 5 år. De lærde strider også:-) Kommer an på barna vil jeg tro, samt på foreldrene; noen takler det kjempebra, andre takler det ikke så bra.

[madisen]

Viktig å ha nr 1 i barnehage ihvertfall, så man får hvilt seg litt og bli kjent med babyen. Så må man ha en pappa som er der 110%. Men det har kanskje de fleste i dag?

[Gjest]

Jeg har to tette. To gutter der det er 16mnd mellom...

Grunnen til at det ble to tette her er fordi han første var en rolig baby.. Sov natten igjennom fra han var 3uker. Dagene gikk i spising og soving stor sett. Og vi fikk fort mye overskudd og stortrivdes i foreldrerollen. Førstemann var 6mnd da jeg ble gravid med andremann. Det var slitsomt å gå gravid med en baby i huset,og jeg forstod fort at det var veldig anderledes å gå gravid 2.gang da man allerede har en baby å ta vare på,hehe...

Da andremann kom var det full fart,og han var alt annet enn lik sin storebror. Så det jeg pleier å si er: Hadde jeg fått 2.mann først,hadde jeg aldri hatt to tette!! hehe...

Selv om baby-stadiet var slitsomt har det vært mye fint også.

Men jeg sitter med en følelse av at jeg har gått glipp av noe i forhold til barna,at de første åra bare plutselig er forbi. men sånn er det kanskje med en også Selv om det har gått i ett,så finner man rutiner og måter å gjøre ting på så begge får den oppmerksomheten de trenger!!

Nå da de er 3,5 og 5år har de masse glede av hverandre,og det er ganske moro og deilig å se!!!!

 

Og helt til slutt: Mine gutter har virkelig en far som stiller opp 110%,om ikke mer hvis det går ann... Og i tillegg er han en like flott kjæreste;)

 

Lykke til!!

[2 fine små]

Synes dette var en fin traad, og vil bare bidra med mine tanker, ikke raad for det er saa vanskelig.... =o) Vi har et barn som er 3,5 aar. Vi var ganske ferske som par da vi bestemte oss for aa bli foreldre og hun kom raskt. Naa har vi vaert sammen snart 5 aar og begynner aa bli et radarpar og en god familie, det har vi vaert hele veien, men vi begynner aa faa litt fartstid mener jeg...

 

For oss var det helt utenkelig med mindre enn 3 aar mellom nr en og nr to, fordi vi i 30aarene oensker aa vaere kjaerester og er opptatt av vaart eget voksenliv i tillegg til de smaa. Med det mener jeg ikke at vi flyr paa byen eller noe, men at vi har god tid til aa vaere kjaerester og at vi er "paa nett med hverandre" og at vi etablerer oss godt alle tre og spesielt oss to voksne. Dersom vi hadde faatt to tette tidlig i forholdet tror jeg ikke vi hadde blitt godt nok kjent selv, og det har vi blitt naa, tatt steg for steg og er godt sammensveiset og sterke og samkjoerte. Datteren vaar har fatt all oppmerksomhet i snart 4 aar, hun er ikke noen bortskjemt jente, men en som har hatt mor og far der mye.

 

Vi startet aa proeve for et aar siden, og naa endelig sitter spiren skikkelig slik at det blir 4 aar og litt mellom de to. Jeg oensket minst 3 aar mellom de og sambiss syntes 4 aar ogsaa kunne vaere greit.

 

Naa har vi en veldig selvstendig jente som ikke har brukt vogn paa over et aar, ikke har brukt bleier paa 1,5 aar, hun kommuniserer og er en habil barnehagejente. Vi har ikke sett babyutstyr paa en laaaaaaaang stund, saann at alt vil foeles veldig nytt igjen og vi er opplagte og klare vi voksne.

 

Jeg kjenner at akkurat for oss - og da mener jeg bare det, for oss altsaa - saa har dette vaert den eneste rette maaten aa gjoere dette paa.

 

Meeeeeeeeeeeen, skal vi ha tre da, saa maa de to neste til en viss grad bli litt tettere, da jeg blir 36 naar jeg foeder den neste som kommer. Men jeg kan godt faa 3. mann naar jeg er 38 jeg da, saa det blir to aar mellom de, og gjerne 2,5 ogsaa, saa man faar tre kalenderaar mellom de.

