4skatter Skrevet 14. desember 2007 #1 Skrevet 14. desember 2007 Har dere tenkt på hva som føles når du får høre fra mannen din "Du aner ikke hvor mye jeg hater deg??....." Det fikk jeg høre nå, pga at vi satt og betalte regninger, og siden han er i pappaperm så tjente han litt mindre enn meg, og måtte betale det han pleier... Og da jeg var i perm, tjente jeg 9000 kr mindre, men måtte jo betale det samme jeg pleier, og klagde ikke.... Og så får jeg høre dette nå, og at "ingen får julegaver i dette huset"..... Vi har hatt utrolige mange problemer i det siste... Og nå går det nok bare en vei... jeg blir nok alenemor til 3.... Men er det nødvendig å såre sånn?? Eller er jeg bare veldig hormonell og synes dette er fælt.... Dette var ordentlig syteinnlegg, men det hjelper faktisk!!!
Gjest Skrevet 14. desember 2007 #2 Skrevet 14. desember 2007 Syteinnlegg.... Vel, du har godt grunn til å syte nå, synes jeg. Jeg hadde ikke akseptert å bli snakket til på denne måten. Greit nok hvis mannen har et sinneutbrudd og beklager det hele etterpå, og at han ikke mente det han sa. Ellers ville jeg gitt klar beskjed. Ta det opp når han ikke er sint fra før at dette virkelig sårer deg... Lykke til!
Queen_of_the_road*2_gull Skrevet 14. desember 2007 #3 Skrevet 14. desember 2007 Ehh.... Sa han det fordi han måtte betale det han pleier? Da tror jeg jeg bare hadde sagt "greit, døra er der, kofferten ligger der, pakke kan du gjøre selv!" Man sier da ikke sånn... huff.... Håper dere finner ut av det. Ikke noe morro med forhold som hangler... Varm trøsteklem fra meg.
4skatter Skrevet 14. desember 2007 Forfatter #4 Skrevet 14. desember 2007 Takk for svar... dette er en ren terapi dette... å få det ut.. Vi har et stort problem liggende under puta. Og ikke kan vi gå fra hverandre enda, for da må han reise tilbake til hjemlandet sitt... Vi må holde ut til oktober, da får han oppholdstillatelse... VI har vært sammen i 10 år, men nå tar det nok slutt... Jeg bærer på hans tredje barn, som han ikke ønsker i det hele tatt... Han prøvde å presse meg til abort, men jeg tok valget og kjemper videre... Men ekteskapet tåler det nok ikke... Jeg er såret fra før, men dette tar kaka...
Queen_of_the_road*2_gull Skrevet 14. desember 2007 #5 Skrevet 14. desember 2007 Huff.. må være en kjip situasjon... Skjønner at du ikke kan gå fra han da, siden dere har barn sammen, og de har jo bruk for å ha en far i nærheten. Trist at han ikke klarer å glede seg over et nytt barn... Håper det forandrer seg når babyen kommer. Når har du termin? Kan jeg spørre hvor han er fra?
4skatter Skrevet 14. desember 2007 Forfatter #6 Skrevet 14. desember 2007 Hei, jeg har termin 11.mai, han er fra Sør Amerika. Ikke machopreget i det hele tatt, men han aksepterer rett og slett ikke denne bebisen. Var hos jordmor i ettermiddag, og tror du at han spurte i det minste hvordan det gikk?? Han bryr seg ikke i det hele tatt. Har så lyst til å kaste han på dør men det går ikke. Vi har tre barn nå, og jeg vil gjerne at han er i nærheten....
jegvilogsåhaettnyttnickidag! Skrevet 14. desember 2007 #7 Skrevet 14. desember 2007 Høres ut som om du har argumentet klart om du finner krefter til å stå opp for deg selv, han blir kasta ut om han ikke tar seg kraftig sammen slik at det går ann å bo i hus sammen på en normal måte. Slike uttalelser hører ingen steder hjemme og han har et valg- selvkontorll og hyggelig oppvartning av gravid kone eller hjemlandet ! Skjønner det er vanskelig men det blir helt feil at du skal godta alt for at han skal få bli ! Er det slik snakk du vil akseptere at han kommer med til ungene dine ?? Lykke til ! dette klarer du !
>>>>>>m<<<<<< Skrevet 14. desember 2007 #8 Skrevet 14. desember 2007 Man sier ikke at man hater noen -UANSETT! Spesielt ikke damen som bærer barnet ditt! SPESIELT ikke for en sånn filleting!!! Utilgivelig!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå