Andre som er samboerdalter til de grader??

[Anonym bruker]

Jeg har meldt min mann savnet fordi jeg har vært redd for å miste han(han var ikke hjemme før 8 tiden om morgenen fordi han hadde vært på jobb, og securitas fant han). Han pleier å reise rundt litt pga jobben. Får helt noia av å være alene selv om det pleier å være 1 dag om ganger. Ligger våken hele natten. Føler jeg limer meg fast til den stakkars mannen min. Andre som har blitt helt hysteriske og hormonelle til de grader??? Han sier at jeg bare er søt, men jeg synes det er grusomt å savne mannen min så masse, vil ha han rundt meg hele tiden. Jeg vil jo at han skal være med kamarater også, så jeg sier at han bare må gjøre det. Så sitter jeg igjen og savner han. Er akkurat som en hund når han kommer hjem igjen. Kan det ha noe med at jeg er så ensom og nesten ikke kjenner noen her borte(utenom kollegarer litt og sånt). Er alene hele tiden utenom når jeg er på jobb...sukk..nå er han på jobb og jeg har fri. Sitter her og...ja du gjettet riktig, savner han. Må sove med hans brukte t-skjorter når han er borte.

[Anonym bruker]

meldt savna? beskymra eller syk i hue?

[HelenFlores]

Unødvendig kommentar kl.17.33.. Skjerpings!

 

Til HI, kom deg på noen BIM-treff, så treffer du helt sikkert masse kjekke folk:) Kommer deg ut og slipper å tenke på din kjære hele tiden:) Og kanskje du og din kjære kan ha en liten nattsamtale på telefonen om kvelden før du legger deg så vet du han er der liksom:) Lykke t...

[Anonym bruker]

signerer anonym..syk er du.. syk...

[Anonym bruker]

fytti grisen syns ikke synd på deg en plass.. her sitter vi med menner i nordsjøen og på båt som er borte i ukevis åsså sutrer du over 1 natt??? du vet virkelig ikke hvordan det er å savne noen å være bekymret for noen som faktisk er i reel fare. er liksom LITT farligere å reise over atlanteren med båt eller ta helikoter til en plattform enn å jobbe overtid på kontoret. sorry at jeg er litt ekkel nå, men syns du må tenke deg om..

[Anonym bruker]

Jeg sover med mannen min sine t skjorter når han vekke :-D sprayer gjerne litt av parfymen hans på den i tillegg. Jeg er vant til at han er borte mye i forbindelse med jobben da.

 

Du får skylde på hormonene :-) man gjør mye irrasjonelt pga dem.

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

høres ikke helt bra ut! hva med å prøve bli kjent med noen i nærheten? nå veit jeg ikke hvor du bor. men mange gravide over hele norge her.

Så bare søke kontakt med noen i samme situasjon det

[ogladi]

Hei! Nå synes jeg du fikk noen stygge svar! Alle er vi ulike og vi har forskjellige behov for nærhet og kontakt.

 

Jeg tenker at det har med hvor mye en er vandt til å være alene tidligere i livet. Selv har jeg stort sett vært singel fra jeg var ungdom til når jeg for 16 måneder siden flyttet fra eget hjemsted og 210 mil nord og ble samboer med kjæresten min. (Er nå 36 år.) Jeg har vært vant til åv være mye alene og sjelden og aldri vært redd for mye. Min type har i perioder vært borte over natten i forbindelse med jobb og det har vært tøft nok. Her jeg bor nå har jeg ingen venner og bekjente som er mine egne. Har en opplevelse av at jeg er mer avhengig av samboer enn jeg liker, men innser at det er sånn.Tror jeg hadde taklet det bedre dersom det skjedde på mitt hjemsted.Jeg sover nok greit og klarer det, men likevel overrasket over følelsene mine og usikkerheten når han har vært borte.

 

Kanskje kan du som ei skrev tidligere gjøre avtaler med kjæresten med faste telefontidspunkt på kvelden og melding fra han om morgenen når han er oppe igjen. Øvelse gjør mester vet du! Lykke til

 

Flott at du har en samboer som tåler at du er sånn! Sånne menn liker vi, men er nok sunt om du trener på å ikke mase, sånn at han over tid ikke føler seg helt låst.

 

Tvi, tvi!

 

 

[Anonym bruker]

Ta dere sammen jenter.

Hvordan en reagerer er jo opp til den enkelte. og dere som er gift med noen som er på sjøen er jo faktisk deres eget valg, eller er dere sammen de bare for penga?

[Anonym bruker]

Hei.

jeg har også en samboer som jobber borte, og det i enda lengre perioder. Han blir sendt rundt om kring i hele landet. dette er noe som jeg og han må takle. likevel om det kan være tungt at han drar. men hvis man virkelig elsker hverandre greier man dette. Det er faktisk når han er borte at jeg ser hvor mye han betyr for meg, og når han endelig er hjemme er vi som nyforelskede! da har vi skikkelig kvalitetstid.

