Jeg sliter sånn med episoder fra barndommen

[Anonym bruker]

Jeg sliter litt med noen ”episoder” fra da jeg var liten. Dette er ikke noe jeg har snakket noe om, og jeg har heller ikke tenkt på det før jeg fikk barn selv. Da ”kom det tilbake” på en måte. Det har nesten vært som om jeg hadde glemt det. Jeg har nevnt det til mannen min, uten å egentlig gå i detaljer, men han sier at det er sånn som alle barn gjør. Men jeg vet ikke. Da jeg var fire-fem år opplevde jeg nemlig å bli ”voldtatt” av en gutt i familien min på jevnlig basis. Jeg vet ikke om jeg kan kalle det voldtekt egentlig, for han var bare en gutt selv, men da mye eldre en meg. Men jeg vet ikke hva annet jeg skal kalle det. Det var i hvert fall fullførte samleier. Eventuelt tvang han meg til å utføre oralsex. Det pågikk i årevis. Han brukte også å tappe i badekaret og holde hodet mitt under vann til jeg besvimte, feste belte rundt halsen min og henge meg opp i en takbjelke. En gang måtte vi ha ambulanse fordi han hadde dratt det for lang og jeg hadde mistet bevisstheten. Det var vist bare sekunder før jeg døde, da var jeg fire år. Han brukte å sitte barnevakt for meg, da måtte jeg kle meg naken og sitte i et skap hele natten. Men så fikk jeg komme ut og spise mat hvis jeg utførte visse tjenester osv. Han hadde også en ganske stor kniv som han alltid truet med å bruke om jeg ikke gjorde som jeg ville. Han drepte til og med hamsteren min, druknet den, og tvang meg til å si at det var jeg som hadde gjort det. Han truet med å drepe lillesøsteren min hvis jeg fortalte noen om dette her.

Jeg sliter veldig mye med dette, bare det å skrive dette innlegget får meg til å føle meg kvalm og jævlig. Er dette normalt? Sånn som alle barn gjør? Dette her hører kanskje ikke hjemme på kranglesiden, men jeg har ikke lust å stå frem med nick.

 

[Anonym bruker]

Nei, dette er overhodet ikke noe alle barn gjør. Du bør få hjelp til å bearbeide dette. Du kan ta kontakt med støttesenteret mot incest. De har gode rådgivere som kan hjelpe deg. Evt kontakte fastlege, og be han henvise til psykolog..

 

Håper at du har det bra!!!!

 

Klem

[Anonym bruker]

unnskyld meg, men dette er da ABSOLUTT IKKE normalt eller sånn som alle barn gjør!!! Hvis samboeren din mener det er han like gal som denne gutten som misbrukte deg i alle disse årene. Kom deg til en psykolog fortere enn svint sier nå jeg! og noen burde blitt straffet..

[Anonym bruker]

Det hadde foresten vært fint om noen kunne legge ut på skravle.

 

"Gutten" er foresten død nå, han tok livet av seg for noen år siden.

 

Jeg syns det er vanskelig å søke hjelp, jeg vet ikke om jeg greier å snakke om det på en måte. Jeg blir så flau å kvalm.

 

Jeg fortalte ikke mannen min noen detaljer da, gav han bare "snill versjonen", har ikke lyst å fortelle han detaljene, er redd han vil se annerledes på meg da. Jeg blir så skitten på en måte.

[Anonym bruker]

Å føle seg skitten er, desverre et veldig typisk tegn for en som har opplevd seksuelt misbruk og voldtekt i barndommen! Og det HAR du opplevd. Du trenger på alle måter noen å snakke om dette med!!

 

Kjære deg, du er voksen nå, men om du ALDRI har fått snakket gjennom dette med NOEN går du tilbake som et barn i hodet hver gang du tenker på dette. Du MÅ få hjelp, lov meg det!!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner den følelsen. Frykten for at det man forteller skal vekke samme følelser hos andre som hos en selv. Jeg vet det antagelig ikke hjelper at jeg sier det, men den følelsen går over når du først har fortalt det. Selvfølgelig forutsatt at partneren din møter deg med forståelse. Om ikke annet minsker frykten. Det kan være nødvendig å gjenfortelle det mange ganger.

 

Kanskje du ikke trenger å fortelle alt på en gang? Kanskje du kan begynne med en liten ting bare? La ham forstå at du må styre dette og ta det i ditt eget tempo? Du kan jo begynne med å forklare ham hvorfor du er redd.

[Anonym bruker]

Før jeg skriver noe, jeg mener ikke å betvile sannhetsgehalten i dette.

Men om du blir hengt med et belte rundt halsen til du måtte i ambulanse, hvem ringte og fulgte opp, og han passet deg flere ganger over natten....

Hvor var dine foreldre opp i alt dette? Bare beltet må jo ha satt merker?

 

Nei, dette er selvsagt bare bare horribelt. Både at det skjedde og at dine foreldre ikke tok tak i det.

 

[Anonym bruker]

De bodde i samme byggefelt som oss, mamma er sykepleier og jobbet derfor ofte kvelds/nattevakt, jeg brukte derfor å være hos dem når hun jobbet, som oftest sov jeg over. Det var alltid hjemme hos dem det skjedde. Mamma var alene med meg og søsteren min, men pappa brukte somregel å ha søsteren min når mamma jobbet, mens jeg var hos denne familien fordi jeg skulle i barnehage og senere skole.

 

Det var pappaen hans som måtte tilkalle ambulanse, og det som ble den offesielle historien var at vi hadde lekt og så hadde det gått over styr. Jeg vet at det skjedde flere ganger, men akkurat hvor mange ganger og hva som skjedde rundt vet jeg ikke noe om.

 

Han brukte å passe meg overnatten alene når han/vi ble litt eldre, det var gjerne sånn at foreldrene hans var ute sånn at de kom igjen senere på natten. Men da hadde han egen leil (i kjelleren) og jeg sov hos ham.

Han var jo "så flink med meg"

[Anonym bruker]

Om dette virkelig er sant, hvordan kan du i det hele tatt lure på om dette er "normalt"??? Jeg tror nok alle innser at dette ikke er normalt, spesielt når man er voksen, slik som du er nå... Om dette er tilfelle, søk for guds skyld hjelp hos proffesjonelle, nå vet du iallefall at dette ikke er normalt! Neste steg: Hjelp hos psykolog, snarest!!

[Anonym bruker]

Må jeg gå gjennom fastlegen min for å få psykolog? Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal bringe det på bane. Hvor mye må jeg fortelle til legen da? Og hvordan er det med psykolog, skal jeg bare sette meg ned og fortelle? Jeg vet ikke om jeg klarer det.

 

Nei, jeg vet vel forsåvidt at det ikke kan være normalt. Eller ihvertfall alt det voldelige. Akkurat den siden av saken tror jeg også det skal gå greit å snakke om. Det er når det kommer til det seksuelle jeg liksom ikke klarer. Og mange av mine venner har "opplevelser" fra barndommen, men da kanskje av mer uskyldig natur. Leke doktor osv. Jeg er vel kanskje litt redd for at jeg overdriver da. Det hadde kanskje vært enklere om det hadde vært en voksen som gjorde dette. Eller enklere, det var kanskje teit å si. Men da hadde det liksom ikke vært noe tvil i at det var et overgrep. Det blir liksom så vanskelig fordi det handler om et annet barn.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Hvis du vil, så kan du sende PM.

Jeg lover deg at det skulle blitt mellom oss.

 

Akkurat her og nå føler jeg ikke for å legge ut min historie igjen på dib.

 

Jeg ble iallefall misbrukt i 4år.

 

Sender deg en klem.