 

Men saann er vi da, og man kan jo faktisk ikke velge heller, det er ingenting som er gitt og jeg er superglad for aa vaere gravid etter et aars forsoek (og to tidlige mistet inni de 12 mnd) Det er 8 mnd siden jeg mistet den siste - og det kjenner jeg faktisk er litt fint, at kroppen min har vaert gjennom noen sykluser og vel saa det, foer den satt ordentlig naa.

 

Meeeen, igjen, man kan jo ikke velge saa veldig alltid, og jeg har venninner som har det supert med to tette, men de var enda mer etablerte enn oss da - da de startet med nr 1. For oss har soliditeten i forholdet til oss som kjaerester, partnere og foreldre vaert viktig i forhold til planlegging av barn etter nr 1. Far er veldig paa banen, har noen ganger vaert 100% ansvarlig, og vi er i 30aarene som sagt.

 

Oi, det ble langt!

 

=o) Klem fra meg

[Nr3på vei, to tette:)]

Vi har også en sønn som er 6 år og vi har også vært fra hverandre et års tid, men vært sammen igjen i over 3 år nå Etter den perioden med seprasjon og kaos så bestemte vi oss for at vi ikke skulle ha flere barn da en var mer enn nok og vi så hva vi hadde gjort "feil" i forhold til våre liv som småbarnsforeldre. Vi glemte oss og glemte og snakke ordentlig sammen. Blant annet var førstemann ganske var og han lå på soverommet vårt. Våknet han så vrælte han så det var viske tiske hele tiden. Så da ble det slutt på å snakke på senga og da ble mye av kommunikasjonen borte i mellom oss da mannen min arbeidet mye kvelden og avogtil dobbelt også. Vi hadde han liggende på rommet vårt til en mnd før vi gik fra hverandre! og da var det jo littt sent og mye å snakke om så da fikk han fort eget rom da vi skjønte hvor det bar henn:) Vi glemte oss selv som kjærester, og det ble mest fokus på førstemann, penger og utdanning. Fort gjort og ikke bare vi som gjorde den feilen som småbarnsforeldre.

 

Men vi fant hverandre tilbake og flyttet sammen igjen etter ett års tid:) Etter et halvt årstid så fant vi ut at, ja vi ville ha flere barn og i hadde lært masse av det vi hadde gjennomgått de første årene vi hadde sammen og visste hva vi ville gjøre annerledes med andremann. Vi ble gravide på første forsøk og var kjempehappy, men jeg ble fort dårlig og sofaen ble min kjære venn. Det endte i en ma i 14uke og det var en skikkelig nedtur for oss alle.

 

Så var det ny prøving og da tok det nesten 2 år før vi ble graqvide på nye. Jeg var dårlig hele svangerskapet og det var tungt og ikke særlig morro og ha en 5åring som man ikke fikk fulgt opp skikkelig. Men det skal jeg også lære av til neste graviditet: HA MINDRE DÅRLIG SAMVITIGHET.

 

Men det ble en nydelig gutt tilslutt og det er 6 år i mellom og det fungerer kjempefint. Men nå har vi da lyst på en til.......

Vi hadde nok heller ikke ønsket et barn til hvis ikke andremann er så rolig og snill som han er:) Så jeg forstår hva noen skrev ovenfor her:)

Vi har andremann på soverommet, men nå diskuterer vi og er ganske høylytt på hverandre om han ligger i senga si ved siden av, så her er det ikke lov å være var for høye stemmer eller lyder:) Så det fungerer fortsatt å ha han på rommet vårt. Vi har også masse hjelp av besteforeldre og vi skal ut på festligheter i julen 2 ganger, for er det noe vi skal fortsette med så er det å finne på noe som kjærester og bare være to innimellom:)

Jeg er sikker på at hadde vi fått to tette etter førstemann så hadde nok ikke vi klart å ordne opp igjen i mellom oss etterpå. Det er jo kanskje litt typisk rundt om av noen av de vi hører som går i fra hverandre at når førstemann begynner å nærme seg tre år så kjører de på med et barn til også blir det barnet blir rundt to år så går de fra hverandre.... Det gjelder absolutt ikke alle, men vi gjorde nesten det samme selv...

