Gå til innhold

Vil ikke amme... Er det flere???


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg VET at det er best for barnet med amming!! Men jeg får det ikke til jeg. Orker ikke tanken på det,at noen skal suge på puppen min og at det skal komme melk ut derfra. Føles for meg veldig unaturlig,selv om jeg vet at det er verdens mest naturlige ting.. Og tenkte å pumpe meg,men bare tanken på at det skal komme melk ut av mine pupper gjør meg uvel.. Og jeg tør ikke å ta det opp med noen for VET det blir ramaskrik og null forståelse for alle har jo gjort det før meg. Og samboeren min vil så gjerne at jeg skal amme. Lurte på om jeg skulle ta det opp med jordmor,men er redd jeg blir født med null forståelse og det samme på sykehuset når jeg føder,for da tror alle at man er dårlig mor osv. Og jeg er IKKE redd for puppene mine,de kan jeg fikse på uansett,så det er ikke det som er problemet,men for meg følels det bare ekkelt og feil. Jeg føler at jeg er den eneste i verden som føler det sånn.. Er det flere? jeg slet med det samme første gang og prøvde virkelig,men det ble bare feil og barnet fikk ikke i seg næring,så det endte med flaske og det gikk fint..

Videoannonse
Annonse
Gjest venter_på_jenta_mi!
Skrevet

Det er ingen andre land i verden hvor det ammes mer i enn Norge,ja det er best for barna,men når di i andre land bruker mest mme istedet for amming går det nok veldig bra om vi gjør det her også ;) Det er opp til enhver hva man vil gjøre og skjønner deg veldig godt når du sier du er redd for å ta det opp-for det blir møtt med stor misnøye. Jeg skal selv ikke amme-mest pga jeg har vært gjennom brystreduksjon så får uansett aldri fullammet. Det viktigste er uansett at man får kosen med barnet samme om det er med flaske eller pupp. Så bruk mme med god samvittighet du og kos dere i permisjonen. Lukk ørene for alle andre med sterke meninger.Vi er voksne mennesker som bestemmer selv :)

Skrevet

Hei!

 

Jeg har det litt sånn som deg. Jeg gruer meg noe sinnsykt til selve ammingen, fordi jeg synes det er direkte ekkelt at det skal komme noe ut av mine brystvorter og at de skal suges på. I tillegg er det alt presset og hysteriet rundt omkring amming som gir meg angst.

Jeg skal likevel prøve, det har jeg klart å innstille meg selv på, men det blir på mine premisser. Går det ikke, så går det ikke.

Jeg synes du bør ta de opp med din jordmor, om du er trygg på henne! Ikke for at hun skal få overtalt deg til å forsøke amming, men mest slik du får lettet "på trykket". I tillegg burde du få gitt beskjed til fødeavdelingen om at du ikke skal amme (kanskje i ett ønskebrev?), slik de er klar over det og ikke utøver ammepress overfor deg. De har ingenting med hvorfor du ikke skal amme!

Kjipt om du sier ingenting til noen, og så står de og drar deg i puppen like etter fødselen,.... :/

 

Ønsker deg lykke til med fødsel og den nye babyen :)

Skrevet

tenkte også dettet før førstemann, noe så ekkelt, men var helt naturlig når det kom til det. du må isåfall gi beskjed om dette før fødsel ja, før de legger den lille til puppen.....

Skrevet

åååå nå blei jeg glad, jeg trodde jeg var den eneste som følte det sånn. jeg pumpet meg med førstemann, men nå som han er 18 mnd når andremann kommer, så tror jeg det blir så slitsomt. og sønnen min fikk morsmelk i 2 mnd, og erstatning etter det.. og idag er han en frisk og rask gutt. det har begynt å komme melk i puppene mine, og jeg får helt angst bare jeg må tørke de.. uff syns det er ille å føle sånn, men jeg kan ikke noe for det... syns ikke noe om følelsen jeg hadde da de la sønnen min til brystet.

Skrevet

Jeg føler akkurat det samme som deg... klarer ikke tanken på at noen skal suge, tafse på puppene mine, bortsett fra samboer under sexuelle aktiviteter! Ikke alltid da heller... det må med andre ord skje på mine premisser...

 

Jeg har fortalt dette hos min jordmor og vi bestemte oss for å skrive et brev til sykehuset ang dette, slik at jeg ikke blir møtt med ammepress der også...

Min jordmor var veldig forståelig!!

 

Må si jeg føler presset ang denne amminga... man blir ikke akkurat møtt med så mye ydmykhet og forståelse!!

 

I mitt tilfelle har vel mye av følelsene ang dette med amming rot i at jeg har blitt seksuelt misbrukt som barn.... ingen i min familie vet dette så det er ikke så enkelt å forklare hvorfor flaske blir brukt istede for pupp....

 

Lykke til!!

