Syns det er så trist, forlanger jeg for mye?

[Piipii]

Blir så misunnelig på alle som har besteforelder som stiller opp og kommer på besøk i tide og utide.

Moren min bor ca 40 min unna, og de har vært her kansje 4 ganger, to av gangen forde det har vært bursdag, og en gang når lillemann ble født.

Pappan min har aldri vært her, alltid vi som må reise dit og de bor 20 min unna.

Svigers bor i nordnorge og har vært her 5 ganger.

Syns det er helt håpløst jeg.

Mamma kom ikke en gang når jeg hadde fødet lillemann for de var på campingen i Strømstad, og de skulle ikke hjem før 6 dager etter at jeg hadde fødet. Syns jo hun kunne kommet hjem noen dager før for å komme på besøk jeg da.

Tenker masse på dette her og syns det er så dritt, men så tenker jeg at kanjse jeg krever for mye av dem. Mamma har to små barn selv( 6 og 8 år) Så vet hun har mye å stri med, men vi klarer nå alltid å komme til dem og vi har jo også to små ( 2,5 år og 4 mnd), så hvorfor skal det være så vannskelig for dem?

Pappa ser vi en gang i uken ca, men det er forde vi alltid kommer dit. De ringer heletiden og spør hvordan det går og sånt og ber oss komme.

Svigers ber vi hit heletiden, men de har alltid en unnskyldning for å ikke å komme.

Åååååååååååå kjenner jeg blir så lei meg av dette her, kan de ikke vise litt interesse liksom?

 

Ble langt og rotete dette her, måtte bare få ut litt frustrasjon.

[* Mamma'n til Ailin *]

40 minutter unna er jo ikke akkurat langt, så at hun bare har vært på besøk 3-4 ganger i løpet av 4 måneder betyr jo ikke at hun renner ned dørstokken hos dere akkurat. Når to av gangene var fordi hun skulle i bursdags selskap, og egentlig ikke var der for å besøke deg.

 

Har du prøvd å snakke med moren din om dette, fortalt henne hva du tenker og syns om det ? Kanskje hun tror dere syns det er helt greit å komme på besøk dit så ofte dere vil ?

 

20 minutt unna er heller ikke noe å bruke som unnskyldning for aldri å komme på besøk. Har du sagt i fra til han da ?

 

Svigerforeldrene dine bor i Nord-Norge, og det er godt forståelig at de ikke kan komme "hele tiden" da det tross alt koster mye penger for flybilletter og man bør være litt lenger enn ei helg om man først har betalt 4000-6000 kroner per person i verste fall. De har jo vært på besøk hos dere flere ganger enn moren og faren din har vært.

 

Har du prøvd å tenke over hva det kan være som gjør at verken moren eller faren din vil komme på besøk til dere ?

Bor dere vanskelig til ? Er leiligheten/huset lite ? Rotete ? Har dere dyr, som forårsaker allergi ?

[Pixie Power]

Snakk med den det gjelder. Hjelper ikke det, har du ihvertfall prøvd. Det andre alternativet er jo at du faktisk får løst problemet og slipper å være frustrert uten grunn. Ikke sant?

 

Folk må snakke mer sammen når noe plager dem. SÅÅ mange kjipe følelser kunne vært unngått ved å være litt mer åpen.

[Piipii]

Detter her er ikke snakk om på de fire siste mnd, dette er fra vi fikk eldste datteren vår som nå er to år!!!!!!!

Har prøvd å tenke på hvorfor de aldri kommer, pappa vet jeg har veldig angst for å kjøre bil, så det "unnskylder" jo han litt, men jeg mener at det fins andre måter å komme på og dama hans elske jo å kjøre bil, men er nok hun som stikker litt kjepper i hjulene der.

Mamma og co tenker mest på seg selv og sitt. Hun later som hun bryr seg, men virker som hun egentlig gir f..... Her i høst var 1. gangen hun kom å møtte meg i byen og vi spiste lunsj oh shoppet litt, altså første gangen ever!!!!!!!

