Nå orker jeg ikke flere skuffelser

[Anonym bruker]

Blir såra gang på gang, og nå orker jeg ikke mer.

Av og til lurer jeg på om verden har det bedre uten meg. Alt går jo i mot meg.

[Anonym bruker]

ahhh... nok ei bipolar skrulle ssom har forvillet seg inn på kranglesiden:-) ta deg heller en tur til legen å legg frem problemet der:-)

[Anonym bruker]

Det har jeg da gjort, men ikke mye han kan gjøre for meg...

[Anonym bruker]

Da bør du skifte lege, for du trenger tydelig noen som kan være en uavhengig tredjepart som kan bidra med løsninger i forhold til det du føler:-) Kan til og med hjelpe med en kommunalt ansatt psykiatrisk sykepleier som kan være der for deg... til og med en prest hvis du er en kristen tulling:-)

[Anonym bruker]

Bestefaren min er prest, så vil jeg snakke med en prest så snakker jeg med han. Og nei, jeg er ikke en kristen tullign.

Kanskjeet rop om hjelp dette her, men akkurat nå har jeg ikke lyst til å leve mer...

[Anonym bruker]

Tror ikke denne siden er beste plassen å rope om hjelp, men ring lege å si at du holder på å bryte sammen og trnger umiddelbar hjelp:-) Hjelper ikke det, så ringer du legevakten!! Og hjelper ikke det så ringer du meg... så skal jeg få deg inn på 1.time:-)

[Anonym bruker]

Jeg har fått et sammenbrudd, og nå orker jeg ikke mer...

 

[Anonym bruker]

Enig med Yppert, kontakt hjelpeapparatet, du kan ikke ha det slik.

[Anonym bruker]

har jo vært i kontakt med legen, brøt sammen der, men det blir ikke gjort noe.... Eneste som holde meg oppe nå er barna mine, men jeg vil ikke at de skal ha en mamma som bryter sammen og ikke kan klare å ta ordentlig vare på dem.... De fortjener bedre...

[St. Hans]

Bestill ny time hos legen, eller bytt lege... Det ble ikke gjort noe som helst??

 

Hvis du er vedvarende deprimert, finnes det hjelp å få: sykmelding, psykolog, antidepressiva, gode råd om trening/kosthold/lystbetonte aktiviteter...

 

Jeg er også deprimert for tiden, sender deg en klem. Det kommer bedre dager!

[Anonym bruker]

Ble sykemeldt ut mnd, men det hjelper ikke akkurat å gå hjemme hele dagen heller. Har bare altfor mye å tenke på, griner, har ingen å prate med om alt dette, og har bare mest lyst til å forsvinne...

 

[St. Hans]

Nei, det hjelper ikke å gå hjemme hele dagen. Sett deg et mål om at du skal en liten tur ut døra hver dag. Om det så bare er å lage et julekort og dra til nærmeste postkasse med det. Gjøre noe du vanligvis setter pris på, selv om det akkurat nå føles meningsløst og tungt.

 

Hvis du ikke har noen å prate med, kan du skrive ned tankene? Eller kanskje du har noen du kan prate *litt* med, hvis du tenker godt etter? Trenger jo ikke å si alt du tenker på, kanskje litt hovedtrekk, og deretter snakke mest om helt andre ting?

[Anonym bruker]

Har ingen jeg stoler på... hadde en jeg kunne prate med, som jeg stolte på, men denne personen har nå dolket meg i ryggen.... Klarer ikke stole på noen nå...

har bare lyst til å gå å legge meg ned og forvinne...

Vet ikke om jeg kan klare å se ungene mine i øyene heller i dag....når mamma sitter her å tenker at ho helst bare vil forsvinne....

[St. Hans]

Jeg sliter også med samvittigheten i forhold til barna mine. Jeg går her som en skygge av meg selv, noen ganger er jeg tilstedeværende og "god mor", andre ganger er jeg fjern, tankefull og trist uansett hvor mye jeg prøver å ta meg sammen. Da innkaller jeg morfar som avlastning, har du mulighet til noe sånt?

 

Du må holde fast ved tanken på at det kommer bedre dager. At det er svart i dag betyr ikke at det alltid vil være det. Det tar tid før depresjonen går over, men den gjør det. I mellomtiden får vi holde ut og gjøre som best vi kan.

 

Er det noe spesielt som har hendt nylig, som gjør at du er så trist?

[Anonym bruker]

Har mamma som har brukt å ha dem, men ho har 3 unger hjemme sjøl, så jeg har ikke lyst å mase, for jeg vet ho stresser sjøl nå.

 

Ja, det har skjedd noe, og det er fryktelig vondt, for jeg ser ingen utvei....

 

[St. Hans]

For min del er det skilsmisse som har utløst depresjonen.

 

Jeg tror det er en fordel at det er en bestemt årsak, at det er en naturlig sorgreaksjon som vi må gjennom for å bearbeide det vanskelige som har skjedd.

 

Noen ganger finnes det ingen gode løsninger på problemene, men det finnes alltid bedre løsninger enn "å forsvinne".

[Anonym bruker]

Skulle gjerne ha sendt deg en pm, men det gikk ikke... da kunne jeg ha forklart, mulig det hadde hjulpet.... Holder det bare inne i meg....

[Anonym bruker]

Vis ikke legen hører på deg reiser du rett til en psykolog!!

De hører på deg enten du tror det eller ikke!!

 

Ingen lege i verden har lov til og avvise deg uansett så jeg hadde nå bytta lege!! Detter er alvorlig saker og du trenger jo tydeligvis hjelp, ikke bare for deg, men for barna også.

 

Lykke til!

[St. Hans]

Nei, jeg har ikke opprettet noen profil. Hvordan gjør jeg det og hva får andre da vite om meg?

 

Jeg pleier mest å lese innlegg, ikke svare, for jeg synes det kommer veldig mange rare og sårende svar generelt her inne.

 

Så lenge du er anonym gjør det vel ikke så mye hva du skriver? Kanskje vi skal starte innlegg under "psykisk helse", der er det jo tilnærmet null aktivitet...

[Anonym bruker]

De får bare vite det du vil de skal vite.... Har skrevet en del under nicket mitt, så veldig mange vil komme til å kjenne meg i gjen...

[St. Hans]

Sånn! Nå tror jeg at jeg har en nokså intetsigende profil - som det går an å sende pm til.

[Anonym bruker]

Nå har du pm...