Noen som kun har planer om 1 barn?

[Gjest venter_på_jenta_mi!]

Vi er ikke sikre på om vi ønsker flere barn,tar det selvfølgelig som det kommer. Men jeg kan se for meg at det kanskje bare blir 1..

Da får jeg høre av ei veninne at det er super egoistisk med tanke på det ene barnet at hun ikke får søsken! Jeg mener nå at man skal ha lyst på et barn og derfor får det og ikke av noen annen grunn.. Nå skal det sies att hun har fått 2 tette og har sykt dårlig økonomi noe som for meg hadde vært uaktuelt å fått 2 barn inn i.

 

Noen her inne som bare vil ha 1 kjærlighetsbarn?

[Slalotte]

Jeg vil ha 2 men ikke med det første.. Sambo sier han ikke orker å se jeg har det så vondt(hatt en del sterke bekkenløsning)igjen.. Men tror nok han skifter mening etter hvert.. håper jeg da..

Men syns ikke det er egoistisk av deg, syns man burde velge selv og passe på at man har god økonomi og sånne ting..

Jeg planla jo ikke å bli gravid, men neste gang så kommer jeg til å diskutere det med sambo først.. hehe..

[Anonym bruker]

Helt enig med venninnene dine, barn får det best med søsken (så langt det er mulig). Økonomien kan man gjøre noe med. Hva er grunnen til at du ikke vil ha flere?

[Lamaungene 07 og 10]

I hovedgrunn har vi ikke planer om flere, men holder selvfølgelig muligheten åpen dersom vi skulle endre mening Jeg har to søsken selv og synes det var fint...samboer er enebarn og synes det var fint...det er nå både fordeler og ulemper med både en og flere unger, så synes absolutt det skal være opp til den enkelte familie å bestemme slikt ut fra ønsker, behov og økonomi.

[Lamaungene 07 og 10]

og til anonym...hvordan kan du påstå at alle barn har det bedre med søsken? Barn er da forskjellige akkurat som meg og deg.. og si at økonomien ikke tillater mer enn et barn av ulike grunner...skal en på død og liv få flere unger og gi dem dårligere oppvekstvilkår enn hva en kan gi til et enebarn? Blir ærlig talt bare litt forundret her...

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Selv vil jeg ha 3 - 4 barn, men syns det er helt ok at noen bare vil 1. Syns venninna di går litt over streken når hun sier dere er egoistiske, så den kommentaren lar du bare glatt passere! Er sikker på at ditt ene barn vil få det fantastisk med foreldre som gir alt det de har å gi til ungen sin. Vi er da forskjellige alle sammen, hvem kan si at deres "oppskrift" er den eneste riktige??

[vannkvinne82 *060208*]

Jeg er enig i at slik velger en selv, og det er ikke egoistisk. jeg vil gjerne ha flere barn, fordi jeg har vokst opp med tre søstre selv som jeg har kjempegodt forhold til. og også fordi da kan barna leke med hverandre, og vi voksne får litt mer frihet. så da tenker kanskje jeg også egoistisk.. men de jeg kjenner som er enebarn, sier at de alltid har ønsket seg søsken. men vil en ikke ha flere enn ett barn, må en jo få lov til det uten å bli dømt av andre!

[Anonym bruker]

Du forandrer nok mening når du ser gleden til barnet ditt når den er sammen med andre barn. Tenk på aller ferier og høytider som man gjerne er sammen med familien. Tenk om dere dør tidlig og barnet ditt ikke stifter familie selv, hvor ensomt det kan bli. Jeg sier ikke at enebarn ikke har det bra, mange (sikkert de fleste) som har hatt en fantaskisk oppvekst som enebarn. Men jeg tror at de kunne hatt det enda bedre med søsken. Og til syvende og sist er jo det man vil; barnas beste. Som sagt; økonomien er som regel en unnskyldning vi voksne bruker, det er snakk om prioriteringer. Tviler på at dere vil gi gode oppvekstvilkår til ett barn, men ikke har råd til to.

