Angrer på¨at jeg sluttet å amme.....

[Anonym bruker]

Jeg sluttet å amme for en måned siden, da var gutten min akkurat femten måneder. I ettertid ser jeg at det var press fra omverdenen som fikk meg til å slutte. Det at svigermor syntes det var rart, ville ha gutten på overnattingsbesøk og sånt....Nå savner både jeg og gutten min ammingen. Han slapper aldri sånn av lenger som han gjorde da vi ammet. Nattesøvnen er heller ikke mye bedre. Jeg og mannen min planlegger en ny graviditet så det var kanskje på tide. Men sukk.... Ikke la dere presse til å slutte med amming. Jeg følte meg liksom rar fordi vi ammet lenge, men nå i ettertid tenker jeg at det var en fin ting, tilknytningsmessig og ellers.

[Expat]

Ja det er alltid kjipt å måtte slutte. Hørte for en stund siden en mor som hadde sluttet ved året etter en "ghuuuud så ekkelt" kommentar fra sin EGEN mor. Det er jo til å gråte av. Grrrr.

Heldigvis husker barna puppen om de dier så lenge som din. "Dææ nammi" sa min lille ved 17mnd, jeg måtte stoppe pga medisiner ved 15...

[Anonym bruker]

Jeg husker en venninne som følte hun måtte slutte da ungen var 17 mnd, pga kommentarer fra egen mor og barnets far. Og mange andre.

 

Så kom jeg på besøk, strålende fornøyd og proklamerte at her skulle det ammes i to år.

 

Hun sluttet ikke, og er SÅ glad for det i ettertid. Nå henger det en ny i puppen hennes. Der blir den nok hengende lenge. HEHE!