Syns faktisk ikke at svigers har noe bedre unnskyldning, de gangene de har vært her så har det vært prg av fødsel, dåp og bryllup, sånne ting de MÅ komme i, ALDRI bare for å ta en tur. Og de må absolutt ikke være her bare en helg, de kan ta en lang helg eller noe. Bestiller de i god tid får de fint billetter til 2-3000 kr for begge, så det er ikke så dyrt, og når de planlegger så god tid i forveien så har de jo tid til å spare også.

Vi bor i en 3 roms leilighet så det er ikke den største plassen, men ikke noe problem å ha besøk i den likosm, og den ligger nesten midt i byen, så skulle ikke være vannskeig å komme hit heller. Ingen dyr, ingen som røyker ( er vel kankse det som er problemet da, at de må ut her for å røyke)

Og rotete er det ikke, er som regel helt strøkent her, noe det til motsettning ALDRI er verken hos mamma eller svigers.

 

Syns det er vannskelig å snakket med de om det, vet likosm ikke helt hvordan jeg skal gå fram uten at noen blir såret eller sinte.

Og svigers mener jeg det er mannen min som får ta seg av, men han vil ikke snakke med de om det han heller. Så da får det vel bare være som det er. Synd at det går utover barna bare:(

[Piipii]

Sant det, har prøvd forsiktig. Men både mamma og svigemor tolker ting alltid veldig feil. De er veldig hårsåre og lette å tråkke de på tærne.

Forrige gang jeg tok opp en liten sak med hun, ble det den huskestua her

[Thunderstruck]

Synes det er dårlig gjort av moren din ja! Jeg personlig synes det er "feil" når barn og foreldre nesten får barn samtidig.. Da blir det jo slik at de ikke orker sine egne barnebarn,er sliten selv osv.. Mulig jeg er skarp i kritikken,men jeg synes no bare d..

[* Mamma'n til Ailin *]

Da blir jo ting veldig annerledes, om det er snakk om flere år.

 

Om dette irriterer og sårer deg så mye, så ser jeg på det som helt hull i hodet om du ikke tør å si noe til dem - hva er du redd for da, du omgåes jo ikke med dem uansett for de kommer jo aldri på besøk til dere men alltid i andre sammenhenger. Du går jo ikke glipp av noe likevel, spør du meg.

 

Noen ganger er man bare nødt til å ta mot til seg og kalle en spade for en spade, om de er så fryktelige hårsåre så har du vel truffet spikeren ganske godt på hodet og sannheten sårer jo mest, som det så fint heter. Ting blir aldri noe bedre om de ikke er klar over hva du føler, små hint og vink er bortkastet tid, da er det bedre å bare si det rett ut og bli ferdig med det. Det er så mye lettere enn å pakke ting inn i bomull til budskapet nærmest forsvinner.

 

Om ikke mannen din vil snakke med foreldrene sine om det heller, så kan han jo ikke forvente at dette blir noe bedre. Kanskje de ikke er klar over at det er slik dere føler det overhodet, og da er jo ingenting feil når de ikke har hørt annet enn at det er greit.

 

Ja, det får bare være sånn som det er om dere ikke tør å si fra til dem.

Om det er så fryktelig vanskelig å si det ansikt til ansikt, får dere skrive et brev til dem da og forklare hva dere mener uten at noen blir sinte eller går i forsvarsposisjon.

[Pixie Power]

Jeg liker best å være snill og grei, er ikke en type som liker krangler eller dårlig stemning. Men når det gjelder å ta så mye hensyn til et annet menneske at det det går utover meg selv, det gidder jeg ikke. Er så mange mødre og svigermødre her inne som er så hårsåre og lett å tråkke på tærne, men da er det de som har et problem.

Har en tante som jeg til slutt bare måtte trampe på tærne. Joda, det gikk en uke eller to uten at vi snakket sammen, men det måtte bli sagt. Og nå er alt greit igjen.

