Leste et bra sitat her om dagen ...

[~~DoraDora~~]

 

 

"Hvordan kan det forventes at skilte foreldre skal kommunisere ok med hverandre, når de ikke greide det som gifte en gang? "

 

 

 

 

De bør gjøre det for barnas skyld sier mange, til skilte foreldre.Men de greide det ikke for barnas skyld den gangen de bodde sammen heller.

[Gjest]

En skilsmisse hvor det er barn med i bildet handler sjelden om barnas ve og vel. I majoriteten av skilsmissene er det de voksnes følelsesliv som blir tatt hensyn til. Barna er bare med på lasset og skal lide minst mulig ut fra situasjonen. Problemet er bare at i det en av foreldrene har bestemt seg for å gå ut av forholdet så blir barna kastet ut i en livslang sti av lojalitetskonflikter, usikkerhet +++++.

 

Hvordan de kan tenke "til barnas beste" skjønner ikke jeg..... men jeg tror de sier "til barnas beste" for å rettferdiggjøre sine valg. Har hørt mang en gang skilte foreldre messe om "for barnas skyld" for så i neste sving gjøre det motsatte av det de har blitt enige om.

 

Helt enig med deg Dillå

[Lassi83]

Det er nok litt mer nyansert enn det. Mange har kanskje vokst fra hverandre, eller klarer rett og slett ikke fungere sammen som kjærester/samboere/mann og kone, og kanskje etter å ha prøvd i mange år bestemmer de seg for å gå fra hverandre. Dette er kanskje til alle parters beste, da mor og far samarbeider om barnet mye bedre kun som venner.

Jeg er stemor, og har ikke barn selv enda. Venter ei tulle i mars:) Men jeg vet om mange som har det mye bedre etter en skilsmisse. Barnet også, da det slipper å vokse opp i krangling. Jeg er selv skilsmissebarn, og selv om det var vondt da mamma og pappa gikk fra hverandre, ser jeg at de har fått det mye bedre i ettertid, noe som også gjør meg glad.