Gjør sorg så vondt??

[Gjest]

Avlivet hunden min på tirsdag, og jeg veksler på å føle at jeg gjorde det rette og at vi tok feil valg, han var alt for meg før jeg fikk jenta vår.

 

Har en sånn "verkende" klump i brystet, han tålte ikke å bli nummer to, og begynnte å gjøre mye rart, omplassering ble prøvet, men hjalp ikke, han tilhørte meg, og når jeg ikke var der ble han verre. Hun knurret til datteren vår engang også.

 

Uff, jeg føler meg så fæl, å savner han så inderlig, men jeg ville jo aldri sette min datters sikkerthet i fare.

Han har det bedre nå ikke sant? Han har fred? Han slipper å føle seg uelsket? For jeg klarte jo ikke å behnadle han sånn som han ble behandlet før vi fikk barn.

 

Gjør det virkelig så vondt å savne noen? Har aldri mistet noe njeg har elsket så høyt som han.

Han ble 10 år.

[Nummer 3 kom i november :)]

Vil gi deg en god klem og si at du definitivt gjorde det rette Tviler en bitte litt på hunden sammen med barna så ernok det den rette løsningen dersom omplassering ikke funker

 

 

klem

[cherry coke]

Ja, det gjør så vondt. Måtte avlive hunden min for noen år siden, og det var rett og slett for jævlig. Men trøsten er at det går over, og du gjorde sikkert det rette.

 

Sender deg en god klem!

[Gjest]

Det er så godt å fæ høre at jeg har gjort det rette, men føler samtidig at jeg har frarøvet han mange gode år, men samtidig så ville de jo ikke blitt gode for han med tanke på nedrangeringen...uff...sentimental her nå og gråter masse...nok en dag i morgen med hovne øyne...snufs...

 

Savner han mest om kvelden når det blir stille, snuppa sover og Atle er på jobb...

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Du gjorde det rette kjære deg!

Han har hatt et fiiint liv i 10år.

Ikke ha dårlig samvittighet. Du må huske at det er bedre å avlive FØR det skjer noe.

Tenk om hunden hadde bitt datteren din. Da ville hunden blitt avlivd i sinne og sjokk, ++++-

Dette var det mest humane valget for deg og hunden. Og datteren din.

 

Ta med deg de gode minnene, isteden for å tenke på dette. =)

Han hadde jo levd et hundeliv i 10år. Og det er mye.

 

Sender en klem.

[Frk. Vable]

Jeg har aldri hatt hund, men vet at man blir veldig glad i dem! Samboeren min hadde hund når han var liten, han snakker fremdeles om den og ble veldig lei seg når de måtte avlive den... (Den var syk)

Uansett, det gjør nok veldig vondt, men som alt annet, det blir bedre med tiden!!

 

Stor klem

[Utålmodig fødeklar♥J07, G11♥]

Sorgen går over etterhvert, det kan jeg love deg. Tenk så mye verre det hadde vært å måtte evt. avlive hunden først etter at den hadde bitt datteren din!

 

Siden den knurret til henne, så viste den helt klart tendensene til å kunne gjøre det.

 

Har hund selv og var litt nervøs, siden han var vår lille baby før vi fikk vår "ordentlige" baby. Men det har gått fint....er vanskelig det der, noen hunder takler ankomsten av et barn bedre enn andre, er ikke noe du kunne ha gjort!!

 

Da min forrige hund ble avlivet pga sykdom for 3 år siden, ble jeg sengeliggende i 2 dager....så ja det gjør virkelig så vondt. Men det blir bedre!

 

Lykke til:)

[nasse nøffen]

vi gorde d samme som dere... nesten, vi omplasserte han,,,,, men d var for at han maset så ille, han var bare snill.. men krevde så mye oppmerksomhet, å d kunne vi ikke gi...

 

men poenget....... skulle egentlig ønske han var i hundehimmelen nå,, er en dag ble vi oppringt,,, da skulle ikke de som fikk han ha han lenger, å de måtte gi han videre,,, så en dag stakk han av, er shippet i vårt navn, så vi fikk atter en telefon... vært bedre om jeg visste han hadde d godt himmelen...

 

jeg lover deg.. du har gjort d rette.. hunden din var gammel, og ville blitt utilpass hos fremmede... nå springer han på grønne enger=)

 

sorgen gir seg, selv om savnet alltid vil være der... ta vare på minnene

[Gjest]

Åh, dere aner ikke hvor godt ordene deres gjør meg nå.

Jeg føler jo inerst inne at jeg har bedre samvittighet nå, både ovenfor han og min datter, men samtidig...aldri se han, aldri føle,høre lukte han osv...

 

Dere får meg virkelig til å føle meg bedre nå! Virkelig!!! Jeg setter veldig stor pris på det

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Det gjør jævlig vondt ja...noen ganger knekker jeg helt sammen når jeg tenker på at jeg aldri får kosa med katten min igjen. Nå er det over 3 år siden han blei avlivet grunnet kreft. Sorgen kommer sjeldnere og sjeldnere, men når den kommer så har jeg jo også dårlig samvittighet grunnen omstendighetene (jeg var ikke til stede da han blei avliva).

 

Faen...nå begynte jeg å gråte som bare det av å svare på denne tråden. Så jeg vet åssen du har det...STOR klem!

[♥Love is in the aiR♥]

Ja, det gjør nok det=(

Måtte avlive hunden vår Julen 98, og jeg tenker på Balder kjempemasse enda! Tok meg14dager, før jeg hadde en tårefri dag.Er ofte jeg tenker på han, og lurer på hva,hvis om og men!

Men det blir bedre etterhvert, og nå tenker jeg oftere på hvor fint han har det der han er, enn på at jeg savner han=)

 

Han er i hundehimmelen og løper og koser seg med alle de andre hundene som er der;)

[Gjest]

Det er utrolig tungt å avlive en hund,spesielt når man har hatt han/henne før barn men tror du gjorde det beste ut av situasjonen. Du prøvde omplassering men når det ikke gikk så kunne du ikke gjort noe annet tror jeg. Sender deg mange trøsteklemmer,datteren kommer jo først. Sånn er det her også!! Rører han Nemi eller snuppa når hun er født så skal han vekk, men heldigvis er han verdens snilleste og tåler det meste!!

 

Men det tar tid å sørge. han har funnet fred nå. Mange klemmer til deg

[Bare jeg er meg :o)]

Husker da min herlige bestevenn gjennom ni år brått måtte avlives pga sykdom.....ble helt hysterisk jeg:o(

 

Hver morgen "hørte" jeg henne i trappa og flere ganger ropte jeg på henne!

 

Ja,det gjør vondt.

 

KLem