Ville dere tenke at dette er "helt ok!!??"

[lizamor]

Er gift på 6 året med den mann jeg er veldig glad i. I sommer døde en felles nær kompis av oss. I begravelsen tok den avdødes kjæreste kontakt med oss. Hun var naturlig nok svært lei seg. Noe jeg synes var litt merkelig var at hun hang seg rundt halsen på mannen min og hulkegråt.(Vi hadde ikke truffet damen før,siden vår kompis hadde bodd en tid på en annen kant av landet). Etter begravelsen fortsatte mannen min å ringe/smse/maile denne damen. Og hun ringte ham. Det var viktig for han å gjøre dette ,siden hun hadde vært sammen med hans beste (nå avdøde) kompis,sa han.I begynnelsen syntes jeg bare synd på henne. Vi hadde etterhvert en kjempekrangel,fordi jeg mente de hadde vel mye kontakt.Han mente jeg ikke stolte på han,at jeg var sjalu, kontrollerende,osv.Han sa at han har både jente og guttevenner,det kom han til å fortsette med ,så det fikk jeg bare tåle!

Det er ikke det at han ikke skal få snakke med andre damer!

Jeg likte det ikke,men lot det ligge ,siden jeg tenkte det ville gå over.

 

Det er bare det at han holdt på med noe lignende sist jeg var gravid også. Bare med en annen dame. Da jeg skulle låne mobilen hans kom jeg tilf.vis over hennes invitasjon til massasje,noe han mente var en uskyldig spøk (pluss mange andre tvilsomme greier fra hennes side).Han var da rasende,fordi jeg "sjekket" hans mobil.

Han stillte seg da (som nå) fullstendig uforstående til at jeg ble såret over denne hyppige kontakten. Hun var jo bare en venn???!!

 

Viktig å nevne at mannen min faktisk er veldig snill. Noen ganger "naiv" snill. Men i det siste har det skjedd en del ting som gjør meg svært urolig,og litt sjalu. Han går ofte ut og snakker når telefonen ringer.(hvem gidder å stå ute og fryse når man snakker i tlf??,med mindre man ikke vil at den andre skal høre det som blir sagt?)

 

Kall meg gjerne naiv,men jeg tror ikke at han har til hensikt å være utro.Men jeg tror at han liker å sole seg i andre menneskers anerkjennelse (spesielt damer). Han liker at andre ønsker hans selskap og kontakt.Tror også at han føler denne kontakten som pirrende.Skjønner at han tydeligvis har behov jeg ikke dekker.

jeg har bekkenløsning,har mye vondt,og orker dermed fint lite med sex.

Kan jo skjønne det om han søker spenning hos andre,men kunne aldri godta det!

 

Mannen min har jobbet utrolig mye i det siste.Lillegutt på 3 har tilogmed grått,fordi han synes pappa er så mye borte.

I går spiste han lunch med henne vet jeg.(Hva slags prioritering er det???. Han burde jo være sammen med lillegutt siden han endelig hadde fri ved lunchtider,men neida.. Han skulle jobbe etterpå,men var ikke hjemme før halv tolv. Det må ha blitt en laaang lunch?Han sier nå at vi er invitert til henne på nyttårsaften (med andre venner). Dette orker jeg ikke tanken på. Føler meg bare utrolig sårbar. Er i 6 mnd nå (rimelig svær), og denne "andre" damen er svært pen.

Hvorfor skal jeg pleie kontakten med henne bare fordi han vil det?

Er jeg veldig urimelig her??? Dette plager meg mye,og er takknemmelig for tilbakemeldinger!

 

 

 

.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri godtatt sånn oppførsel. Andre venninner er helt greit, men ikke hvis man må gå ut for å snakke sammen. Heller ikke hvis hun hadde blitt prioritert forran meg. Man trenger ikke ha sex for å være utro.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du er urimelig. For meg virker det som om denne dama bruker mannen din som en erstatning for han som gikk bort. Mannen din virker naiv, slik du sier, så han vil sikkert ikke få med seg noe uansett. Jeg ville ha satt ned foten.

Er vennskapet hans til henne virkelig verd at DERE får problemer med samlivet? Jeg synes ikke det.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt en telefon selv til denne damen,jeg!Og forklart at dette faktisk går utover ditt barn (far spiser lunch med henne,i stede for å se barnet sitt..).

Forklar at du har full forståelse for at hun er i en vanskelig tid,men det er DIN mann,ikke hennes!

Når det tydeligvis ikke går inn hos din mann at dette sårer deg, så får du prøve andre veien!

Du har ikke noen mannlige venner, som kan ringe deg og sende deg meldinger, bare for at mannen din skal oppleve det samme som deg?Kanskje pipen da får en anne låt?

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt ham bokstavelig, og pleid kontakt med henne. Mye kontakt. Ta telefonen når hun ringer, ring henne, bli med når han skal møte henne osv. Slik at hun skjønner at du følger med på lasset om hun skal være venn med mannen din. Jeg tror nemlig det er en ganske bra taktikk.

 

Det er ikke så spennende å flørte med en mann når dama hans er med hele tiden. Dessuten blir det kanskje ikke like gøy å flørte med ham når hun blir bedre kjent med deg. Da får 'kjæresten' et ansikt og en personlighet, og plutselig begynner samvittigheten å spille inn (hvis hun har samvittighet da). Det er nemlig ganske enkelt å drive på med en opptatt mann så lenge man ikke kjenner kjæresten - men saken blir en ganske annen når man blir kjent med henne. Derfor hadde jeg gjort mitt beste for å bli venninne med henne. Ikke smiske, bare være helt normalt hyggelig.