 

Så vi har lært masse på de 8 årene vi har holdt sammen som kjærester, samboer småbarnsforeldre og gifte, og den lærdommen må læres tror jeg for at man skal klare å gjøre ting annerledes når familieantallet økes hvertfall:) Derfor vi ønsker to tette er vel for at vi vil ikke ha småbarn når jeg er i 30årene, for da er mannen min nærmere 40, og når det gjelder det med bortskjemthet så har vi en her ja,hehe:)

 

dette ble laaaaaaaaaaaaaangt ja

[2 fine små]

Oi, dette var et flott innlegg! Aerlig, voksent og klokt.... Jeg heier paa dere, dere har sikkert blitt kjempesterke og gratulerer med aa ha laert saa mye av livet, det er ikke alle forunt.

 

Godt at noen er med paa den siden av diskusjonen, at man virkelig skal tenke seg om samme hva man velger av kabal.

 

Ble litt roert jeg naa, og heier som sagt paa dere.

[Nr3på vei, to tette:)]

Også er det masse til å lære, det er det fine, men noen enkle kjøreregler kan være greie å ha når man har gått på en bommert før så man ikke gjør det samme igjen:)

 

Det er fort gjort, man merker jo det allerede nå etter 3 mnd, et hormonhelvete i mnd før og etter fødsel,så jammen meg er det viktig og det er godt å kunne ha erfart før og prøve å gjøre noe med det og ikke glemme det i alt "kaoset" .

[♥lurelure♥]

Hmmm... Vet ikke om jeg tør "slenge meg på" her enda da:) Gutten min er bare 7 uker:)

 

Men jeg lurer på en ting dere som vil ha en til veldig tett:

 

Før måtte man jo jobbe 6 mnd mellom permisjonene slik at man fikk opparbeidet seg full permisjon til nr to.

 

Hørte det var nye regler på dette nå??? At man ikke måtte jobbe mellom om man ble gravid mens man var i permisjon.

 

Noen som har sjekket opp dette??

 

[Nr3på vei, to tette:)]

Var inne her og sniktitta jeg også da småtten bare var noen uker...urk,hehe.

Men når det gjelder den permisjoen så har jeg ikke sjekka det opp, men det er flere som har spurt om det på bim og dib og da er det noen som har svart at de har gått enten rett over fra perm til sykepenger/ny permisjon eller jobbet i mellom tiden, men at permisjonspenger går som lønnet arbeid/inntekt slik at man da har krav på både sykepenger og permisjonspenger fra disse pengene også. Man skatter jo av de og går som inntekt på selvangivelsen så det er vel riktig, men jeg skal sjekke det uansett tenkte jeg.

[trebarnsmamma84]

Eg får 3 tette eg:) Elstemann blir 3 i februar,...minsten blir 1 i april og har termin i juni:)

Me bestemte oss med ein gang me var gravide med nr 1, at me ville ha nr 2 fort...Nr 3 kom uplanlagt...Hadde ikkje fått igjen mensen etter fødselen, + at eg ammer...så vart litt sjokka..men men...sånn kan det gå

Eg trur det er sunt for barna å vere tette og...Då blir dei gode leikekamerater....og får masse glede av kvarandre...

[Nr3på vei, to tette:)]

Ja da har du ikke problem med å slå ihjel litt tid du,hehe:) Vet om ei som har 4 tette, så det bare å fortsette:)

Trodde aldri jeg skulle orke å tenke tanken engang jeg da jeg fikk nr to nå, men jammen meg så får man lyst på både tre og fire:)

[2 fine små]

Det viktigste er jo at man finner ut hva som passer best for SEG, jeg mener det er superflott samme hvilken kabal man har, jeg som hadde veldig behov for 3-4 aar mellom nr 1 og 2, kan jo braatt finne paa noe annet med en evt nr 3, det vet man jo aldri..... =o) For oss var den der aldersforskjellgreia mest fordi vi var saa ferskt par, men jeg ser jo poenget med mer aa gjoere ogsaa. Men det er mange som er godt rustet for 2 tette, og jeg har venner som er veldig fornoeyde med den kabalen og synes de er verdens heldigste. Det er jo det viktigste! At man selv lever godt med ting saann de blir.

 

Lykke til!