 

Selvfølgelig er barn forskjellige, men har til gode å se barn som ikke ønsker sosialt samvær med andre barn.

[CB-BabyBoy]

Det er ikke så lett å "gjøre noe med økonomien" da... 2 barn eller fler krever med uansett hvordan man snur og vender på det.

Og det er da overhodet ikke bevist at man har det bedre med søsken??

 

Har ei venninne som hadde hatt et myyye bedre liv uten brødrene sine. Hun har hatt en grusom oppvekst pga de og det er et mirakel at hun har klart seg så bra idag. Man vet aldri hva slags barn man får og man er ikke garantert at søsknene blir bestevenner.

Jeg er enebarn selv og jeg har savnet søsken når jeg ikke hadde andre å leke med. Altså kanskje 1 uke i fellesferien om sommern... Utenom det så har jeg hatt en flott oppvekst! Mine foreldre la stor vekt på at jeg ikke skulle bli bortskjemt når det gjaldt å få ting etc. Men jeg vet jeg var bortskjemt på oppmerksomhet og kos, så sånn sett er jeg priviligert.

 

Jeg ser ikke for meg at vi skal ha mer enn lillegutt i magen nå. Dette svangerskapet har vært så ufattelig tøft. Om det er ego, så får det bare være. Vil ikke si noe 100% sikkert enda, men det skal særdeles mye til hvert fall.

[Anonym bruker]

Jeg må nok en gang understreke at jeg ikke betviler at enebarn kan ha en fantastisk oppvekst. Det jeg spør om er om ikke du ville hatt det enda bedre med en søster eller bror?!

 

Og til innlegget over ang. økonomien. Hvis du har så dårlig råd at du ikke klarer to barn, så er vel sjansen der for at du ikke har råd til barn i det hele tatt?? Så stor forskjell er det ikke.

[Anonym bruker]

Jeg må si meg helt enig med venninnen din. Synes at med mindre man har store helseplager og blir helt ødelagt av et sv.skap, så bør man for det ene barnet sin skyld klare å produsere et søsken til det:) Søsken er enormt viktig. Og jeg tror nok at de fleste barn ønsker seg søsken. Enebarn har også en tendens til å bli litt bortskjemte, er selvsagt ikke alle som blir det, men jeg vet om mange!!

Jeg er iallfall veldig glad for at mine foreldre fikk tre barn og ikke bare meg. Nå koser vi søsken oss ilag med jevngamle barn som er glade fetre og kusiner. Det er kjempestas!!

[termin 29.jan]

De fleste jeg kjenner som er enebarn skulle gjerne ønske de hadde søsken, også nå når de er blitt voksne. Samboeren min er enebarn og foreldrene hans har jo bare oss på en måte, og vi har jo ikke tid til å besøke dem mange ganger i uka. Men såklart, noen får jo ikke besøk av barna sine selv om de har mange, det vet man jo aldri.

 

Jeg har full respekt for dem som velger å få ett barn, det må være opp til foreldrene. Jeg har full respekt for dem som velger å ikke få barn også, syns ikke det er noe andre skal bry seg med. Men jeg tror de fleste barn ønsker seg søsken, og har godt av å ha det også :-)

[Labambie]

Et barn MÅ ikke ha søsken.. Jeg er enebarn,og kjenner jo ikke til noe annet! Men jeg var jo ikke noe annerledes en andre barn! Ikke er jeg ekstremt ekkelt bortskjemt heller. Store muligheter for at det blir bare en her og gitt.. Jeg kan iallfall med handa på hjertet si at det å være enebarn ikke er noe negativt!

[Gjest]

Jeg mener det er deres valg som foreldre - og angår dere, og dere alene..

Når det er sagt, så mener jeg det er viktig å huske på at man er en familie, og dersom barnet deres etterhvert ytrer et sterkt ønske om søsken, så er det et ønske som bør tas alvorlig, og det bør ihvertfall være rom for å diskutere det.

