Hei! Er det noen andre her som har daglig omsorg for bonusbarn?

[januarsurprise]

Lurte bare på om det var noen i samme situasjon som meg her? Vi har den daglige omsorgen for barna til mannen min, de er hos mamma´n sin annenhver helg. Også har vi fellesbarn da...

[betty75]

Sønnen til mannen min har de siste 2 år bodd hos oss fulltid. Han er 17 år og velger nå selv. Han bor ikke hos mor, men besøker henne til middag osv. Vi venter barn til sommeren.

[Prinsen_til_mamma:)]

vi er så heldige å har samboers barn hos oss:)han er 4 år, å vi fikk ett felles barn i sommer:)

[Nordhagenjentene :)]

Forhåpentligvis får vi henne mer når hun blir eldre, skolen hennes er 30 min kjøretur fra oss, så det blir stress pga jobb mens hun er så lita ennå dessverre.

 

Ellers vil jeg bare si; Bonusbarn - for et fint navn!!!

[januarsurprise]

Var det vanskelig for han å velge selv? Altså, følte han på en lojalitetskonflikt? Vurderer litt hvordan vi skal gripe saken an når eldstemann nå blir 12 og har rett til å bli hørt. Vet jo hva han vil, men han skal ikke måtte ha dårlig samvittighet overfor noen av foreldrene. Fint å høre om andre i samme situasjon.

[*-*]

Vi har daglig omsorg, men deler den med mor - altså barna hos oss bor 50/50:)

[januarsurprise]

Synes ikke barna (og evt dere) at det er slitsomt med to bosteder? Bare lurer...

[*-*]

Hei - jeg har skrevet litt om det før når det er oppe til diskusjon her inne, så nå gjentar jeg meg sikkert en del men...

 

Det går veldig fint hos oss og barna gir inntrykk av at de trives med ordningen. De sier selv at de ikke vil ha det annerledes. Det første året var nok litt preget av at ting måtte gå seg til, som det gjerne må etter en skilsmisse uansett, og da var de litt mer ustabile. Men nå har de hatt ordningen i flere år og er glade og trygge barn. Selv om alle er enige om at det er mye som er upraktisk med to hjem, så er barna også mye opptatt av fordelene ved dette nå. De sier det også er deilig å ha to hjem så man slipper å bli så lei de voksne (!) og de syns også faktisk det er litt gøy å være i to verdener, med to sett hverdager på et vis. Vi voksne har ingen synlige konflikter, er 'venner' og snakker pent om hverandre, og vi bor i samme skolekrets så barna beholder vennene.

 

Det har vært og er mye jobb for oss voksne i forhold til kamelsvelging og koordinering med en annen familie, og for barna er det så klart styrete og ikke ideelt å ha to hjem. Men likevel er alle hos oss enn så lenge enige om at det er mye bedre enn alternativet. Barna virker ikke rotløse eller uharmoniske pga denne ordningen. Men vi må jo alle være åpne for å diskutere og justere ordningen fortløpende.