Frk Negativ slår til igjen...

[Anonym bruker]

Er alle her inne helt sikre på at baby i magen , er 100% normal & velskapt? Et barn er jo som regelt alltid velskapt i mors øyne , men dere skjønner hva jeg mener.

 

Jeg har overhodet ikke tatt det som en selvfølge at min baby er 100%- kanskje jeg bekker mere til den siden , hvor jeg tenker .. Jaja , hvis dette går bra , så tar jeg det som en stooooor hjertens glede.

Jeg er faktisk så negativ av meg at når noen sier : Tenk om 5 uker har du en baby , eller tenk om et år , eller etc.. så tenker jeg : Det har vi ingen garantier for...

 

Jeg tenker fremdeles at jeg må belage meg på at noe kommer til å skje nå i slutten av svangerskapet , eller under fødselen...

 

forferdelig å tenke alt dette...

 

 

 

Gleder meg selvsagt masse til å bli Mamma for første gang..

 

Håper jeg ikke ble misforstått nå...

 

 

[nattensDronning]

tenker ikke så mye på at den er frisk og velskapt, men om den i det hele tatt lever når den kommer ut. Så ille fatt er det her. Har forberedt meg på alle slags måter, men greier ikke å slå meg til ro med at nå går det sikkert bra. Jeg har veeldig få dager igjen nå, men nå nesten føler jeg at det haster med å få babyen ut, for alt kan jo skje disse siste dagene.....huff. Er fælt å ha det slik. Men etter å ha mistet 2 ganger, så blir man nok litt mere negativ ja. Så foreløpig greier jeg ikke å se for meg babyen i armene mine

[Labambie]

Jeg skjønner deg godt!! Jeg har det akkurat på samme måte! Håper på det beste,men prøver også å ha det i bakhodet at ting kan gå galt..

Tror ikke det er noe negativt i det,er vel bare en menneskelig reaksjon og en forsvarsmekanisme vi har sånn "tilfelle ullfille"..

De første 12 uker var man livredd for å miste.. Sjekka papiret hver gang man var på do.. Så over i 2,trimester,da ting ble mer virkelig med ultralyd og spark..

3.trimester kommer plagene for oss som er plaget med bekken osv.

Så skal vi forberede oss på å bli mamma,noen av oss for første gang. Tror nok mye av tankene,både positive og negative, er hormonstyrt! Jeg tenker iallfall ikke på samme måte nå som før jeg ble gravid.. Er vel ikke bare kroppen som forbereder seg til å bli mor..

Nå siste tiden er det bare å holde humøret oppe,og egentlig som vi har gjort hele svangerskapet, krysse fingrene for at de siste ukene også går bra.. God jul,frøken anonym med et garantert vakkert barn i magen

[Anonym bruker]

Det er fantastisk deilig å få høre at flere har det slik...

 

Ja , dere må ikke snakke , tenker ofte at om baby lever eller ikke , hver dag er en eneste stor overaskelse på morgenen : Lever baby?? Kjenner jeg deg nå??

 

 

 

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Jeg tenker at så lenge babyen lever, så er jeg glad. Etter å mistet tre ganger er jeg ikke hysterisk opptatt av at den skal være "perfekt", hvis du skjønner? Jeg ville ikke sett det som en katastrofe hvis mitt barn har 9 fingre, har CP, er døv eller blind....så lenge nurket har livsvilje og kan få et bra liv så er jeg lykkelig. Alt går! To av mine beste barndomsvenner er blinde, og de er levende bevis på at det ikke handler om hvordan man har det, men hvordan man tar det. Så "velskapt" er kanskje et litt relativt begrep? Bare han lever, tenker jeg......da er jeg takknemlig og tør ikke be om mer.

[Anonym bruker]

Uff jeg føler meg helt grusomt slem, men jeg har det ikke sånn. Jeg er livredd for at babyen ikke skal være velskapt, og har mareritt om at den har hjerneskade, handicappet eller "bare" døv, blind e.l.Jeg har vært nervøs for dette i hele svangerskapet og bare mer nå da det nærmer seg slutten.

