LEI av det konstante sure oppsynet til Xen

[Anonym bruker]

Han møter aldri opp på aktiviteter og møter. Vil nesten ikke ha tid sammen med sønnen sin. Kommeterer aldri noe er riktig eller takker. Om han vil bytte så bytter vi. Det er en selvfølge for han. Han har spurt en gang i løpet av ett år om og han noen timer ekstra. Har hatt 8 uker ferie i år og vært hjemme men vil ikke være ekstra sammen med sønnen sin. Jeg pynter barnet når han skal dit. Jeg sier takk for alt. Jeg inviterer han på alt som er med barnet, selvsakt. men får aldri svar om han kommer eller ikke. Har tatt det opp flere ganger, må mase for og få svar. Burde jeg gi opp? burde jeg stoppe og engasjere meg i om barnet og far får et godt forhold og bare forholde meg til samværs tidene og ferdig med det? Er så lei av at han helt tydlig gi F i alt. Han elsker sønnen sin. Det vet jeg, men han stiller ikke opp. Ikke 1 natt på 1 år, ikke 1 morgen, ikke en gang har han spurt "er det noe jeg kan hjelpe med? Ikke ringte han på bursdagen til sønnen sin. Ikke en meld en gang, men han dukker opp når han skal (om han ikke har byttet da, noe som skjer hele tiden) Er deres Xer sånn?

[bærtæ]

Begynte å lure på om jeg hadde vært full og skrevet innlegg her jeg ikke husket:=)

Så svaret er JA, min eks er slik.

Vet han også elsker gutten men så var det dette med prioriteringer da. Ofte, men sjeldnere og sjeldnere irriterer fyren vettet av meg; føler han bare har rettigheter, med null plikter. Han selv har valgt tid ang samvær men det passer sjelden. Han driter i gi beskjed når han ikke kommer, og her sitter jeg da å må være hjemme til fast tid i tilfelle han kommer. Joda, kunne jo latt være vært hjemme, MEN da blir jo jeg syndern og kan få det kastet mot meg ved senere tidspunkt. Fått beskjed fra FVK og slutte godta bytting. Joda, det som nå skjer er at ungen ikke vet hvem den fyren er som så sjelden kommer.

MEN, som sagt "bryr" jeg meg mindre og mindre. Innser vel at fyren ikke er til å stole på og at han blir å kjøre sitt eget løp uansett. Jeg ønsker gutten min ett godt forhold til pappan sin men samtidig vet jeg(av grunner ikke nevnt her) at han ikke er istand til å å ha gutten over lengre tidsrom. Slik ståa er nå får han ikke overnatting engang.

Så joda, "min" barnefar er veldig lik din. Enda ikke spurt han heller om ekstra samvær. Jeg har mast og mast(tidligere) og han har til å med kjeftet på meg på meld for at jeg maste for mye.... Men jeg har sluttet med det. Det fører desverre ingen vei:(