 

Men jeg skjønner deg hvis du er alene om det. Det er lettest hvis man har mannens/samboerens støtte. Spesilet når det er hans mor...

[prekæs]

Dårlig gjort av moren å få barn før datteren? Her ventes barnebarn i mai, og kommer garantert til å bli en tullete bestemor, med haugevis av unnskyldninger for å se barnebarnet mitt. Ofte. Det er faktisk første gang jeg har hørt en kommentar om at det er gæli og... Gud forby at lilletassen blir onkel som toåring...

Ellers så synes jeg også det er dårlig av bestemor å ikke besøke, men går utfra at hennes omsorgsevne (eller mangel på) er noe hun alltid har hatt, og ikke plutselig mistet nå som bestemor.

[Pixie Power]

ang det siste prekæs skriver:

 

....Og da handler det om at det sjelden nytter å forandre mennesker, spesielt når de er så gamle. Uansett hvor tøft det er å innse, så må man bare. Men fremfor å tenke på hvor trist det er, får man heller fokusere på alt det andre positive og alle de andre menneske rundt som viser omsorg.

 

Bruk ikke hele livet på å irritere eller være frustrert over et annet menneskes mangel på "whatever" :-)

[Piipii]

ja det er akkurat det jeg gjør, men noen ganger kommer disse tankene også.

 

Har foralt alle mange ganger hva jeg mener, men de har alltid en haug med unnskyldninger men lover at ting skal bli bedre og forteller om den dårlige samvittigheten sin, men det skjer ingen forandringer. Så vi d..... bare i det, de får styre det som de vil.

[Fire småtroll]

Ville bare fortelle deg at du er ikke alene om dette.. Pappa og kona hans har vært hos oss to ganger siden vi fikk eldste for 6,5 år siden! Nå bor de langt unna da, ca 3-4 timer i bil, men han hverken ringer eller inviterer oss dit heller.. De har også små barn.

 

Mamma har aldri på disse 6,5 årene tilbudt seg å passe ungene, hun sier ja hvis jeg spør, men siden hun sjelden kommer på besøk og aldri tilbyr seg blir det ikke til at jeg spør heller, føler jeg presser ungene mine på henne på en måte. Hun bor drøye 5min unna med bil, tar under en halvtime å gå! Har faktisk pratet med henne om det, og hun tenkte helt anderledes enn meg! Avlastning hadde ikke vært i tankenen hennes engang, ingen som avlastet henne når hun hadde barn(!), og hun mener det er min jobb å besøke henne. Jeg har vokst opp med en hjemmeværende mor som tok oss med til en hjemmeværende bestemor flere ganger i uka, det er sånn mamma vil det skal fortsette, at jeg skal ta med ungene og besøke henne. Skjønner jo det, men hun burde jo skjønne at det ikke er så lett for en fulltidsarbeidende trebarnsmor å proppe trøtte, slitne unger i bilen for å besøke mormor en sein ettermiddag, mye lettere for henne å komme hit mener jeg..

 

Hverdagen er travel, eldste min har stadig leke-avtaler med klassekamerater, idrett og burdagsselskaper å være med på, så vi besøker desverre sjelden mormor.. Men det har bedret seg litt etter at vi pratet om det, hun stikker innom her litt oftere. Men fremdeles drømmer jeg om en bestemor som av og til tilbyr seg å hente i barnehagen for å lage middag til barnebarna, tilbyr seg å passe noen timer så mannen og jeg får litt egentid osv. Men jeg prøver å bruke så lite energi som mulig på det, ting er som de er! Hun er jo glad i dem, tviler ikke på det, vi er bare litt på hver vår planet når det gjelder dette..

 

Svigerforeldrene mine ville sikkert hatt de hver uke om de kunne, men de nærmer seg 80 år og hun sitter i rullestol så det begrenser seg litt.