 

 

Skrevet

Jeg hadde det også slik i starten av svangerskapet. Gruet meg til å skulle amme, og tanken på at den lille skulle ligge og suge på brystene mine var skremmende og frastøtende. Har opplevd seksuelt misbruk som barn, og har til tider også problem med at samboer skal ta på brystene mine.

 

Ved første samtale med jordmor diskuterte vi dette og jeg ble møtt med forståelse. Hun mente at jeg burde ta en samtale med de på fødeavdelingen slik at de visste hvor jeg står. Men etter dette har jeg faktisk forandret mening, og har ikke lenger problemer med tanken på å amme. Faktisk så gleder jeg meg litt til den nærheten med den lille. Kanskje er det mulig at dere forandrer meningen etterhvert også, og hvis ikke så synes jeg absolutt ikke at det er noen grunn til å skamme seg. Man skal ihvertfall ikke tvinge seg til å amme hvis det er noe man gruer seg veldig til!

Skrevet

Du er ikke alene HI og det er helt ok å føle det sånn. Ikke alle synes at det er verdens mest naturlige ting; jeg har det sånn selv..

 

Jeg snakket med min JM om dette; går på ABC og hun sa at det var helt ok. De ville ikke presse meg til noe jeg ikke ville selv. Jeg skal skrive det i brevet til JM og samtidig be mannen være obs på eventuelle ammenazier som kommer innom. Jeg kommer til å nekte plent at noen peller og styrer, da kommer jeg til å klikke...

JM sa at dersom jeg ville og kun hvis det var ok, så kunne jeg prøve og se hvordan det føles. Kan hende det er ok, men om det ikke føles ok, så er det ikke noe vits å presse seg. Hun ville at jeg skulle prøve alene, altså ikke med folk rundt som gir deg prestasjonsangst, det kan hende det hjelper.

 

Og skulle det komme et monster av et nek som begynner å styre, så let frem til urkvinnen i deg og be henne dra dit peppern gror hehehe :)

Har forøvrig ei venninne som har tilbudt seg å være "boobyguard" i stedet for bodyguard :)

Skrevet

Henger meg på her jeg. jeg klatre det ikke første gangen for det føltes så unaturlig og rett og slett vemmelig for meg.. Prøvde i litt over en uke og det ble bare feil. Jeg tør ikke å ta det opp med noen for alle forventer jo at jeg gjør det. spesielt familien og samboeren. (første barnefar har aldri stillt opp så han sa ikke noe) VET jeg vil bli møtt med null forståelse her.. Herregud vi har jo alle gjort det før deg osv vet jeg de sier og så sitter jeg her og nesten tenker på en unnskyldning jeg kan bruke.. Men ovenfor samboer er det værre. han er super forståelses full nå,men tør ikke å ta opp det med han.. Og jm er så bestemt på at det må man.. Har ikke fått melk enda jeg da (gusjelov) er i uke 36.. Så jeg håper ikke det kommer..

Skrevet

Hva er det som skjer i verden når kvinner ikke klarer tanken på at det kommer melk fra brystene deres? Eller synes det er ekkelt at et lite barn suger på brystet for å få mat? Urovekkende!

Skrevet

Her er d kjøpt inn flasker og morsmelk....så d så!!!!!!!!!!

 

Ingen som skal få tvinge meg til noe som helst.

 

Gikk ikke bra m de to første. Og nå har jeg også foretatt brystreduksjon, to ganger, så her blir d som d blir.

 

Står i journalen min faktisk at jeg må få ta d i eget tempo og valg, snakk m jordmor om d, jeg var til amme ekspertsamtale på sykehuset, d var faktisk helt greit.

 

Så her tar vi d som d kommer, blir d litt amming, så javel, fint og bra d, men ikke verdens undergang om d ikke går...

 

Hvis problemet i tillegg er at d er vanskelig og få ut morsmelka, så finnes d nesespray som virker inn på utdrivningsrefleksen...og d kan jo være at du føler d annerledes denne gangen, d vet man ikke før man har nurket i armene, bare be om og få fred og ro rundt det, stress har aldri hjulpet på uansett..

 

Lykke til, klem

Skrevet

De over her snakker jo ikke akkurat om det å ta det i sitt eget tempo. Det må jo selvfølgelig vær helt greit. Reagerer på det at enkelte synes det er ekklet å amme barnet sitt og det å ha melk i brytene. Triste greier.

Skrevet

Så du kan ikke ha forståelse for at noen mennesker ikke klarer tanken på å amme... ??

Det kan være sterke grunner som ligger bak... så vær forsiktig med uttale deg!!!

Skrevet

Lab123 og anonym; kan dere ikke bare gi faen i å skrive på en tråd som dette når det er så lite konstruktivt?? Jeg blir så ufattelig provosert av sånne idiotiske kommentarer som ikke har noe godt med seg.

 

Dette med ammnga er en reell problemstilling for mange og det hjelper ikke med sånne utsagn.