Jeg synes det er tull å si at det er "bedre" med søsken. Det er fordeler og ulemper med begge deler - et barn med mange søsken må jo f.eks. dele foreldrenes oppmerksomhet med langt flere. Og som nevnt over her - alle barn er forskjellig; ikke alle trives best i en storfamilie.

Dersom foreldrene dør tidlig og barnet ikke har stiftet familie, så kan det bli ensomt - ja. Men sånn er livet. Man kan like gjerne miste søsken, i tillegg til begge foreldrene - og da er man like alene. Sånne argumenter holder ikke, synes jeg - for akkurat der er livet helt uforutsigbart.

Det viktigste er at man er glad i det eller de barna man har - og kan ta seg av det/dem. Jeg kjenner selv et foreldrepar som ikke hadde tid eller overskudd til å få mer enn ett barn - og jeg synes absolutt det er det rette valget når de visste at det ikke hadde tilstrekkelig å tilby to barn.

[Gjest]

Jeg er enebarn, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke føler meg "snytt" for søsken igjennom oppveksten. Jeg har alltid det jeg har trengt, både fysisk og psykisk og jeg har alltd blitt fulgt opp på alle bauger og kanter! Men, det er et lite "men" her. Nå etter jeg har blitt voksen har jeg faktisk tenkt mer på det at jeg ikke har søsken. Ikke fordi jeg direkte savner noe, men fordi jeg har tenkt mye på den dagen jeg mister foreldrene mine; da er jeg alene. For ikke snakke om hvis de skulle bli syke, så vil alt ansvaret falle på meg (mamma har det sånn med mormor nå, fordi hun også er enebarn). Derfor har jeg valgt å få flere barn, fordi at de skal kunne ha hverandre når de voksne også. Men som sagt; jeg har ikke et vondt ord om det å være enebarn!

[Anonym bruker]

Her blir det flere barn, men jeg er uenig i at barn har det bedre med søsken. Ikke alle søsken kommer godt overens, selv pratet jeg sjelden med broren min opp gjennom oppveksten og vi har nesten aldri kontakt i voksen alder. Angående fellesferier osv så har vi alltid hatt med venninner/kamerater eller dratt sammen med en annen familie, så det går faktisk an å løse det. Hvis man ikke har råd økonomisk sett synes jeg det er bedre å ikke sette et barn til til verden, heller legge av noen lapper i året og la barnet ha med seg en venn eller venninne på ferie en uke eller to. men så klart, folk er forskjellige. Samboer er enebarn. Han er ikke bortskjemt, det spørs helt hvordan man oppdrar barnet.

[Gjest]

Og bare en liten tilleggskommentar: Du er ikke egoistisk når du vurderer å få ett barn! I hvert fall ikke med tanke på økonomi. Det er mye bedre at du har råd til å følge opp barna, enn at ungene skal lide fordi dere valgte å få flere enn dere har råd til! Man trenger ikke å få bortskjemte drittunger selv om de er enebarn; det går faktisk an å sette begrensninger.

[Anonym bruker]

...man kan faktisk risikere å få søsken som ikke stiller opp for foreldrene, da er det som å være enebarn i tilfelle en av foreldrene dine blir syke... Ikke lett diskusjon det der:)

[Gjest]

Ja, jeg vet det, det er derfor vi nå venter nummer tre..! Større sannsynlighet for at i hvert fall to av dem har kontakt når de blir eldre. Det at man har unger som stiller opp for seg når man blir gamle har vel desto mer å gjøre med hva slags forelder man er i utgangspunktet...!

[Knøttefrøken]

Vi har kun planer om ett barn. dette fordi sambo har en datter fra før. Hun er hos oss en gang i uken og annenhver helg, så gutten vi nå får har søsken 1 gang i uka og annenhver helg:-).

Vil ikke ha flere da det plutselig blir 3 stk, og vi da må kjøpe ny bil, og trenger større hus osv...

