Hvordan har dere det på jobb ?

[Anonym bruker]

Jeg jobber 50 % i en butikk, er på jobb 2-3 ganger i uken. Men det er ille.. Sånn som idag.. jobbet fra halv 10 til halv 8, og sjefen dreiv meg i ett kjør.

Vasker butikken før åpningstid og det er aldri bra nok.Det fortsetter stort sett med "kan du gjøre det, kan du gjøre det" dag spurte hun blant annet om jeg kunne bære en sånn vann tank ned en lang trapp, så sa jeg at nei for jeg har så vondt i ryggen.. og senere så spør hun om jeg kunne bære en stappfull søppelsekk opp trappen, og måtte si nei igjen... Da bryter hun ut : Ikke en søppelsekk engang ??? Hvordan blir det med vasking da osv..

 

Føler at hun bare er sånn med meg . Det fortsetter stort sett med "kan du gjøre det, som om hun ikke vil at jeg skal klare jobben min. Hun begynte som sjef rett før jeg sa jeg var gravid.

 

Noen andre som har det fælt på jobb for tiden?

[Anonym bruker]

Du kan jo ikke fortsette der om hun fortsetter sånn... Det bryter deg jo ned! Neste gang får du prøve å være tøff og si at enten så må hun godta at det er sånn eller så må hun klare seg uten deg. Kanskje det kan stoppe munnen på henne... Uvitende sjef.. Kjente jeg ble provosert nå!

[Anonym bruker]

ja, jeg er helt på gråten når jeg er ferdig der om dagen. Heldigvis jobber jeg jo ikke hver dag da. har jobbet der i 5 år og stortrivdes, men etter at vi fikk hun som sjef så har jeg det fælt på jobb. hadde jeg ikke vært gravid hadde jeg bare slutta men det kan jeg jo ikke nå...

 

trodde de fleste tok litt hensyn når man er gravid, men hun driver meg jo mer enn de andre ansatte.. sukk.. er 20 uker på vei og har ikke vært borte en dag fra jobb, men ikke rart hvis man må sykemelde seg når de ikke kan tilrettelegge noe..

 

men blir dere møtt med forståelse eller ?!

[Gjest]

Jeg ville ha vært like rett frem tilbake jeg. Det virker som om hun liksom skal "teste deg", men vi damer er jo flinke til å analysere ting i hjel. Kanskje hun bare er usikker i sin nye sjefsstilling og føler hun må hevde sin posisjon litt ekstra? Svar rett frem - at du føler du blir kjeftet på og at det treffer deg på den måten at hun ikke liker at du er gravid. Konfronter henne med væremåten hennes. Kanskje er hun ikke helt klar over at oppførselen hennes oppfattes sånn? Og så kan du jo si at om hun ikke takler at du er gravid, så er det et problem hos HENNE, som hun må gjøre noe med, det skal tilrettelegges for gravide på arbeidsplassene, ikke forverres!

[Gjest]

Glemte å svare åssen jeg har det selv. Jeg har (heldigvis) en sjef som har tre barn selv, så hun er ganske forståelsesfull. Allikevel følte jeg det ikke helt uproblematisk at jeg ble gravid når jeg ble det. Jeg har jobbet der et år, deltid, og fikk fast 100% stilling fra 1. sept. 5 uker etter det oppdaget jeg at jeg var gravid. Veldig velkomment barn, men ikke heeelt planlagt.

 

Jeg sa det med en gang, var vel 5 uker på vei. Jeg følte jeg gikk og "lurte dem" ved å ikke si noe. At jeg ikke spilte med åpne kort. Jeg forklarte at dette ikke kom så veldig beleilig for bedriften, og at det var viktig for meg at det ble forstått at dette ikke var tilsiktet. Hun forstod det godt, men var jo samtidig "enig" med meg i at det kanskje var litt ubeleilig.

 

Hun gratulerte meg, og ga meg en klem, og sa at jeg skal ikke pushe meg mer enn jeg klarer, ta hensyn til meg selv osv., "men så klart - vi vil jo at du er her så lenge som mulig!" I det mente hun at enkelte graviditeter fordrer at man trapper ned litt, andre gjør det ikke. Du gjør det du trenger, men vi trenger deg også. Syns det var fint sagt.

[Anonym bruker]

off ja det er bare det at vi ganske nylig hadde et møte med henne alle sammen hvor vi sa at vi ikke likte væremåten hennes osv... det tok hun ikke til seg i det hele tatt så spørs om det er vits. dessuten har hun gitt meg minst ekstra vakter i desember (garantert pga graviditeten) så jeg vil liksom ikke lage for mye bråk med henne heller...

 

men tenkte kanskje jeg kunne få legen til å skrive at jeg ikke kan bære tungt, og ikke må slite meg så fullstendig ut åsånn...

 

 

[Anonym bruker]

syns det hørtes veldig proffesjonelt ut jeg.. da sa hun jo at de ønsker deg selv om du er gravid.. og at du må ta hensyn til deg selv =)

[Idun<3tosmå<3]

Uff, trist å lese om slike tilfeller. Og når i tillegg sjefen er kvinne er det nesten verre!!

