Ok med en "skrikekrok"?

[winneboo]

Jenta mi på 2 år er fæl til å slå og dytte stesøsteren sin på 2,5 år. Jeg laget da en liten "skrikekrok" for henne på kjøkkenet, å hver gang hun slo og dyttet så tok jeg med henne dit å lot hun stå der i ca 1 min, å så forklarer jeg henne hvorfor hun står der. Å etterpå så går hun alltid bort å ber om unnskyldning. Men jeg er jo egentlig ikke noe bedring i dette slå/dytte-greine, selv om vi har en skrikekrok.

Hvordan løser dere et slik problem? Eller hvordan prøver dere å løse det..hehe

[camilla^]

Har satt ungene på en stol jeg, slik at de ser oss og hva de evt går glipp av. De har fått beskjed om å sitte der til de er klare for å si unnskyld. Noen ganger har de sitti der lenge, andre ganger kort. Det er nok litt kjedelig for de at de har en mamma som er mer sta enn de (for de er stae) Og en mamma som ikke lirker på kave med suttring og truing.

Minsta som beit veldig da hun var rundt to år, fungerte dette veldig effektivt på, igrunn da vi startet med det.

 

Krok skurrer litt for meg, men det er nok va en forbinder med slikt. Alltid en jeg gikk i klasse med som måtte stå i det. Og han var ikke slem engang, bare en lærer som ikke likte han. (det viste seg også siden at han hadde lese og skrivevansker så var nok en grunn til at han var slik også)

[mirakel2]

Hei hei.

Jeg har noenlunde samme utfordring her hjemme for tiden-eller rettere sagt i barnehagen.Når barna er så små som 2 år så anbefales det å ignorere og avlede negativ atferd. Når jenta vår vil til å slå oss her hjemme så tar jeg bare henne i handa og stryker den hvor hun har slått og sier at"mamma blir så glad når du koser med meg". og så avleder jeg med en ny aktivitet eller endrer fokuset hennes på noe annet. Jeg fokuserer ikke på at hun har gjort en dum handling- dette bare forsterker sinnet hennes.

Når det er i lek med andre barn- så er jeg ekstra oppmerksom på henne for tiden- har argusøyne på henne. Jeg tar henne i handa og sier hun må kose i stedetfor, da blir "Lise" glad. Da koser hun med handa. Det er ikke gjort på en to tre, men på sikt blir det gradvis bedre. Her hjemme har intensiteten i slåingen og knipingen avtatt betraktelig- mer slappe slag. (Det avtok på en liten uke) HUn er mye lettere å avlede- og vi gir henne masse positiv tilbakemelding på alt hun gjør i løpet av dagen- det virker:-)

Ville bare dele våre erfaringer.

Må legge til at jeg prøvde med å sette henne vekk og markere at hun ikke fikk slå og knipe- hun ble bare mer fortvilet og sinna. Hun forstår at det gjør vondt men ikke idet hun gjør det- da er det impulsstyrt. HUn er jo ikke stygg med vitende vilje.

[winneboo]

Takk for svar dere

Jeg er så usikker på hva jeg bør gjøre, er jo første gang jeg er mor..hehe..men dette slå-greine har pågått i 7mnd nå(da jeg traff samboer) å jeg tror nok at hun er litt sjalu. Samboer er jo som er far for henne, å når datteren hans kommer så må hun jo dele han. Men dette må hun jo såklart lære seg. Hun slår ofte vis stesøsteren tar en leke fra henne.

Hun slår meg noen ganger,men ikke så ofte. Mest når hun ikke får viljen sin. Hun pleier alltid å kose etter hun har slått så sier hun unnskyld. Men alikevel så er det jo frusterende å måtte sitte å passe på henne at hun ikke slår stesøsteren. Det går jo begge veier innimellom. Men stesøsteren slår ikke så ofte da. Men datteren min skriker aldri når hun blir slått, hun slår bare tilbake, mens hun andre hylskriker å må bli trøstet etterpå.

 

Nei off dette er ikke lett