Han stakk- 12 dager igjen til jul..

[Anonym bruker]

 

 

Da er det avgjort, en stygg krangel og han drar og skal aldri ha noen mer med meg å gjøre eller snakke mer med meg ! Sitter her med stor mage og to barn som lurer på følge til juleavsluttning! Aner ikke hvor han er, svarer ikke på telefon eller mail, på to dager, nå er det slutt og det skal IKKE snakkes mer. ( eller betales regninger eller ryddes opp i noe forhold) Er både forbanna og fortvila, barnet i magen var det faktisk han som snakket meg inn i - jeg har egentlig tatt min periode som aleneforsørger før. Hva gjør man men enn sånn ? føler bare for å skrike feiging og juksemanker, løgner - ok han har det ikke bra men det har f...meg ikke vi heller, noen må ta ansvaret og ting order seg ikke av seg selv, terpi og samlivskurs er utelukket sier han - kan hjelpe med baby når den kommer, jeg kan jo bare pumpe meg så kan han ta omsorgen ? da blir det jo enklet for meg ? hvor kommer slike fantasier inn i menns hoder ?

- jeg er forbanna ! Må imidlerid lage jul for de som er igjen uten å grine hele dagen, gå på butikken og møte kjennte som sier "å så koslig med mage !" joda, vil glede meg men sliter jævlig akkurat nå ! Hvordan kjøper man julegaver til ungene når man ikke vet hvordan man skal beholde leiligheten ? Hva om han dukker opp ? julaften ? hva om han ikke ? hva sier jeg til ungene, familien, venner bekjennte og alle andre ? fikser snart ikke mer !!

 

[Anonym bruker]

Trist å lese innlegget ditt, men min første tanke er: Good riddance! Hva slags mann er dette? Skummelt å tenke på at han skal være rollmodell for et barn.. Høres ekstremt barnslig ut å takle et brudd på denne måten.

 

Lykke til, dette klarer du!

 

[Anonym bruker]

Kan jeg spør hva dere krangla om?

[Anonym bruker]

Jeg er kontrollerende- dvs ringte da han ikke var hjemme kl 01.00 fra jobb på natta ( er ferdig 16.00..) var engstelig og lurte på om noe hadde skjedd- det skulle jeg aldri ha gjort- kommer opp igjen gang på gang- jeg er umulig, fæl, gal, syk mv. dersom det er noe jeg reagerer på, her i huset skal det ikke snakkes om noe, ei heller si hei og hadet- det er noe han gjør om han er i humør til det, ellers ikke og da er det jeg som har syke forventninger om jeg sier at jeg synes det er et minimum å svare på når man bor under samme tak. Så ligger det selvfølgelig masse gammel grums under, som hvem som har ansvaret for unger, dyr og økonomi. Mitt problem er vel at jeg ikke helt klarer å bo under samme tak i ukesvis uten å kunne si hadet når han drar og bli møtt med hold kjeft - vel som du ser var det nok ikke mye å samle på,

 

- kjekk mann gis bort gratis ! Sjarmerende mot venner og famlie, god jobb og utdannelse! Obs: ingen garanti for oppførsel når det ikke er andre tilstedet, kan endre seg til vekselsvis iskald avvisende ( snakker over hodet ikke, ei heller hei el. på 4 uker i strekk) og brølende sinnt på et øyeblikk etter få mnd. Sykdom/plager ved graviditet el. må for all del unngås da det påfunn fra syke kvinners side. (hypermensis, blødninger etc.)

 

 

 

[Anonym bruker]

slike menn skulle man slått ihjel!makan,hadde samboeren min sagt eller gjort noe sånn hadde jeg gitt han ett blått øye som han sent ville glemt og bedt han dra seg til helvete.=S skift lås på døra er mitt råd

[Anonym bruker]

Takker ! prøver å holde meg sterk nå ! er jo desverre både glad i ham og gravid, var jo ikke sånn før....men kan ha han i hus sånn det er blitt heller... vondt.

