Kvitrebekk Skrevet 13. desember 2007 #1 Skrevet 13. desember 2007 Var til samtale på fødepoliklinikken i Fredrikstad i dag. Gruet meg veldig til samtalen og visste ikke hva jeg kunne forvente meg. Visste heller ikke hvilket utfall jeg ønsket. Møtte en veldig hyggelig lege. Fikk beskjed om at jeg kunne få velge selv, men at de selvfølgelig anbefalte vaginal fødsel. Så nå er jeg veldig i tvil hva jeg skal gjøre. De satt opp dato for keisersnitt 22.1.08 og sa at dersom jeg ombestemte meg så kunne vi bare avlyse. Grunnen til at jeg har fått innvilget ks er fødselsangst og har vært til to samtaler med Morgenrøden på sykehuset vedrørende dette. Men må si at jeg nesten er tilsvarende redd for ks. Synes det også virker fryktelig skummelt! Så sitter egentlig å føler meg som ei pinglejente som er redd for både det ene og det andre. Føler også litt på å eventuelt velge ks når det ikke er medisinsk grunnlag for det. Bare fordi jeg er redd liksom... Så nå har jeg litt å tenke på fremover.. Hva hadde dere valgt?
Princen min Skrevet 13. desember 2007 #2 Skrevet 13. desember 2007 Så heldig.... Jeg skla på samtale 20 Desember angående planlagt KS,men gruer meg så,for har hørt at di er veldig strenge på d der jeg skal føde i arendal... Men jeg tør ikke føde normalt,så mista e mammaen min her i Oktober og ho gleda seg så til å bli bestemor igjen,d var litt spesielt for ho for jeg var hoses eneste datter,og vi hadde planlagt mye,så har vært gjennom en del så er veldig sliten og lei meg,så tror d kommer til å komme mange tanker osv...rundt da... Har du noen gode råd til meg????
Knætta & Gutteknøtt+Jenteknøtt Skrevet 13. desember 2007 #3 Skrevet 13. desember 2007 Nå skal det sies at jeg ikke har fødselsangst eller noe i nærheten av det... For 2 år siden hadde jeg et delvis planlagt ks med gutten min. Hadde en veldig fin opplevelse med selve snittet og alt rundt det. Fikk spinalbedøvelse og mannen var med. Fikk gutten på brystet mens de sydde etterpå. Alt var veldig kontrollert og jeg har bare positivt å si om det. Det eneste var at jeg var jo selvfølgelig ganske redusert i ettertid. Dvs jeg var oppe og gikk dagen etter og hadde ingen komplikasjoner, flytta på barselhotellet på dag 3, men man har jo tross alt et relativt stort operasjonssår som hemmer deg ganske mye de første ukene. Så ble jeg gravid igjen. Og mine tanker gikk ofte rundt det med å ikke tørre å føde, eller mere det å ønske et nytt ks. For ks hadde jeg jo erfaring med, og en positiv opplevelse med. Det var jo så trygt og ikke minst kjent siden jeg hadde opplevd det før. I forrige uke fikk jeg jenta mi. Fødte normalt, dog en igangsatt fødsel. Mange sier jo at igangsatte fødsler ofte kan være ganske så tøffe og smertefulle. Men fødselen jeg hadde var så fin! Selvfølgelig var det vondt mens det sto på, men da jenta var ute og jeg ferdig sydd (to små pyntesting bare) så var smertene borte! 10 minutter etter gikk jeg til rommet mitt, og neste dag reiste jeg også hjem. Jo det var litt ubehagelig å sitte og å tisse de første 2-3 dagene, men ikke i nærheten av de smerter/ubehageligheter som ks'et første med seg i ettertid. Så jeg har vært gjennom både planlagt ks og igangsatt fødsel, og jeg er overhode ikke i tvil om hva jeg ville valgt dersom vi engang skal ha flere barn. Fødsel selvfølgelig =0) Men bare du kan svare på hva som vil være mest gunstig i forhold til deg, din kropp og din redsel. Lykke til, uansett hva du velger! Klem
Afrodite´71 Skrevet 13. desember 2007 #4 Skrevet 13. desember 2007 Hei Jeg hadde total forliggende morkake inntil den flytta seg i uke 32. Det var hele tiden snakk om ks, siden en vaginal fødsel ville vært umulig. Jeg fødte vaginalt sist, og hadde en normal fødsel. Med en gang det ble snakk om ks, kjente jeg en motvilje mot hele inngrepet. Bedøvelse, sting, lang rekonvalenstid (ingen trening på ukevis). Også tenkte jeg på ungen. Bakteriene som ungen får med seg under ferden gjennom fødselskanalen er viktige for immunforsvaret, og jeg var bekymret for astma/allergi, som jeg vet forekommer oftere hos ks-barn. Så lettelsen var for meg stor, da jeg slapp ks. Ikke misforstå. Jeg skipper gjerne smertene ved en vanlig fødsel, men foretrekker å være smertefri og oppe å gå så snart som mulig etter fødselen. Så jeg slår et slag for vag. fødsel og tror det er det beste for både mor og barn!
