Gå til innhold
Vi er kjent med en del problemer i forumet for øyeblikket. Dette er midlertidig, og vi jobber med en løsning. Beklager ulempene

HVOR OFTE ER SAMBO UTE OG FLYR MENS DERE ER HJEMME??


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er så lei av å ta den praten med min sambo. Han har helt klart sine sosiale behov, og det har selvsagt jeg og, men når mitt blir redusert til de grader og han fortsetter som før, og har i tillegg nå en sykemeldt gravid dame hjemme som venter, skulle jeg nesten tro at det er naturlig for mannen å kutte ned på sine sosiale aktiviteter. Han er itillegg på jobb fra 8- ca 18 hver dag, og den siste tiden har det vært MYE mer. Han drar kl 7 og er hjemme rundt 20 på kvelden og er utslitt, så det er ikke mye oppmerksomhet som blir rettet mot meg. Er ekstra sårbar så jeg blir jo veldig deprimert av å sitte her alene:( han er jo ellers veldig snill og omsorgsfull, men blir irritert når jeg påstpår han er for mye med kompiser.

Noen andre som har det sånn? Jeg er så lei meg for tiden og er redd det skal gå utover forholdet og barnet vårt:(

Noen som har gode råd? Hjelp

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Må bare legge til at jeg synes det er greit at han går ut med venner, men at han kanskje kan dra hjem litt tidligere enn han pleide før. Han sier alltid at ingen av de andre har dratt hjem enda, og da er det jo kjipt å dra først. Men tror ikke dere alle har forståelse for at når en skal bli pappa, prioriterer han hjemmet og ingen vil synes han er en kjiping om han går først?

Skrevet

Min samboer er ute på pub/fotballkamp eller konsert alene kun de gangene jeg ikke orker være med. Han spør alltid meg om jeg vil være med og vil jeg ikke eller orker ikke, spør han om det er ok at han drar..

 

Og til Glad & Gravid :

Ingen gode venner synes han kjip hvis han vil gå hjem litt tidligere til deg, bare naturlig spør du meg. :-)

Lykke til!

Skrevet

kom deg ut å luft hue! ikke rart du blir sånn hvis du er sykemeldt og sitter hjemme og venter på han.

Skrevet

Takk, det er det jeg trenger å høre. Han får meg til å høres ut som en kjip kjedelig kjæreste som ønsker å nekte han å ha det gøy. Jeg blir alltid meg hvis han spør om jeg skal være med. Men det er ikke ofte, han mener han trenger tid med gutta og mener at han ikke har hatt tid til dem siden han jobber så mye. Men hvem er viktigst, dama eller gutta når han har litt tid til overs? Jeg vil ikke si noe på at han jobber så mye, for det må jo han gjøre og det setter jeg veldig pris på.

Men er det kjipt av meg å gi han valget, meg eller gutta?

Skrevet

Skjerp deg, anonym! Hva er dette for slags svar?

 

Klart man blir litt følsom for å være masse alene hjemme når man er høygravid! Mange har behov for ekstra oppmerksomhet på slutten, og den nærmeste til å gi det bør jo være den man bor sammen med... Og hvis man er mye alene ellers om dagene, kan det bli litt trist.

 

Alikevel, jeg har en mann som har behov for å "leve ut" litt sammen med venner, og i tillegg nå før jul har en del representasjon med jobben. Så det blir noen kvelder ute for ham. Jeg ser på det som en del av den han er, og vil heller at han gjør det og ikke sitter hjemme for å "passe på" meg. Da kan det fort bli litt furting tror jeg... Det er viktig for meg at han får ta svangerskapet på sin måte, og dersom han har behov for å komme seg ut, bør han få lov til det. Jeg har heller ingen problemer med å dra ut alene, og har full forståelse hos mannen for at jeg gjør det. Nå har vi flere barn hjemme, da, og behovet for å komme seg litt ut øker kanskje med dette...

 

Vi får det i alle fall bedre sammen når vi ikke er sammen hele tiden, og lar den andre få beholde friheten til å ikke være "gravide" hele tiden.

