Gå til innhold

Dere som ikke døper barna deres, pga at dere ikke "tror"...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er dere selv døpt og konfirmert?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja og nei.

 

Og jeg hadde ikke døpt om jeg så trodde på gud. Dette er noe uhn skal få velge helt selv. Hvis man virkelig er kristen er det ikke så veldig vanskelig å bli døpt når man er 14.

Heller ikke flaut.

 

Det å døpe barnet fordi man gir de et "Valg" er løgn. Det er jo nettopp da de aldri kan velge.

Skrevet

Ja og det har vært en varig strev med å få meldt meg ut av statskirken. De niholder på sine medlemmer slik at de kan få støtte...

 

Mamma vil gjerne at jeg døper mine barn, men for meg blir det feil.

 

Hvorfor lurer du? Regner med at det var en grunn til at du spurte;o)

Skrevet

Jeg lurer fordi det er såpass mange her som ikke døper barna sine, med begrunnelse i at barna skal få velge selv senere. Nå tar vi jo alle valg for barna våre, iom at de ikke er i stand til det selv. Og man tar jo et valg uansett om man velger å døpe eller ikke.

 

Dessuten stilte jeg spørsmålet for å se om de som ikke døper er døpt og konfirmert selv. Jeg synes det vil være merkelig og ihvertall ha stått til konfirmasjon - og deretter velge å ikke døpe sine egne barn.

Skrevet

Ja og ja.

 

I barne -og ungdomsårene så jeg på meg selv som kristen. Det var først i voksen alder at jeg virkelig satte meg inn i kristendommen og tok et bevisst valg i forhold til tro. Og jeg definerer meg selv som ikke kristen. Derfor blir det heller ikke riktig for meg å døpe datteren min. Det forutsetter jo at man skal oppdra barna i kristen tro.

 

Det er svært enkelt å døpe seg før konfirmasjonen. Så vidt jeg vet, gjøres dette på samme dag som konfirmasjonen.

 

 

Skrevet

Hvorfor er det merkelig? Jeg ser ikke noe merkelig i det. I en alder av 14 år (eller hvor gammel man er) så er det veldig mange som verken har funnet seg selv eller tenkt tanken på at det faktisk ikke går an å melde seg ut av statskirka og la være å konfirmere seg, mange vil kanskje ikke stå i mot sine foreldres "valg" om konfirmasjon.

 

Jeg synes det er rart at du synes det er rart he he. Virker ikke som du har tenkt så mye over at folk er forskjellig fra deg selv.

 

Skrevet

Men hvordan skal man da kunne ta et bevisst valg mht å konfirmere seg? Hvis du mener man ikke er "voksen" nok i en alder av 15 år (det er da man konfirmeres)?

 

Jeg har overhodet ikke problemer med og forstå at andre er forskjellig fra meg, og har heller ikke sagt om jeg har døpt snuppa vår eller ikke... ;-)

 

Synes bare det virker like lite gjennomtenkt å IKKE døpe som å døpe.

Skrevet

Jeg er døpt, (hvorfor, foreldrene mine er jo ikke religiøse?), men ikke konfirmert. Jeg hadde gjort meg mange tanker om dette, flere år før det ble aktuelt å tenke på konfirmasjon. Men jeg kjenner da flere, som har et annet livssyn, enn det de hadde som 14-åringer. Både mannen min og jeg er meldt ut av statskirken, derfor var det naturlig å holde en navnefest for gutten vår, i stedet for dåp. Men han må da gjerne bli så kristen han bare vil,når han begynner å tenke på sånt.

Skrevet

Men det betyr jo absolutt at du har tatt et valg for datteren din?

Skrevet

For meg så var det bare sånn at "du skal konfirmere deg". Ikke at noen sa det bevisst til meg, men det bare var sånn liksom. Var ikke noen som ikke gjord det.. hallo? hehehe. Jeg tror at det er sånn for andre også.

Skrevet

Jeg vet ikke om det var meg du mente, for jeg har en sønn, ikke en datter.... Men jeg får bare svare likevel; nei, jeg/vi har ikke tatt et valg for gutten vår, vi har tatt et valg for oss selv. Sønnen vår var under 0.5 år på det tidspunktet, og trodde nok ikke hverken det ene eller det annet. Det gjorde derimot mannen min og jeg, og vi hadde følt det veldig hyklerisk, hvis vi skulle hatt en dåp i kirken. Hvis sønnen vår ytrer noe slags ønske om å være med på kirkelige ting, skal han selvfølgelig få gjøre det. Og hvis han vil være medlem av statskirken, er han hjertelig velkommen til å melde seg inn.