Kvitrebekk Skrevet 13. desember 2007 Forfatter #5 Skrevet 13. desember 2007 Har egentlig ikke noen veldig gode råd. Ble overrasket over at jeg ikke måtte "forsvare" meg på noe vis. Vet ikke om det hadde noe å si at jeg ikke kom dit med bestilling liksom. Var/er fryktelig usikker på hva som er best for meg. Hadde vært til to samtaler med jordmødre som jobber med fødselsangst og kan vel være at det slo ut positivt i forhold til å få innvilget ks. For da så de at jeg hadde prøvd å gjøre noe med situasjonen.
Kvitrebekk Skrevet 14. desember 2007 Forfatter #6 Skrevet 14. desember 2007 Flere tanker rundt dette?
Anonym bruker Skrevet 14. desember 2007 #7 Skrevet 14. desember 2007 Min mor har tatt 3 keisersnitt pga trangt bekken. jeg fryktet det samme, men hun ville ikke at jeg skulle tenke på keisersnitt engang. Som hun sa til meg.. Keisersnitt er egentlig en stor operasjon og man får et stort sår. hadde dette vært hvilken som helst annen operasjon så hadde man fått råd om å hvile og ikke bære på mange måneder etterpå. Når man har fått en baby, så kan man jo ikke det.... Og når man får keisersnitt så skjærer de jo i vev og muskler eller hva var det hun sa;P og det var visst noe av dette som på en måte blir ødelagt etterpå. Dette gjorde at jeg nå vil prøve å føde normalt. Men nå har jeg ikke fødselsangst, så jeg klarer ikke helt å sette meg inn i situasjonen.. men lykke til uansett hva du velger går det nok kjempebra
XXIII.VI.MMVI * XXI.XII.MMVII Skrevet 14. desember 2007 #8 Skrevet 14. desember 2007 Hei! Jeg har hatt planlagt keisersnitt en gang, og skal ha en til om 1 uke. Og det er ingenting å grue seg for! I hvertfall ikke slik jeg opplevde det! Jeg var våken under inngrepet, samboeren min satt ved siden av meg og holdt meg i hånda. Jeg kjente ikke at de skjærte i meg, men kjente at magen ble lettere når sønnen min kom ut. Jeg fikk høre gråten hans og holde han litt før de tok han ut for å vaske han. Så kom dem inn igjen en liten tur så jeg fikk en klem før pappaen tok han med ut mens jeg ble sydd.. Deretter ble jeg trillet opp på oppvåkningen, mens pappaen koste seg med sønnen. Så fikk de komme en liten tur ned til meg, og da fikk jeg virkelig studeret sønnen min.. Lå vel der max 2 timer før jeg ble trillet opp på barselavd, og fra da var sønnen min der sammen med meg!! Et par timer etter jeg kom opp dit var jeg oppe å gikk, dusjet samme kveld! Jeg tror at jo tidligere du pusher deg selv til å komme opp jo bedre går det! Er jo ikke noe deilig, Jeg følte meg i grunn bare veldig støl.. Fikk en smertestillende tablett på ettermiddagen, etter det tok jeg ikke noe... Men hvis du venter lenge med å stå opp så blir man jo enda mer støl!!! Jeg fødte sønnen min på en fredag, og mandag klokka 12 dro jeg hjem!! Jeg hadde/skal ha ks pga fødselsangst. Men førstegang var sønnen min i seteleie i tilegg!! Er ikke bare bare å ha det heller!! Bare å sende en pm hvis du lurer på noe!!! Uansett hva du gjør, så lykke til!!!!
XXIII.VI.MMVI * XXI.XII.MMVII Skrevet 14. desember 2007 #9 Skrevet 14. desember 2007 En annen ting, leste litt mer her... Før så tok de keisersnitt ved å skjære nesten fra navelen og ned. Da skjærte de på tvers av alle magemusklene. Nå skjærer de langs hårfestet/vannrett så det går langs med musklene, derfor er det lettere å komme seg siden ikke så mange muskler blir berørt! Derfor kan man løfte egen baby eller omtrent samme vekt, og man trenger ikke så lang tid på å komme seg!!! Lykke til!!
Gjest Lenchen med jente i magen Skrevet 14. desember 2007 #10 Skrevet 14. desember 2007 Har du barn fra før, som du har født vaginalt?
Kvitrebekk Skrevet 14. desember 2007 Forfatter #11 Skrevet 14. desember 2007 Godt å høre at det kan gå veldig bra med ks om jeg skulle velge det. :-) Føler liksom at det er den veien jeg trekkes. At jeg slapper mer av ved tanken på det. Men tenker litt på hva folk i så fall vil si. Ikke helt akseptert blant folk å ta ks når det ikke er medisinske grunner.
XXIII.VI.MMVI * XXI.XII.MMVII Skrevet 14. desember 2007 #13 Skrevet 14. desember 2007 Du trenger ikke å oppgi noe grunn for hvorfor du må ta keisersnitt!! Bare si at etter samtaler med leger så anbefalte de det!!! Jeg likte ks fordi da var alt i kontrollerte former! leger som kunne jobben sin, man fikk vite alt de gjorde, noe jeg likte. Det var ikke jeg som måtte prestere og event. feile.. Jeg har fødselsangst pga overgrep som yngre, og likte heller ikke tanken på at så mange skulle stå der nede...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå