Anonym bruker Skrevet 13. desember 2007 #1 Skrevet 13. desember 2007 Spørsmål her om å ta abort eller ikke. Greit, man er uenige der. MEN, argument for å ta abort "jeg har ikke forutsetningene for å gi et slikt barn et godt liv" BULLSHIT! Hvem har det? Ingen som planlegger å få et barn med downs syndrome. Det er derfor man får hjelp fra staten. Tror ingen som får et barn med syndromfeil eller skader, føler seg klar eller moden for det. Men man får det barnet man får. Beholde eller ikke, dette er bare en jævla dårlig unskyldning for å gjøre det "lettest mulig" for seg selv! Ingen er klare, man BLIR det etterhvert som man blir kjent med barnet!
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2007 #2 Skrevet 13. desember 2007 Jeg er litt egoistisk i min argumentasjon. Jeg ville ikke beholdt fordi jeg rett og slett ikke ønsker å ha et lite barn resten av livet mitt. Det å alltid tenke på hvordan personen har det, pleie det resten av livet, osv. Vet ikke om jeg hadde hatt samvittighet til å plassere barnet mitt på en instutisjon heller... Jeg ønsker å gi alle barna mine like mye oppmerksomhet, like mye tid - og dette hadde vært veldig vanskelig. Jeg orker ikke tanken på å være bundet for resten av livet.
Pocoyoツ Skrevet 13. desember 2007 #3 Skrevet 13. desember 2007 "Det er derfor man får hjelp fra staten. " skriver HI. Hjelp fra staten er ingen selvfølge. Jeg har en søster med downs, og mine foreldre sloss for ALT av hjelp som hun fikk. Og det var ikke mye de fikk igjennom. "Staten" ville at min søster skulle bruke tegn-til-tale istedet for å lære henne vanlig språk, og hun skulle plasseres på institusjon. Videre skulle hun ikke gå på vanlig skole for å lære elementære ting, men heller gå i en slags barnehage-skole, hvor dagen for det meste bestod av lek. Heldigvis er min mor sta. Hun nektet å lære søsteren min tegn-til-tale før hun hadde prøvd å lære seg vanlig språk. Videre forlangte min mor at min søster skulle gå på vanlig, tilrettelagt skole. Min søster er i dag i midten av 20-årene. Hun er en oppegående dame, med selveid leilighet, men med tilgang til personale 24/7, en kjøkkenassistent-jobb som er i samsvar med hennes utdannelse,og et rikt sosialt liv. Alt dette er takket være min mor som sto imot presset fra kommunen og staten. Ingen av disse tingene er takket være staten, og det er bare toppen av isfjellet når det gjelder kamper mine foreldre har utkjempet for at min søster skulle få et så normalt liv som mulig. Jeg må være så ærlig å si at slik jeg føler det i dag, ville jeg nok valgt bort et foster dersom det ble påvist downs. Dette fordi jeg vet for en kamp det har vært for mine foreldre for at min søster skulle få et verdig liv. Min søster er et av de vakreste menneskene jeg kjenner, og jeg vil ikke bytte henne bort for noe i verden. Men det må også sies at hvis jeg engang kommer i en slik situasjon, er det ikke sikkert at mitt valg blir abort.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå