offf så tunge dagene er fortiden

[vårina]

Burde jo være overlykkelig over det lille nurket mitt som turner rundt i magen min. Dessverre så føles det ikke alltid så fantastisk...

Barnefar vil ikke ha barnet ..dette har bare blitt verre og verre for meg.

Hadde aldri trodd at det skulle være så tøft psykisk å være alene.

Føler meg til tider helt tom innvendig og bruker nok for mye krefter på å fundere på hvorfor eksen ikke vil ha barn. Av en eller annen grunn så greier jeg ikke å slutte å savne ham..har gråt hauevis av tårer og forbannet ham opp og ned..alikevel så savner jeg den idioten...

Er dette normalt??? Er jo voksen nok til å både ta alt ansvaret selv og greie dette mye bedre enn jeg gjør til nå...SUKK...

Har mange gode venner og stor familie som gleder seg over babyen i sammen med meg.Så jeg har vel ikke så mye å klage over egentlig..men fy søren så vondt det gjør. Noen som har opplevd noe lignende og har noe gode råd til meg? ...vil jo så gjerne ha det best mulig og ikke stresse opp nurket mitt unødvendig. I dag har jeg fullført uke 19 og begynner på min 20 uke så tiden går ganske fort nå gitt! Klem fra ei "sutre jente" fra stavanger

[Anonym bruker]

Vi har vel alle gode og dårlige dager. Og jeg skjønner godt at du har litt tunge stunder innimellom. Men etter skyer kommer sol:-)

Så ønsker deg lykke til videre og prøv som best du kan og kose deg litt....denne tiden.

[Anonym bruker]

Måtte bare svare deg...fikk ei skjønne jente for 3 mnder siden og hadde det slik som deg i graviditeten. Kjempe tøft å være alene om alt ..men utroligt verdt det..sitter her med jenta mi nå og kjenne hjerte svulme over av stolthet og kjærlighet :-)

Masse lykke til og tenk når du har det som verst hvilket under du bærer på! Stor klem fra oss :-)