Dette skjedde meg igår....

[Plutseliten :)]

Med min flaks,men og også ukuelig optimisme og stahet,"at dette går sikkert over"......ble det nok for meg i går og jeg ringte sykehuset etter en natt uten søvn,med store vanvittig kløende elveblest lignende utslett på hele kroppen....kvalme og oppkast.

 

Dette er infoskrivet jeg fikk....da,men hadde ikke fått det før,ingen hadde fortalt at det kunne skje.

 

"Slutt å ta Copaxone og si fra til legen din umiddelbart eller dra til akuttmottaket på nærmeste sykehus dersom du merker noen av de følgende:

• omfattende utslett (røde prikker eller brenneslelignende utslett).

• hevelse av øyelokk, ansikt eller lepper.

• plutselig tungpustethet.

• kramper (anfall).

• besvimelse.

 

Alle disse er svært alvorlige bivirkninger. Dersom du får dem kan du ha fått en alvorlig allergisk reaksjon mot Copaxone. Det kan hende at du trenger umiddelbar medisinsk hjelp eller sykehusinnleggelse.

Alle disse svært alvorlige bivirkningene er sjeldne"

 

Så nå er jeg full av antihistamin....sprøytene er selvfølgelig et avsluttet kapittel.

 

Nå er jeg egentlig bare trist,trøtt og lei.

Jeg har virkelig kjempet en indre kamp for at dette skulle gå bra.Har hatt en ukuelig optimisme i 6 uker.....til ingen nytte

 

Hva nå videre...skal jeg ta sjansen på et liv uten medisiner,med en fare for å fremskynde uførheten...eller skal jeg på et tredje og siste alternativ, Rebif på nyåret.Det er en medisin som er garantert ubehagelige bivirkninger som feber og influensasymptomer...3 ganger i uka. Mye av den samme som Betaferon jeg holdt ut med i 6 mnd...

 

Uff....nå må bare kroppen få hvile litt,være lykkelig for at dette ikke gikk veldig galt og finne noen å snakke og diskutere dette med på nyåret.

 

Desverre er det ikke mye hjelp å få på Riksen når det gjelder dette...det blir mitt valg.De bare anbefaler...og følger opp.

 

Så,dette blir ihvertfall det siste sutreinnlegget om sprøytene på en stund.

Nå skal jeg kle meg godt og gå en rask tur for å prøve å riste av meg litt tristhet

 

Og egentlig er det flaut at jeg klager...jeg er tross alt heldig! Tenk så mange som går rundt med sine plager og vondter.Jeg er tross alt heldig som fungerer i hverdagen ))

 

Klem

[Attpåklatten :-)™]

Så utrolig kjipt at det ikke funker som håpet!

 

Du er jammen en fighter du!!!

 

Forstår at du er trist, trøtt og lei.....håpløst at det ikke skal funke med det du har prøvd hittil. Og ikke minst alle bivirkningene du har fått. Slitsomt må det være....

 

Håper det løser seg og at de kan finne et opplegg som kan fungere optimalt for deg etterhvert - skal krysse fingrene for degXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

 

 

Klem sendes din vei:-)

[Gjest]

Nei, dette hørtes ikke greit ut!!! Klart at du skal få lov til å klage litt. Det er din kropp og din skuffelse. Det er lov å reagere når ting ikke går som man håper og forventer.

 

Håper at det finnes et godt alternativ til deg. Ring, mas, terroriser legene så de får fingeren ut og sjekker andre alternativer for deg.

 

god klem

[Gjest]

Kjære vene så uheldig du er :0( Håper virkelig at de finner en medisin som virker på deg og som ikke har bivirkninger...Huff har egentlig ikke ord, vil sende deg en storklem.

[♥Snulder]

Det er jammen godt du er en ukuelig optimist... for ellers ville du dukket under!

 

La kroppen din hvile ut i jula! Kos deg med mann, barn og fryktelig mye godis av alle slag;=) Sats på at magefølelsen din forteller deg hva du skal velge.....

 

Klem!

 

[Plutseliten :)]

Tusen takk for oppmuntring og klemmer

 

Har de siste dagene tenkt og grublet,og kjent på magefølelsen.

Kroppen er tilbake til nesten normalen,jeg klør meg ikke gal lenger...kvalmen er borte.

 

Jeg orker ikke flere runder med eksprimentering av flere medisiner.

 

Jeg tar sjansen,og prøver uten....det er heavy stoffer jeg tilfører kroppen...og hvem vet hva det gjør med systemet etter flere år.

Har jo nå smertelig erfart flere ganger at dette tåler jeg ikke!

 

Så får jeg fortsette å leve som før,krysse fingre,tenke positivt og satse på at dette går bra.

Skulle det smelle til med nye schub(annfall) er det hjelp å få,og kan heller vurdere det da.

 

Phu...så er det bare å overbevise de høye herrer og damer i hvit frakk på nyåret )

 

GOD JUL

 

Klem