 

Så enten kom med noe som faktisk kan hjelpe eller la være å skriv...

Skrevet

Håper ikke det er meg anonym (rett over ditt innlegg) som burde gi faen å skrive... men vedkommende lengere opp... :)

 

Synes folk må passe seg for hva de skriver... de kan fort tråkke på en sårbar grense!!

Har full forståelse for at det med amming kan være vanskelig for noen og det naturligste for mange!!

 

Det fins mange grunner for at amming kan være et problem for noen og da trenger vi ikke slike tåpelige innlegg som nevnt tidligere!!!

 

Har nok av presset fra familie og venner som reagerer med sjokk fordi de ikke kan forstå hvorfor du ikke skal amme!!!

Kan ikke bare rope ut grunnen i tide og utide heller................. Enkelte grunner passer best som hemmlighet!!!!!!

Skrevet

jeg fødte for 3 mnd siden. Var vel i utgangspunktet helt klar for amming, men når ungen kom føltes det ikke noe kos i det hele tatt..

Så her er det flasker og NAN som står på menyen..

Og helsestasjonen har støttet meg helt i dette, samme med legen på 6 ukers og 3 mnd kontrollen.

Ungen er stooor, blid, frisk og fornøyd =)

MEN bare sånn at det er sagt ; VET at MM er det aller beste, men det er jo et hysteri her til lands om amming eller ikke amming, og syns dette er opp til hver enkelt hva man vil gjøre uten å bli dømt av ivige ammede...

Så gjør det som føles rett for deg og gi f**** i hva folk har til meninger om det du bestemmer deg for! =)

Skrevet

Anonym 14:47; neida, det var ikke deg :) Det var den anonyme som ikke skrev så pent.

 

Blir bare så forbanna, man trenger da ikke sånt når man har det litt vondt/tungt fra før av

Skrevet

Er veldig ening med deg:) Er anonym 14:47...:)

 

Alle vet at det er flotte egenskaper med mm, men desverre så fungerer det ikke for alle...

 

Synes vi skal ha respekt for hva våre medmennesker velger å gjøre!! Uten å komme med belærende og teite uttalelser!!!

Som sagt så kan det være en sårbar situasjon.... og da trenger vi ikke å trykke hverandre lenger ned!!

Ha forståelse for at noen velger å gjøre det annerledes enn andre....

 

Vil at alle skal gjøre det som faller dem naturlig!!!:)

Lykke til!!!

Skrevet

Jeg greier ikke å forstå det.Dvs, jeg forstår at man kan være engstlig og grue seg, men at man ikke vil undersøke mulighetene, men bare bestemme seg for at "nei, dette er ikke noe for meg".. Jeg gruet meg til å amme fordi jeg trodde det kom til å gjøre vondt (hvilket det også gjorde i begynnelsen). Men det er jo så naturlig, og at det skulle være "ekkelt" høres rart ut. Håper dere gir det en sjanse, det er en kontakt under ammingen dere ikke vil gå glipp av, og jeg sier det ikke for å kritisere eller være ekkel. Hvis det dreier seg om angst så kan dere få hjelp til å takle denne angsten, akkurat som at folk får hjelp til å komme over redslen for edderkopper eller fly. Gi det en sjanse først, oppsøk hjelp. Funker det ikke så funker det ikke, men dere har i alle fall prøvd.

Skrevet

Du klarer ikke å tenke at det kanskje ligger mere sårbare hemmligheter/grunner bak en avgjørelse om at man ikke vil amme...??

Og at slike tåpelige innlegg som dømmer og ikke har forståelse gjør vondt verre!!

 

Vi står ikke akkurat å jubler, yes jeg skal ikke amme, JIPPI!!!!!!!!

 

Greit nok at det er naturlig, at mennesket er laget for at det er muligheter å amme sitt barn!! Men ikke dermed sagt at alle MÅ... Norge er helt nazi på dette med amming... andre land som feks spania, italia, frankrike er det lik så naturlig å gi flakse til sine barn!

Det er kun norge som er så dømmende ovenfor de som velger å ikke amme (av forskjellige grunner)!

 

Jeg synes det er ekkelt bare tanken på at en baby skal ligge å sutte på puppene mine... men tro meg den dårlige samvittigheten for den tanken er enorm!!! Så din lite forståelige støtte hjelper ikke på den samvittigheten....

 

Men valget er å amme- å bli psykisk knekt- å gi dårlige vibber til min lille baby- grue meg til vært måltid- bli deprimert-gi min lille en dårlig start på livet.

Eller...

Gi flaske- en kombinasjon av pumping og mme- vil gjøre at vi koser oss til hvert måltid- pappan får bidra-begge får god kontakt med den lille- vi blir en harmonisk og gla liten gjeng- babyen får glade vibber fra mor-måltidene blir en kosestund!!

 

 

Håper du kan vise litt forståelse.... alle er forskjellige!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...