[Anonym bruker]

Tror nok den mannen gjorde deg en stor tjeneste da han stakk. Tenk på deg selv og barna dine. Dere fortjener mye bedre.Ta kontakt med sosial kontoret, så hjelper de deg i hvordan du kan ordne opp det økonomiske, og ta kontakt med trygdekontoret. Ønsker deg lykke til.

[Anonym bruker]

ja har du hørt noe? spent på om du bare har pakka sakene hans å satt de på trappa! det hadde jeg gjort!

[Anonym bruker]

hei,høres ut som min ex. han dro for 6 mnd siden,minstemor er 10 uker (de andre er 10,7,3 og 19 mnd) far dro 3 mnd før fødsel. må bare si at han gjorde meg en stor tjeneste. har fått det helt supert:)) men det har selvfølgelig tatt sin tid. lykke til,dette klarer du )

 

 

[Anonym bruker]

Hei !

 

oppdatering ja, er nok ikke tøff nok til å sette sakene på trappa, joda, han er tilbake, vet ikke for hvor lenge, i praksis innom og sover før han drar igjen.. kommer etter at jeg har lagt meg og drar før jeg står opp ( høres ut som om jeg sover hele tiden, men står ikke opp før litt over sju, sover dårlig, han er ikke hjemme før etter tolv, såjeg registrerer bare at han er hjemme når jeg er på do eller ikke får sove om natta men da sover jo han, med flere barn i huset er jeg ikke tøff nok til å vekke ham for å prate ( hadde uansett bare blitt bråk, det er jo det han vil unngå).

 

Planen er å få han ut over jul, klarer ikke ha på meg at jeg kaster ham ut rett før selv om han absolutt har fortjent det ! Killing with kindness- dritten skal han få stå for ! Trøster meg med at det er han som blir stempla når det kommer frem at han har dratt ( leiligheten er min) og det forhåpentligvis kommer frem for noen av de jeg absolutt ikke skal møte at jeg er gravid og faktisk har bodd sammen med ham i denne perioden !

 

( jada, er ikke mer mennsekelig enn at jeg også innimellom har lyst på hevn ! - lov å fantasere ??)

[Anonym bruker]

vet du, noe av det du skriver når du karakteriserer han er sånn "obs - obs"greier på mennesker med psykopatiske trekk... Du skal ikke finne deg i at han går bananas fordi du blir bekymra når han ikke har kommet hjem fra jobb 9 timer etter at han skulle - da hadde jeg meldt min savnet allerede! Fyren må jo ha ett eller annet problem - som han kanskje kan få hjelp til å takle, men hvis han ikke godtar å snakke med noen ville jeg sendt han å dør slik du planlegger!

[Anonym bruker]

Ser klart at han trenger hjelp, usikker på om han er psykopat eller en som bare trenger hjelp til å komme seg tilbake på rett kjøl igjen, uansett, så lenge han ikke vil prate er det nok best for meg og ungene at han flytter, jeg kan ikke være noen påtvungen hjelpesentral..han må ville det selv, imidlertid svært godt å høre at andre også reagerer, noe av greia her er jo at han er veldig god på å fremstille det som om det er jeg som er hele problemet...

[Anonym bruker]

Reagerer?! Det er mildt sagt.. Lurer på hva som har skjedd i fortiden i og med at du godtar at han kommer innenfor dørstokken igjen i det hele tatt. Hvorfor i all verden sover han hos deg (i din leilighet) etter en slik oppførsel?

 

Og jeg som nettopp beklaget meg til en venninne fordi mannen min alltid legger fra seg genseren sin på sofaen.. Det er i grunn det eneste jeg ikke er fornøyd med hehe;-) Tror jeg skal la han ha den lille uvanen i fred jeg!