Jeg har det på ingen måte slik som du. Jeg er enda sykemeldt, men har hatt samtale med sjefen min om hvordan vi gjør det når jeg kommer tilbake.

Nå jobber jeg på en stor avd med mange forskjellige arbeidsoppgaver. Så jeg får gå ut av oppgavene jeg vanligvis gjør, og får heller konsentrere meg om småoppgaver som ingen av avhengige av at jeg gjør eller noen som venter på at skal gjøres.

Med dette slipper jeg å stresse og jeg slipper at andre er avhengige av meg!

Sikkert ikke like enkelt på alle arbeidplasser, men slev om jeg har en mannlig sjef, har jeg møtt enorm forståelse, og evne og villighet til at jeg skal ha en arbeidsdag som ikke sliter meg ut!

 

Håper du får tatt deg en seriøs prat med sjefen din om dette!

Du kan jo si at om du ikke får tilrettelagt og blir frigjort enkelte oppgaver, kan dette føre til at du presser deg og sørger for at du ender opp med å måtte sykemelde deg.

Det er ikke din feil at sjefen din ikke er grei! Husk det i allefall!

[Anonym bruker]

takk for det det høtes jo også veldig bra ut!!

 

Egentli så syns jeg det burde vært standard prosedyre at når man sa at man var gravid, så burde man ha en dialog med sjefen om hvordan man skal gjøre det slik at det blir best for alle parter

 

Vi får huske hvordan det er hvis vi selv skulle bli sjef en gang

 

[Anonym bruker]

Jeg sa opp jobben og gikk på dagen, pga forferdelige kollegaer og sjef. Jeg har svennebrev innen et fag,og regner da med at jeg kan jobben min. Men på den arbeidsplassen, fikk jeg beskjed om at jeg bare kunne glemme alt jeg hadde lært og begynne på nytt. Så etter et såkalt "personalmøte" hvor de overfalt meg med masse punkter de ikke likte ved meg,så begynte jeg å grine og tok sakene mine, gikk og så meg aldri tilbake.

Angrer ikke en dag!! Så mistrives du,så gå. Penger er ikke alt! Jeg får nå arbeidsledighetstrygd,og etter det engangsstønad. Helt greit det. Heller det enn å bli i en forferdelig arbeidssituasjon.

[harlekinia]

gi henne en sekk med 10 liter melk å be henne om å bære den på magen en hel dag neste gang hun begynner å mase/kjefte. ikke den mest proffe måten å anngripe ett problem på men vil tro at hun vil ta poenget...

 

Jeg jobber selv 50% med halve vakter hver dag pga bekken løsning, mitt problem er at jeg ikke klarer å ta det med ro da jeg har en liten tendens til å vill være sikker på at ting blir gjort så da gjør jeg dem selv. så når det kommer paller med vare o.l så er det løfting å styring som jeg angrer like mye på hver gang når jeg kommer hjem....

 

sammboer mener at jeg skulle vært 100% sykemeldt, men så får jo han bare se "resultatet" av at jeg ikke klarer å roe meg ned på jobb.

 

kjenner jo store smerter når jeg er på jobb oxo men får jo dårlig sammvittighet av å la de andre ta alt det tyngste, og halve uka går vi alene så da er det ikke noe valg, men det største problemet er jo at vi står/ går hele tiden uten mulighet for ordentlige pauser..

 

ellers så er jeg kjempefornøyd med arbeidsplassen og trives bra, jobber på en bensinstasjon med trivelige folk.

[Anonym bruker]

jeg er ansatt i barnehage å har jobbet frem til for 3 uker siden! (har jobbet 100 og 50..) ingen av delene var noe bra for meg! jeg har fått 100% sykemelding nå men holder på å bli gal.. men jeg vët at hvis jeg er på jobb en uke så er jeg helt ødelagt i flere uker etterpå så jeg orker ikke!

attpå til så er jeg psykisk lei jobben! mye sure og gamle folk der og nesten bare kvinnfolk! det orker jeg ikke nå så når permisjonstiden er over blir det ny jobb! i ett ikke kvinnedominert yrke!! det er det verste som finnes!!

[Anonym bruker]

har det heilt grusomt selv...er i uke 27 og har leeenge igjenn,er nå sykemeldt pga bekkenløsning og urinveisinfeksjon...men må si eg blir gal av arbeidsplassen min,bare kvinnfolk som er sure og grinette og spør aldri til dags dato hvordan ting går,har ein mannlig og syk sjef som for skamsskyld har spurt 1 gang hvordan det går men ellers snakker eg ikke med noen,gjør bare jobben min...er ikke mere så eg har det bedre heime som sykemeldt og håper eg blir det mere vist dere skjønner? jobber i butikk og løfter går sitter og står mye og dette tar på og inngen tilrettelegging enda eg har vert sykemeldt 14 dager før pga falske vonde rier og fikk baskjed fra sykehuset om og ta det med ro,men frukt og bruskasser +++ det MÅ eg ta og ofte er det bare eg som kan gjøre mangen av dei tunge tingene...han kunne da ha tatt inn noen for og lette oppgvene mine? nei eg er nå så lei at eg skal heller ikke begynne der etter permisjonen,da blir det ny jobb ja!!!