Andre som har barn som tåler mye ?

[Verdens peneste gutter er mine]

Sønnen vår på 3 år, tåler mye og gråter skjeldent bare hvis han slår seg hardt da. Men han lærer ikke å være forsiktig heller hvis han har slått seg en gang, I dag hadde de akt i bhg og han fikk sår i ansiktet, men han gråt litt sa de men gikk fort over og så var det i gang igjen med mer aking. I oktober falt han ned fra et tre han klatret i, han skrek en stund etterpå men han er ikke redd for å klatre etterpå for det. Jeg trodde han skulle lære jeg når han hadde slått seg en gang men han har ikke gjort det ennå

[*FLoRinA* Har født!!!!]

Sønnen min på 3,5 år tåler også mye.. han har ikke tid til å sippe av små ting.. men når han først gråter har han slått seg godt.... Men jo, han har lært av ting han har slått seg på før.....

[*Rutletutt*]

Ja, er på samme måte her. Blir nesten overrasket av og til hvor mye han kan slå seg uten å gråte eller reagere;o)

[1stor1liten =)]

snuppa vår er ganske robust av seg.. hun er ikke den forsiktige typen som sitter på sidelinjen,hehe.. har hatt sin del av knall og fall men ikke alltid hun gråter av det. hun er vel en gjør først-tenk etterpå type

[bambi på isen]

Midterste min er sånn, han gråter sjelden av smerte, han gråter mer fordi han blir sint!!

 

I mai/juni gikk han med knekt lille finger i 3 uker uten å si noe!!!!! Vi merka at fingen var hoven, spurte om det var vondt, men han sa at han ikke hadde vondt, men når 3 uker var gått og fingen var like hoven, fant vi ut at vi måtte til legen å sjekke det, å joda, fingen var knekt, midt i leddet!!!! Ikke vet vi når eller hvor det har skjedd!! Det verste av alt er jo at han ikke lærer å være forsiktig, har ikke tall på hvor mange ganger de har gitt beskjed i barnehagen om at han har slått seg osv, men han fyker opp å forsetter som før:-) Han blir straks 4 år!!

[lifa og Eline]

Min jente på 22 mnd. er også ganske robust.

Begynte i bhg. når hun var 14 mnd. og gikk under kallenavnet tøffen.

[Zalinamor_Isabelle_og_Robin]

Sønnen min blir 2 år den 15.. han tar bare kaka noen ganger...

da han var 16 mn.. datt han ned hele trappa.. han hylskrek og så stoppet han, pekte på trappa og lo.. huff tenkte jeg bare da

Han har ikke vært redd for trappa sien og har dettet bare noen av de nederst trappetrinna.. da har han reist seg og rista det av skulda og finnet på noe annet..

Han har slått seg en god del i parken.. han oppsøker fare sier dem

klartrer overalt. og slår seg en god del. der andre unger hadde skriker i flere min.. sier han au og hve neste..

 

Jeg vet aldri når han har vondt.. for det viser han ikke..

 

Hen er også sånn at om han har 39 eller 40 i feber.. er han utslått en halv time.. så løper han rundt..

 

Jeg rister bare på hode og stoler på instinkt og kunnskapen..

 

Er ikke mer å få gjort.. noen barn tåler utrolig mye!!!

 

Jeg passer ekstra godt på.. og er nok heldig.. for han har ennå ikke sydd eller brukket noe.. takk og lov..

 

 

hehe

[Mamman til ♥ og ♥]

Ja jenta vår er ei skikkelig "tøffe" som skjeldent griner når hun faller.

Hun kan stå høyt oppe og stupe på gulvet med knea først, og skratte, så klatrer hun opp igjen og hopper videre..full i blåmerker.. tror jeg hadde tutet selv av mye hun gjør..hehe:)

[Gjest]

Min yngste er sånn. Eldste er en pyse ;-)

[litoja&Nemi♥ 13.05.06♥]

Har ei her på 1 1/2 år som tåler en trøkk, og hun lærer IKKE av sine feil.

Hun tryna ned loftstrappa hos pappa, da hadde jeg vondt i meg. Hun skrek litt etterpå, mest fordi hun var redd virket det som. Senere var hun like turbo som vanlig, med blåmerker overalt, kul i hodet, skrubbsår osv (følte meg litt teit når jeg satt på legevakta med henne, og hun fløy rundt, sjarmerte alle sammen, kommanderte ei som satt der til å tegne sammen med henne).

Tryner nesten daglig fordi hun har det så travelt, knaller hodet i bordet når hun skal hente noe under det, men ler bare, selv om jeg hører på dunket at det må ha gjort litt vondt. Har aldri skreket ved vaksine, blodprøver osv. Hun ble operert da hun var 11 mnd, og første døgnet skulle hun helst sove ( var ikke noe problem med de fleste pasienter det) men hun lå ganske neddopet på morfin og andre greier og romsterte så i sengen at beina stakk ut mellom sprinklene, prøvde å rive løs dren, skrek/sutret for at hun hørte oss og ikke kunne komme opp av sengen, sov ikke skikkelig før neste natt.

 

Hun er en tøffing =)