Forholdet er lik null!!!

[Anonym bruker]

Noen ganger angrer jeg på at det ble meg of sambo. vi ble sammen når jeg var 19 og han 25...det er 10 år siden. vi har to barn på 3år og 6 mnd. Merker jeg har forandret meg veldig. han er en meget snill og flink mann, som ikke er lat eller noe. han bare irriterer meg. har ingen følelser for han, merker jeg er meget sur mye. De siste 4 årene har vi hatt minimalt med sex. har egentlig aldri hatt et bra sex liv. han er ikke flink der, bare snur seg og sovner når han er ferdig. har prøvd å snakke med han men han liker ikke å snakke om sex. så nå har vi det aldri.

 

når vi ville ha barn så gjorde vi det for å få barn liksom. angrer ikke på de, de har fått en god far...men skal jeg leve slik de neste 50 år? med en mann jeg ikke føler noe for annet en at jeg bryr meg om han..,,og aldri ha sex igjen. han tenner ikke meg og jeg tenner ikke han.

 

orker ikke tanken på å se barna mindre i forhold til alenemor heller..

 

i peridoder har vi det bra, trygt og godt. men jeg orker ikke kysse kose eller klemme han heller. mye ligger hos meg og ikke hos han!

 

Hjelp???

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg hadde det sånn i mitt forrige forhold. Hadde (heldigvis) ingen barn sammen, men det var allikevel utrolig tungt å komme seg ut - familie tuk det veldig tungt og jeg fikk lite støtte. Men jeg visste at hvis jeg ikke gjorde noe nå, så kom jeg antakelig til å se tilbake på livet mitt når jeg ble 50 og være dypt ulykkelig og angre på at jeg ikke gjorde noe med situasjonen mens jeg fortsatt var ung.

 

Som sagt var det en utrolig tung prosess, men i dag er jeg så utrolig glad for at jeg valgte som jeg gjorde.Er nå i et nytt forhold som ikke engang kan sammenlignes, og vi skal ha barn sammen. Dette er sånn jeg ikke våget å drømme om å ha det en gang for 5 år siden.

 

Det var ikke noe egentlig "gærent" med min eks heller, han var snill og omtenksom og alt det der, men jeg kalrte ikke mer - klarte ikke kysse/kose, fikk helt avsmak. Det ble omtrent som å bo sammen med broren sin, hvis du skjønner. Vi ble også sammen veldig tidlig, og hadde også aldersforskjell (7 år).

 

Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men bare la deg vite at du ikke er alene om å ha det sånn. Det kever mye å bryte ut uansett barn eller ikke, og med barna må du selvsagt ha en viss kontakt med ham hele resten av livet. Du må nesten bare følge magefølelsen.

 

Lykke til, vet hvordan du har det!!