Skrevet

her er besteforeldre på begge sider utmeldt og ikke-troende, foreldre ikke døpt og ikke -troende og litjsnupp ikke døpt:) så det er vel tradisjonen her i gården...

Skrevet

Ville bare slenge på en kommentar i forhold til kofirmasjon. Jeg tror at 15år er for ungt til å ta et sånn valg, jeg er døpt og konfirmert selv, men hadde ikke gjort de valgene nå. Det var mer sånn at alle andre konfirmerte seg, så da gjorde jeg det og, det er jo litt typisk for alderen.

 

Jeg har døpt begge barna mine, men har egentlig ikke noe grunn for det, mest ønske fra øvrig familie, de skulle liksom døpes ikke no snakk om. Valgte å døpe nr to fordi nr 1 var jo døpt, ja, ganske håpløst- Kunne nemlig aldri i livet tenkt å gifte meg i kirken. Stå og si løfter om noe så viktig uten å tro, det føles for meg som å ljuge. Og det gjør jeg ikke selv om jeg ikke er kristen.

Så det er vanskelig dette greine her, rett og slett..

Skrevet

Døpt ja, men utmeldt nå.

Konfirmert, nei.

Skrevet

ikke døpt, "konfirmert" borgerlig

Skrevet

Samme som MortilkosepluttenSeb!

 

Verken jeg eller sambo er døpt eller fonfirmert i kirken, så det blir helt feil om vi plutselig skulle døpe ungen...

Skrevet

Hun vil lære om kristendom så vel som andre religioner av meg, samt av læreren på skolen. Da får hun velge hva hun tror på når hun blir gammel nok til det, uten at hun får en kristen oppdragelse. Og vil hun konfirmeres, er det helt greit for meg. Da gjennomfører hun i så fall en dåp i tilknytning til konfirmasjonen.

Skrevet

Jeg har ikke døpt barnet mitt, delvis fordi jeg synes hun skal få velge selv, og delvis fordi jeg ikke tror. Da blir det hyklersk i mine øyne å bære mitt barn frem til dåpen. Jeg er selv døpt, men ikke konfirmert. Jeg har forresten nære slektninger som har blitt døpt og konfirmert som henholdsvis 12-åring og 17-åring, så jeg har selv sett at det faktisk går an å velge selv når den tiden kommer.

Skrevet

En navnefest hadde vi for henne da.

 

Men det er ikke å ta et valg for henne,. Det er for å feire at hun er her og er en ny borger.

 

Det blir som å kalle bursdagsfeiring å velge noe for henne.

Skrevet

Mulig jeg er dum, men uansett om man velger/ikke velger å døpe, så er det jo et bevisst valg foreldrene tar for barnet sitt?

Skrevet

Nei.

 

Hvis vi døper henne, så har vi tatt et valg; hun kan aldri ta bort dåpen. Om hun skulle melde seg ut av statskirken vil hun alltid være døpt allikevel.

Hvis vi ikke døper henne kan hun bli døpt når hun er eldre og kanskje troende. Da velger hun faktisk selv.

 

Ble du litt klokere nå eller gjør du deg bare vanskelig?

 

Det bevisste valget du snakker om er valget om å få la barna velge selv eller ikke. Dåp er å velge for. Ikke-dåp er å la barnet få sitt eget frie valg når det måtte ønske det. Og om det måtte ønske det.

Skrevet

Ja på begge spørsmålene.........og mine barn er ikke døpt.

Nå nærmer jeg meg 40 med stormskritt, og da jeg var født var det vanlig å døpe barna. Viss man ikke var tilknyttet en annene tro. Jeg er også konfirmert. Det var også helt vanlig der jeg kom i fra, dette var noe jeg egentlig ikke ville gjøre, men gjorde det for å glede andre i familien. I dag står jeg ikke i statkirken og er gift borgelig, og vi har valgt å ikke døpe våre barn. Det er våre valg for de. Men selsagt, viss de ønsker å døpe seg og konfimeres så skal de få det :-) Og jeg støtter de i de valg de vil ta i livet.

Skrevet

Jeg ble døpt, men valgte og ikke komfirmere meg.

Hadde blitt hykkleri om jeg hadde komfirmert meg i kirke, synes også det var tåpelig og gjøre det borgelig.

 

Skrevet

Nei jeg er ikke döpt, og jeg er borgelig konfirmert. Og jeg valgte det siste og visse godt hva jeg stod for.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...