noen flere som er særdeles følsom

[Anonym bruker]

Hei på dere gravide jenter:)

 

Noen flere som opplever noen sinnsyke hormoner nå siste mnd?

Er så sårbar, livredd for å miste samboeren min. Gråter så lett og er VELDIG bekymret for alt. Tror knapt jeg gleder meg i det hele tatt til jenta kommer, det går bare i stress og kompliserte følelser.

 

Er virkelig redd for alt sammen nå og synes verden er utrolig komplisert.

Er ikke meninger å være så negativ..

 

Blir helt sikkert kjempelykkelig når jeg møter henne:)

 

Trenger så mye kos og klemmer nå.. Trøst. Omtanke.. Alt. Føler meg som et barn/pasient/hjelpesløs alt på en gang:)

 

Noe er jo positivt. Håper bare alt går bra!!!!! Fødselen, tiden etterpå.. At jeg ikke gjør noe galt og feil.. Og at jeg og samboeren klarer dette ilag.

At livet blir litt gjenkjennelig igjen om en stund. ALT er i ferd med å snus opp ned her..

 

Jøss du liv du liv

 

 

[Anonym bruker]

dytter. fint med ETT svar; sånn fra en hormonell til en annen? Eller er det bare meg

[Nyttårs barn]

Hei. Det høres ut som du er litt hormonell ja. Det er jo veldig mye nytt i livet for oss førstegangsmødre. Jeg synes også selv at tanken på et lite barn som er så avhengig av meg er skremmende. Det er jo og et ansvar som på en måte aldri tar slutt. Vet jo at min mamma bekymrer seg for meg ennå, og jeg er faktisk 36 år! Men det er jo ingen som kan gjøre mer enn sitt beste og du vil sikkert bli en veldig god mor. I allefall god nok! Jeg har også begynnt å tenke mer på fødselen og har litt blandede følelser for den. Har termin 28 des. Gleder meg jo veldig til å få babyen ut, men tror smertene er helt for j******** Er det noen som har født før som kan fortelle noe(ikke alt for skremmende) om det?

[Anonym bruker]

Merker nok at hormonene begynner å presse på selv, og rekner med at det bare blir verre frem til fødselen (som ennå er en stund unna). Men har så absolutt ekstra stort behov for kos og nærhet for tiden.

[Anonym bruker]

Du er nok slett ikke alene om å være hormonell, nei...

 

Jeg synes det er vanskelig å vite hva som er hormonelt betinget, og hva som er reelle bekymringer. Men prøver å holde de verste humørsvingningene for meg selv, vil ikke forpeste hele familielivet heller. Men jeg gleder meg til det er over...!