[Anonym bruker]

ja når det ikke går an å få tak i mannen sin som en ikke har snakket med på et døgn og mobilen er avslått. Da blir en litt beskymret på en måte når en sitter alene og er gravid. Jeg var ikke den eneste som var redd..og er det så bra å være redd akkurat nå??hmmm.. Syns noen blir litt fort kvasse her, men herregud, alle er jo forskjellige. Nå har det seg slik at min mann nesten ikke er hjemme med meg, og når han er hjemme så får jeg ikke all verdens oppmerksomhet. Men klart jeg vil ikke trenge meg på, og han må få gjøre andre ting også. Savner han bare så innmari mye at jeg blir gal, og tror det skyldes at jeg ikke har noen andre rundt meg. Slik kan man rett og slett bli "sjuk i hue" av. Det er vanskelig å ha familie og venner på andre siden av landet. Så derfor er det godt å slippe litt løs på hormonene og tanker her inne. Og kanskje få litt sympati fra andre som har det slik også.. men huff da..så dumt gjort av meg å skrive hva jeg føler siden det er andre som har det så mye vondere enn meg..lukter litt jantelov..Det må da være lov å slippe å være redd, og å savne sin kjære..og lukte på t-skjorter(de lukter godt).. Har det slik som deg som svarte sist...nyforelskelsen er der enda selv om det er tungt å takle all reisingen og jobbingen:)

[Anonym bruker]

Jeg som skrev innlegg: Glemte å si at jeg er mer avhengig nå jeg også, noe jeg ikke ønsker. Har aldri vært avhengig av noen før...eller hatt det slik som nå. Kanskje fordi jeg ikke har samme mulighetene som før..men jeg vil nå si at vi som har det slik kan dra fordeler ut av dette også, selv om noen ikke kan forstå hvordan vi takler dette. Tror jeg er litt redd nå siden jeg er så langt på vei og har hatt komplikasjoner under svangerskapet...og har en hysterisk mamma som sier at det ikke går an å ha det slik som jeg har det nå hehe...jaja..godt å høre hvordan andre føler også, og forskjellige synspunkt:)

[Anonym bruker]

MEN HERREGUD og melde samboer savnet etter å ikke hørt fra han på under 1 døgn???? heheh.. det blir litt for syyykt enn å kun være beskymret..

 

 

[Anonym bruker]

Hehe, du er nok en smule ekstrem, men jeg husker fra forrige svangerskap at jeg ble ekstra redd for samboeren min, men ikke før i slutten av svangerskapet. Likte ikke at han kjørte bil, for eksempel. (Kjempeteit) Var liksom redd for å bli alene med ansvaret for dette lille livet som var på vei, da. Men fikk beskjed om at det var ganske normalt å tenke slik.

Som sagt, du har nok dratt den vel langt, men tipper det er hormonene som spiller deg et puss.

[Anonym bruker]

Han kom hjem neste dag på morgenen(og det var ikke under et døgn)..Han kunne jo gitt beskjed slik at jeg og andre beskjente slapp å beskymre oss.. En blir litt redd når en ikke har hørt noe og ingen vet hvor han er..det må også du forstå. Dessuten er det en litt morsom historie å dra opp under julemiddagen også da:p Siden alt var okey, og han trodde han hadde sendt melding for å gi beskjed. Skal ikke nekte for at jeg blir redd når han verken har bil eller telefon å nås på..og jobber langt vekke fra hjemmet. Jeg fikk beskjed om at jeg burde ringe politiet, og hvorfor ikke være på den sikre siden? Bedre å ringe enn å sitte med dårlig samvittighet fordi du aldri ringte og noe hadde skjedd. Syns ikke du skal uttale deg slik før du kjenner historien slik den EGENTLIG var..dessuten var innlegget for personer som er like hormonelle som meg, og som ikke tar alt så gravalvorlig. Takk.. Huff..må bruke litt mer smilefjes og sånt slik at budskapet blir riktig..;p

[Marit & de 3 knøttene]

Så mange ekkle svar du fikk da!! Skjærp dere jenter! Folk reagerer da forskjellig på det å være gravid!

 

Jeg skjønner godt hvordan du har det jeg. Jeg er gift med en jeger som gjerne går på jaktturer alene og som også jobber mye. I mitt første svangerskap var jeg kjempebekymret når han var borte. Dessuten hadde jeg et stort behov for å være sammen med han. Helst ville jeg være sammen med han 24 timer i døgnet. Tror det kommer av at man har behov for å styrke båndene mellom mor og far. Nesten som et instinkt som gjør seg gjeldende. Vi har mange venner og og mye slekt rundt oss, men det var kun HAN jeg ville være sammen med.

Nå går jeg gravid med vårt 3 barn. Har ikke like stort behov for nærhet som første svangerskap, men neigu ikke langt unna.Gleder meg til han kommer hjem fra jobb hver dag(er sykmeldt) og trenger bekreftelse på hans kjærlighet stadig vekk. Han elsker meg og oppmerksomheten han får fra meg når jeg er i denne tilstanden :-)

Stå på og kos mye med mannen!

 

[Anonym bruker]

Marit og knøttet; du vet hva du snakker om:)

[Anonym bruker]

Hehe,..det der med bilen var jo litt ekstremt det også da, men er det som er så morsomt. Hvordan vi kan forandre oss pga graviditeten og hormonene:p Jeg sitter jo og ler litt av hvor ekstrem jeg er, men fy søren..det er jo litt sykt også Samboeren min som synes at jeg er søt da:p hehe,,,det er nå godt det da..han har iallfall lært seg å bli flinkere til å gi beskjed da. Av og til må drastiske ting til:p Det beste var at politiet trodde jeg var moren hans..da lo jeg og samboeren min godt.. og han har mobbet meg en del i ettertid. Morsomt å høre andres historier også