Skrevet

Sier jo seg selv at jeg ikke får kommet meg ut og lufta huet når jeg er sykmeldt. Prøvde å gjøre det for ikke så lenge siden, og endte med at jeg nesten fødte for tidlig, riene satte igang da jeg kom hjem. Så jeg må bare bli hjemme mest mulig. Og da er det jo greit at siden vi er to om dette barnet, kan han kanskje være litt sammen med meg også.

Skrevet

Man er to om barnet, hvorfor skal bare den ene bli alene og furte? kan ikke begge finne på noe sammen? Synes mannen bør ta mer ansvar og bli mer hjemme, eller ta med dama på ting hvis hun kan. Det er jo tross alt familien som er viktigst.

Når man har mange barn og begge er slitne er det jo griet å ha litt avstand fra hverandre. Men hvis den ene ender opp med å være deprimert er det jo ikke bra for forholdet!

Skrevet

Veldig sjelden... Vi er kanskje litt for glade i å bare være oss to sammen, så vi er som oftest hjemme begge to i helgene. I løpet av uken blir det jo veldig mye jobb og kveldene er lissom så korte, så derfor er fredag og lørdag kveld litt sånn "hellig-tid" her i huset, hvor vi spiser god mat, ser film eller noe gøy på tv, spiller spill og koser oss. Men vi går selvsagt ut om det er noe spesielt, som bursdag, eller som i dag, når min kjære skal på julebord - men ellers er vi for det meste hjemme. Ellers pleier vi også å time det, sånn at hvis jeg vet at jeg skal bort en kveld, så finner han på noe med sine venner, og vice versa.

Etter å ha vært sammen i 2,5 år, så gleder jeg meg fortsatt hver eneste fredag fordi jeg vet at da skal vi kose oss sammen hele helgen! :D

Skrevet

Åhh så deilig da, høres ut som et perfekt forhold!! Veldig misunnelig på dere. Så jeg vil ha det også, tror han også ønsker å ha det, men han er redd for å forsømme kompisene sine. Jeg mener jo ikke at han ikke skal gjøre noe annet enn jobb og meg, men kanskje som du sier å prøve å finne på ting sammen og time det sånn at vi bruker tid på våre venner når den andre har planer.

Er litt redd jeg kommer til å bli lei av mannen min snart uten at han fortår alvoret, og at han blir lei av maset mitt. Jeg trenger en som kan gi meg litt ekstra oppmerksomhet nå som jeg trenger det mest.

Skrevet

Men det endrer seg vel forhåpentligvis av seg selv når den lille har kommet..? Kan jo være at han "rir av seg" det verste nå, så han virkelig er klar for familieliv når nurket kommer til verden :)

Skrevet

Håper virkelig det. Hvis han fortsetter sånn når barnet kommer og jeg må bli igjen med barnet mens han er ute, kommer jeg til å gå fra han selv om jeg elsker han over alt på jord. Jeg kan ikke leve med at andre ting blir satt så mye høyere enn meg og familielivet vårt, for jeg vet at det finnes menn der ute som ofrer litt når de kommer til denne fasen av livet..

Skrevet

er det noen her som føler man har blitt litt mer sjalu etter at man ble gravid. er liksom ekstra på vakt når mannen er ute, og får en rar følelse når jeg hører jentestemmer i bakgrunnen når jeg snakker med han på tlf.

Er ikke usikker på forholdet vårt og stoler på han, men liker liksom ikke at han omgås andre jenter for tiden. Kanskje fordi jeg ikke føler meg like smidig som før og da tenker jeg på alle de flotte damene med flate mager som virrer rundt han.. Uff vil ikke være så sjalu. Noen andre som har det sånn eller hatt det ved tidligere svangeskap. Har dette gått over???

Skrevet

Ja anonym over, kjenner meg veldig igjen. Tror det er som du sier at det er pga at vi føler oss store og mindre attraktive som gravide.

Skrevet

Hos oss er han en del mer ute enn meg, ja... Men det er jo selvvalgt på en måte- jeg orker ikke være så sosial for tiden, er sliten og stor og tung. Men det er jo mitt valg, og jeg synes ikke jeg kan forvente at han skal redusere aktivitetsnivået sitt tilsvarende, bare fordi jeg er sløv for tiden.