 

Ikke for å være frekk, men nå må du ha litt selvrespekt! Han har sikkert brutt deg ned over lang tid, men nå må du reise deg og ta kontroll over situasjonen igjen. Lykke til:-)

 

 

[Anonym bruker]

Takk :-)

er utrolig sliten men er på veg opp igjen nå.

Føler vel nederlaget med ikke å få til dette forholdet heller ( skilt en gang tidligere, men ikke noe ved hverken ekteskapet eller bruddet kan sammenlignes med det som foregår nå..). Ønsker meg jo bare så inderlig en vanlig tilværelse med sambo og barn i et forhold, har vært alenemor for de andre i mange år, vet det også går men drømmen er jo for meg også å ha noen å dele livet med..Vi hadde det knallbra i starten, ellers hadde han jo hverken bodd her eller jeg vært gravid. Ønsker ikke ha en haug med forhold ( eller flere barnefedre) bak meg, men ser jo at dette neppe er mye å satse framtia på. Ikke noe mindre brennt og redd for å innvolvere meg nå enn tidligere...

Bor på et lite sted og alle følger med, sliter på meg og sikkert på ham også, savner innimellom å kunne være anonym hjemme- drømmer tilbake til studiedagene i Oslo... :-)

 

Det vanskelige er å vite når å sette foten ned og hvor lenge man skal jobbe/akseptere forskjeller. Kjenner meg forøvrig igjen i det med genseren på sofaen ;-) ( fra den gangen jeg var "lykkelig"gift, viste nok ikke så mye om alternativene den gangen..).

 

 

[wiki]

Du må ikke ta dette samlivsbruddet som et nederlag. Du gjør det som er best for deg og barna dine, på tross av at det er vanskelig. Det skal du være stolt over! Alle mennesker gjør feilvurderinger, og dette er en gylden mulighet til å lære:-)

 

Ikke fall for fristelsen å ta han tilbake fordi han lover bot og bedring, det er ikke nok etter en slik oppførsel. Han må vise over lang tid (og da snakker vi ikke 5-6 mnd..) at han ønsker og kan forandre seg. Det kan han ikke gjøre boende hos deg. Du kan ikke hjelpe han med det, din energi må gå til å hjelpe deg selv og barna dine. Så punkt 1 etter min mening er at han flytter ut, og det med en gang.

 

Av det lille jeg vet om deg, vet jeg allerede følgende:

 

1) Du har vært alenemor før, og vet dermed at du kan ta vare på barna dine alene.

2) Du har din egen leilighet

3) Du er en reflektert jente, som har funnet ut at hun må gjøre en forandring i livet sitt.

 

Et veldig godt utgangspunkt for å begynne på nytt spør du meg!:-)

 

Du må ikke la deg utnytte, det er ikke bra for deg og barna dine. Enkelte mennesker er spesialister (virker det som..) på å plukke ut snille damer med lav selvtillit for å utnytte deres ressurser både fysisk og psykisk. Fokuser på å bygge opp deg selv, så vil nok drømmen om et godt samliv komme når tiden er moden. Husk at du er en rollmodell for barna dine også når det gjelder hva som er akseptabelt i et forhold.. Og det du har opplevd her er laaaaangt over streken for hva et menneske skal finne seg i!

 

God jul:-)

 

 

[Anonym bruker]

Hei !

 

innser at jeg trenger hjelp for å få ham ut. Prøver å prate men blir bare møtt med roping og skriking om at jeg skulle sett og hørt meg selv ( prøvede få avklaring på hvordan vi løser julaften..).

 

Hvordan håndtere mest skånskomt at han må se til h... å finne seg et annet sted å bo ? er jo unger både fødte og ufødte inne i bildet også .. drit sliten, ingen hjelp med vask, pynting eller innkjøp, bare gnål alt sammen, gruer meg mer og mer til å skulle "sette på hyggelig ansiktet " og holde maska så ungene får det koslig mandag... vil bare grine og få hivd ut alle tingene hans så fort som mulig ! Dro ut i dag tildlig og aner selvfølgelig ikke når han ev dukker opp her igjen ( trolig utpå natta engang) det sliter egentlig mest, ikke ane når han dukker opp eller hvordan han er når han er innom for å sove.