 

Blir du bedre kjent med henne finner du kanskje ut om du har grunnlag for å være sjalu også, og så hjelper det uansett å finne ut hva slags person man er sjalu på. Kan jo hende hun ikke er så gjev som du tror?

 

Dette har i allefall fungert veldig bra på en plagsom eks av min samboer. Jeg merker at hun ikke har SÅ lyst til å pleie omgang med meg, og dermed lar hun sambo være mer i fred. Jeg har til og med blitt med hjem til henne for å hente ting Jeg er bare mitt blide og hyggelige jeg, og så håper jeg virkelig hun får dårlig samvittighet for å henge etter kjæresten min.

[Anonym bruker]

Signerer denne - dette var et bra råd - også fordi da blir det mindre spennnnende for manen din også når du vet om alt liksom og kjenner henne!

For du kan ikke finne deg i dette, og må gjøre noe for å få kontroll over situasjonen. Det er gjerne det som sliter mest på at du føler du ikke har så mye du skal ha sagt?

Lykke til!

[lizamor]

Hm! Ja,i grunnen så tenkte jeg også at dette var en god taktikk. Har prøvd noe av det til nå. Har ikke vært noe annet enn hyggelig mot damen i grunnen. Har tilogmed bedt henne på besøk (riktignok fordi han ville det). Tror ikke at hun har merket noe annet enn vennlighet fra min side. Har også sendt et par hyggelige meldinger,spurt hvordan det gikk osv. Da ble det faktisk stille en kort periode. Så kanskje du har rett? Mulig at dette er veien å gå.

I grunnen tror jeg at hun mest av alt trenger noen å prate med. Bare skønner ikke hvorfor hun akkurat må legge beslag på MIN mann..

Hva med en psykolog?

Byr meg jo litt imot å være hyggelig også,når jeg vet at hun bla. kaller ham for "vennen min" på sms. Hadde aldri falt meg inn å bruke en sånn "tone" når jeg tastet med gifte mannfolk (andre enn mannen min for den del.)Men jo! Jeg skal prøve! Den berta skal ikke få ta innersvingen på meg!

 

Takk for gode råd!

 

[Gjest]

OI! Denne tråden kunne vært startet av MEG! Har en identisk historie de siste ukene, forskjellen er at "den andre dama" er en supervakker kvinnelig kollega av han. Ringte henne, og hun svarte at han var en sånn UTROOOOLIG god venn og støtte i denne vanskelige tiden etter at hun og mannen er blitt separerte...

Hmm, ja ja, han er iallefall ikke noen god venn for meg! Har fått tre unger på 4 år, og minsten er nå 2 mnd, og helsesøster sa at jeg er litt deprimert (mere enn gjennomsnittet av barselkvinnene, liksom).

Men dette driter han visst i.

HAr lyst å både skrike av sinne og gråte hulke...

Som lizamors mann er min også fantastisk snill (mot andre) og liker også å bli oppfattet sånn.

Kanskje jeg skal prøve det rådet om å bli hennes venn jeg også, men litt vanskelig i og med at jeg nå omtrent har ansvar for alle tre sma alene og ikke har tid/overskudd til meg selv en gang,

Sorry at jeg ikke kommer med råd, var bare godt å få det ut...

[Anonym bruker]

Stakkars deg, så dårlig gjort av mannen din.. Blir så irritert av sånne "i gråsonen" opplegg som det der. Har selv kjent på følelsen av at kamerater og kollegaer har vært tiltrukket av meg, men uten at det har skjedd noe mellom oss selvfølgelig. Så jeg har innstilt meg på at mannen min sansynligvis også opplever/har opplevd slikt. I en perfekt verden hadde man selvfølgelig sluppet slike problemstillinger og alltid vært 100% lykkelig i den situasjonen man er i.. Men når det går utover den andre og man ikke viser hensyn ovenfor hverandre går det over streken. Dette må mannen din bare slutte med. Sett hardt mot hardt hvis han ikke skjønner alvoret når du sier fra. Hjelpe kollega gjennom en seperasjon, hva er det for noe tull? Man går vel til venner/venninner med sånne problemer, ikke kollegaer av det motsatt kjønn.

 

Litt nysgjerrig: Ringte du henne fordi du var mistenksom, eller var det en annen grunn?

[Anonym bruker]

hei hadde en lingnende situasjon hvor ei "ny venninne" av mannen min ble veldig klengete på han var blant annet på en fest sammen hvor det var bilder hvor han holdt rundt henne han er også naiv og snill for snill og han mente det bare var kameratslig han sjønner ikke det der vibbene fra hun om at hun liker ham,så det jeg gjorde var å henge ekstra på sambo være med han på fester osv, piffe meg opp litt med utringing og klær jeg vet han liker og klenge ekstra på han kysse han o.l og det hjalp! et par mnd med dette og "venninne pleiing" fra min side til denne jenta og gradvis slutta dette og sambo var veldig oppmerksom på meg hele tiden så det lønner seg å virkelig gå inn for det og vise han at alt det brae har han hjemme og at det ikke er grønnere på den andre siden;)