Orker ikke pepper, så signerer med anonym

 

[Anonym bruker]

Jeg er også redd for det. Har en nevø som har autisme, og det oppdaget de jo ikke før han var nærmere tre år. Så jeg tenker hele tiden: "ja, selv om ungen ser normal ut da, så kan man jo aldri vite... kanskje vi finner ut at h*n har autisme når h*n er tre, eller ad/hd når h*n er fem" osv. osv. Og samboer er også ganske nervøs og sier: "det er bedre om ungen mangler en arm altså, håper det er noe sånt, hvis det er noe. At det ikke er noe psykisk"

 

Nå vi er passe nervøs. Og kommer aldri til å få den store lettelsen heller, siden man "alltid" kan oppdage at det er noe. Men jeg tror det er viktig å tenke at "det tar vi om det kommer til det", for man blir jo helt utslitt av å gå og bekymre seg over sånne ting hele tiden. Jeg prøver i alle fall alt jeg kan å legge vekk de tankene.

 

For det er en veldig liten sjanse for at det skal skje. Det skjer jo, men prosentandelen barn som blir født med noe, er jo fortsatt ikke så stor, heldigvis...

[Gjest]

Jeg tenker veldig lite på om babyen er velskapt. Har vel i grunn slått meg til ro med at dette kan jeg ikke kontrollere uansett.

Uansett så er det vårt barn, og jeg ønsker dette barnet akkurat slik det er. Men selvfølgelig ønsker jeg jo at h*n skal være velskap. Jeg er ikke bekymret for min egen del, men h*n vil måtte slite seg gjennom et liv full av ensomhet og erting.

 

Men OM det skulle være noe galt, så blir ikke det et "nederlag". Det er dette barnet vi har fått, og det er dette barnet vi er så evig glad i.

Men kommer nok til å felle mine glade tårer når fødselen er vel overstått og babyen ser frisk og fin ut )

[Anonym bruker]

Men har dere gjort enkelte ting i svangerskapet , som dere gneger på?

Dvs Røyka , drukket , spist ett eller annet , etc.. Siden dere tenker slik?

Jeg har jo vært røyker langt uti svangerskapet , å har blodig angst nå...

 

Dessuten tenker jeg endel på at jeg drakk , før jeg visste at jeg var gravid...

 

Tenker dere noe på dette?

[Anonym bruker]

Det også. Har ikke drukket eller røyket, men kosten har vel ikke vært "helt etter boka". Har nok fått i meg mye som kan ha vært farlig, selv om jeg jo vet at sannsynligheten for toxo og listeria er knøttliten ... men man kan jo ha maks uflaks (og her ligger vel sakens kjerne når man er pesimist ...). Har litt hetta etter noe viltkjøtt forrige uke som var litt rosa i midten ...

[Anonym bruker]

Her også folkens! Kan ikke roe meg om dagen før jeg kjenner liv.. Men dere, hva har de sagt til dere på UL? Jeg trøster meg med at dersom det hadde vært noe galt med de viktigeste organene, som hjernen eller hjertet, hadde de mes sannsynlig oppdaget det på UL.

 

Jeg også har røykt gjenom hele svangerskapet. Er IKKE stolt over det,og forsvarer det IKKE. Heldigvis viser UL at babyen har vokst helt normalt, og tatt til seg all næringen den trenger. Men samvittigheten min er det verre med.

[Anonym bruker]

Ja , jeg var på UL i uke 30 ( er nå i uke 37 ) , og alt så veldig bra ut. Ingen avvik elle noe...

Men må kjenne liv ja , hele veien , så her er det absolutt samvittigheten som spiller en rolle.....

 

Skjemmes jo av røyken , virkelig. Skulle hatt bank.

 

Men som ei sa tidligere : Gjort er gjort , og spist er spist.

 

Casen her er jo at man bekymrer seg ihjel for everything!

[Anonym bruker]

Nettopp. Energien går med på å bekymre seg over ting som det er 0,0x prosent sannsynlighet for. Skulle ønske jeg bare kunne glede meg og ta eventuelle nederlag som de kommer, men ...

[Anonym bruker]

Det de sa til meg på UL var at det kun er ytterst noen få feil de kan avdekke. Var på da på UL i uke 25. Det var jo ikke akkurat betryggende.

 

Vi holdt på med maling innendørs rett under og etter unnfangelse. Søren!!!!!!! Jeg er veldig bekymret for det....

[Anonym bruker]

Jeg lå også på et nymalt hotellrom en natt ...og var på en fabrikk med litt rare gasser en annen dag ... Det hadde jeg glemt. aaaaaaaaaaaargggggggh hjelp.