 

Er det veldig ufint av meg å ringe familien hans ? han ønsker selvfølgelig ikke at jeg skal ha noen kontakt med dem. De har vel forøvrig også sitt å gjøre de siste dagene før jul. Ikke særlig pent å ringe dit for hjelp eller støtte..

Det er en resurssterk mann som egentlig har nok penger, er bare redd for å få skylda om han gjør noe dumt nå, ser jo at han er pressa...

[Anonym bruker]

huff, er ikke lett å vere deg fortiden, men du har uante krefter og en flott mor!! Det er jo din leilighet han kommer til! Lås døren!! Han har ingenting der å gjøre og han kan ikke forlange at han kan komme og gå som han vil! Jeg hadde ringt foreldrene hans og forklart situasjonen, ikke pynt på den, men si ting akkuratt som det er! Har du selv foreldre du kan støtte deg til, reise til i jula? Venner? ville uansett ikke tatt han inn igjen nå!! Mannen har åpenbart store problemer! Har du kanskje en god venninne som kan komme bort å vere hos deg og støtte deg om han dukker opp til låst dør? Er ikke enkelt å stå imot alene, men tenk på barna! Tenk på deg selv!! Samle alt du har av energi og krefter, fatt mot og ikke la han komme å valse over deg!!

Blir mye rot her nå, men jeg ønsker deg lykke til og håper du finner styrken til å komme deg bort fra han!

Klem

[wiki]

Hva han ønsker eller ikke ønsker er helt underordnet her, han har jo meldt seg helt ut virker det som. Jeg synes absolutt du skal ringe familien hans, hvis DU føler at det er riktig for deg og deres ufødte barn. Så lenge du har barnets beste i fokus er jeg helt sikker på at familien hans er glade for å kunne hjelpe til (hvis de er oppegående mennesker).

 

Synes du skal gi han en dags varsel til å pakke tingene sine og komme seg ut, og så skifte låsen i døra. Hvis han ikke klarer å oppføre seg som folk rundt deg og barna dine, så får han sove på hotell eller hos venner/familie. Det er uansett ikke ditt problem.

 

Det er klart du er sliten, det skjønner jeg veldig godt! Legg lista litt lavere for jula i år, man kan ha det veldig hyggelig selv om ikke hele huset er prikkfritt. Tror det er lurt å være så ærlig som mulig ovenfor venner og familie i denne situasjonen, det er ingen skam å be om hjelp! De fleste mennesker liker å føle seg viktige og til hjelp for andre mennesker:-)

[Anonym bruker]

Takk for støtte igjen :-))

 

lista er alt på et minimum , familen min orientert og stiller opp, er vel helst jeg som er litt for nedkjørt til å klare å ta imot, litt for mye vannt til at det skal være andre vegen- jeg fikster alt og hjelper dem :-)

Uvannt og vanskelig å skulle være den som trenger hjelpen. Liker nok best selv også når jeg kan orde sjøl...

Snakket lenge med en kompis som har sett at jeg ikke har det bra isted, han tok kontakt på eget initiativ - deilig- ble enige om å forsøke sette en dato tidlig i januar. Tar det på andre siden av julaften tror jeg, problemet mitt er vel at jeg er litt for snill og omtenksom ovenfor alle andre, må bare få inn i hodet at dette er et voksent menneske som får ta ansvar for seg sjøl ! ( er jo frista til at når han oppfører seg som en treåring så bør han behandles som en.., han klager over at jeg ikke respekterer ham nok, men det er vel ærlig talt en tovegs sak og respekt er noe man må fortjene for å få fra meg iallefall. ).

 

Er vel strengt tatt på jakt etter en kortvarig overlevelsesteknikk til over jul mentalt sett ...