 

Nå skal det sies at han ikke er den store byløven i utgangspunktet, det er sikkert vanskeligere hvis mannen er ute flere ganger i uka med sine kompiser, hobbyer, etter-jobb-pils osv. Da kan jeg forstå at det blir et problem. Men sånn som mannen min, som stort sett er hjemme, så synes jeg det er helt greit at han ikke føler at han må sitte hjemme hele tiden pga meg. Faktisk skal han på nyttårsbord med jobben på selve termindagen (med mobilen i lomma, selvsagt!). Kunne ikke falle meg inn å be ham bli hjemme, sånn i tilfelle-rottefelle...

 

Hvis noen har menn som er veldig mye ute i svangerskapet, så håper jeg at de tar det mer med ro etter fødselen. Det er jo mye mer "urettferdig" når man blir sittende hjemme OG må passe på babyen mens gubben er ute på morro....

Skrevet

Sjeldent han er ute, når han først stikker ut så er det ofte jeg som har oppmuntra til det. Men idag stakk han faktisk på "fest" for første gang på så lenge jeg veit, men han spurte pent om lov først. Såklart får han lov når han er så snill som han er å holder ut med hormonelle meg:) Trenger litt avkobling kællene også, men ikke mer enn nødvendig. Noe dritfylla og ut på byen hadde ikke blitt godtatt nei!

Skrevet

For vår del, bare i forbindelse med obligatoriske jobbmøter som kan vare til 22/23-tiden, kanskje en kveld eller to i måneden. Men aldri med kamerater, tilstedeværelse med familien kommer først, vi har to barn under skolealder fra før.

Jeg føler det trygt at han er tilstede i huset, nå når jeg går høygravid. Men han kan gjerne holde på med sine egne saker, data, jobb, filmer uten at jeg må ha selskap av ham, bare jeg vet at han finnes her...

Skrevet

mer eller mindre aldri...vi har hatt de årene hvor vi var ute og festa eller "fløy" før vi fikk første mann for 20 mnd. siden. Nå bruker vi tiden til andre ting. Dagene går så fort at når helgen kommer så synes vi det er deilig å koble helt ut og være sammen. Eneste er hvis det er noe jubileum eller julebord og sånne ting. Ellers er vi somregel sammen vi. Kanskje kjedelig i noens øyne, men sånn liker vi det!

Skrevet

Nei, han er aldri ute og flyr, og det er ikke jeg heller. Vi trives best sammen hjemme og bare kose oss og se på film å spise god mat. Sia vi ikke drikker og er ute byen, er vi ikke så spennende for mange andre, så vi blir sjelden invitert med på noe. Men vi koser oss fordet:)

Skrevet

Så godt å høre at det er flere som er "kjedelige" og tilbringer det meste av tiden sammen. Vi koser oss best i hverandres selskap og helgene går ofte med til tv/film og kos. Da får vi slappet av sammen etter en hektisk uke. Blir jo til at vi har venner på besøk eller drar bort på besøk, men må innrømme at jeg har det aller best de helgene vi bare slapper av inne. Etter at jeg ble gravid så har jeg prøvd å oppmuntre han til å dra litt ut uten meg, og det har hendt et par ganger at han har gjort det, men som oftest virker det som om han er fornøyd med å tilbringe tiden sammens med meg. Når det gjelder sjalusien så er jeg faktisk mindre sjalu etter at jeg ble gravid. Føler meg egentlig ganske fin, og det hjelper selvsagt at jeg får mange fine tilbakemeldinger fra sambo.

Skrevet

Hei,hei!

 

Samboeren min er ute,det vil si på byen hver 6 uke,han er medlem av en såkalt gutteklubb som har "møter",da drar han sammen med kompiser ut og det skal vi fortsette med når tulla har kommet,ellers er han ikke spesiellt intressert i dette feste-livet lenger og vil være hjemme med meg,han er jo selvfølgelig sammen med kompiser i andre anledninger også,men en jobb som begynner kl 05 og er ferdig kl 17.30 ++,så er det lite energi tilovers i hverdagen,men tar det igjen når helgen kommer. Når man har hus og mye andre ting som skal ordnes må man selvfølgelig benytte seg av helgene til dette,og her i huset blir hvertfall dette prioritert.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...