[Gjest venter_på_jenta_mi!]

Tusen takk for alle konstruktive svar.. Er mange ulike meninger der ute,godt å se jeg ikke er alene om min mening Om det blir ett barn til her senere så skal jeg ha ordentlig lyst på ett barn til og ikke av noen annen grunn. Er ikke umulig att det skjer heller

[Gjest]

Det er jo opp til hver enkelt om man vil ha 1,2,3 eller 4 barn (eller flere).

Selv må jeg si at jeg har hatt veldig stor glede av mine større brødre, og jeg VET at mange av mine egenskaper og min personlighet er et resultat av å ha søsken.

 

Selv ønsker jeg veldig sterkt å gi babyen i magen småsøsken.

Men dette er jo opp til hver enkelt

[mamma&urokråka]

Jeg vet ikke hva vi har tenkt til egentlig jeg.. Skal ikke ha to tette i allefall fordi jeg vil få meg utdanning og jobb. Det syns jeg er viktig, sånn at vi har god nok råd til ungen(e) vår(e). Jeg syns det er helt opp til hver enkelt person å bestemme om man vil ha barn og evt hvor mange man vil ha. Det blir feil å få barn fordi man føler man må. Det gjør jo bare livet til mer strev. Det er nok fint å ha søsken, men tenk på hvordan samfunnet er i dag. Hvor mye fokus er det egentlig på familielivet? Man går i barnehage fra man er rundt ett år, der leker man med mange barn, så går man på skole og får venner der. De fleste har fettere og kusiner man treffer, og jeg tror ærlig talt at det kan være ganske godt å komme hjem til et stille hus hvor bare mamma og pappa er innimellom...

 

Jeg tror at det for noen er best å ha søsken, mens for andre er det kanskje best å være enebarn. Det kan man aldri vite, så derfor blir det for dumt å skyte i blinde og prøve å tenke på "barnets best". Tenk på dere selv, for hvis dere har det bra og er fornøyd så får barnet/barna deres det bra også.

[CB-BabyBoy]

Jeg får svare til den anonyme som svarte på mitt da - anonym 12:44

 

Nei, jeg tror faktisk ikke livet mitt hadde blitt bedre med søsken. Jeg hadde en kjempeflott oppvekst med alle verdens muligheter, masse lekekamerater og foreldre som kunne følge meg opp på alle mulige måter.

Mange har søsken og flotte forhold til disse, men man har aldri noen garanti for at man blir bestevenner. Jeg kjenner mange fl mer som har et helt ok forhold, men ikke noe mer.

 

Når det gjelder økonomien; det blir en dobling av utgiftene da om man ser på f.eks tur til tusenfryd, badeland etc. Jeg ser på ei venninne nå; de fikk nr 3 - en tur på badeland for de blir fort rundt 1000 kr... Da er det ikke så lett å si at du har vel ikke råd til 1 når du ikke har råd til det.

Man kan selvsagt arve klær etc, men det er ufattelig kjipt for den yngste å aldri få noe nytt. 2 barn krever også mer plass rent bomessig. De skal være med på fritidsaktiviteter, være med venner, ferieturer etc etc - det blir mye om man ser på totalen.

 

Uansett tror jeg det må være opptil hver enkelt familie og se hva som passer i den livssituasjonen man er i.

 

[Anonym bruker]

Jeg har ihvertfall ikke hatt noen glede av min søster i oppvekst eller nå, og har dårlig kontakt med henne nå. Så å si at alle har glede av søsken er helt på jordet. Man behøver absolutt ikke å gå overens. Og det å gi folk dårlig samvittighet "tenk når foreldrene dør" o.l har jeg ikke sansen får. To kan få to barn og et barn kan dø, man vet aldri.

Hver enkelt må bestemme hva som er riktig for seg, sitt forhold, sitt liv, sine ønsker med livet. For noen passer det med 0 barn, andre kunne tenkt seg storfamilier med flere.