i går kom smellen til oss...

[frøydis m/ 4]

Min eldste er på internatskole, andre året. Byttet skole fra i fjor da hun slet med sykdom etter nyttår og hadde mye fravær. I år har vi trodd hun hadde det bedre. Hadde lovet oss å si fra hvis hun var borte fra timene. Jenta er ressurssterk og sosial og vi har skjønt at hun har gode venner på fritida. Noen har hun hatt med hjem på helgebesøk også og vi har likt dem godt.

I går kveld ringte hun. Måtte fortelle noe som ikke var bra: Fått brev fra skolen. Fraværet er så høyt at hun står i fare for å miste skoleplassen. vi blir så fortvilet. Trodde hun hadde valgt rett linje og rett skole, men jenta takler ikke dette likevel.

Og så har hun ikke turt eller villet sagt noe om dette til oss tidligere, for hun ville jo ordne det selv, sier hun. Nå sier hun at hun gruer seg til hver dag hun må på skolen. Klarer ikke motivere seg til å gå. Har noen jenter i klassen som slenger litt dritt etter henne, men jeg kan ikke vite om dette er mobbing eller uskyldig erting. Uskyldig er det forresten ikke så lenge det sårer henne slik, men hun er så flink til å late som alt er bra.

Nå har vi vært i kontakt med rektor for å prøve å finne en løsning. - Kanskje hun kan tilbake til der hun gikk i fjor??? Da kan hun bo hjemme... Er så vondt å ha ungen så langt vekke når hun har det så vondt... Og jeg skulle ønkse vi hadde klart å gi ballast slik at hun taklet denne verden bedre. Vet ikke hvor vi har mislykkes. Vi har nok vært strenge, men hun har samtidig visst at hun kan komme hjem med alt, at vi vil hjelpe og støtte og ikke slå hånda av henne om hun skuffer oss..

Trenger at dere tenker litt på henne og oss nå!!

[gunnelisa*fikk jente 06.01.07*]

Så leit å lese at hun har det vondt! Er ikke stort jeg kan si eller gjøre, annet enn å sende mange varme tanker og håpe det går bra.

 

Lykke til klemmer fra

[Travelmor]

Det å være foreldre til tenåringer er sterkt undervurdert. Det er så utrolig tøft i perioder.. og det finnes så lite litteratur og hjelp å få. Små barn kan du henvende deg på helsestasjonen for den minste ting! Det følger "veiledningshefter" både fra det offentlige og mer kommersielle instanser..

 

Skjønner virkelig at dere har det vanskelig nå og føler med dere. Har selv hatt et veldig heftig år i forhold til min eldste. Det går i bølgedaler.. heldigvis.. ellers hadde jeg nok klikket for lenge siden. Hun er to år yngre enn din, så vi holder pusten frem mot videregående og vet at det vil by på utfodringer for en jente som ikke er interessert i skole.

Min datter har begynt å jobbe litt ved siden av skolen. Det ser jeg er bra for henne. Hun behersker jobben bedre enn skolen og får økt selvtillit av det. Det kan jo være et råd til flere!

 

Det høres ut som dere kan få til en løsning i forhold til den gamle skolen. Det er ikke greit for jenta å bo borte fra familien når hun ikke takler skolen. Får du henne hjem er det også lettere å følge med på fraværet og "pushe" henne på skolen. Kanskje er det andre løsninger som kan være bedre? Det er en del ungdom som faller fra i videregående. Linjefag som ikke ble som forventet, høye krav og forventninger som er vanskelig å innfri. Det er ikke nødvendigvis vi foreldre som har høye krav, like mye omgivelsene og ungdommen selv som har urealistiske forventninger. Da blir det nedtur på nedtur når man ikke fikser skolen. Nå er det et relativt lett arbeidsmarked. Tror at det kan være lettere for ungdom å komme inn i bedrifter og få opplæring der, og etterhvert få lærekontrakter. Ta uanstett kontakt med opplæringsavd/Fagopplæringsavd i fylket og spør om råd! Dersom hun miste skoleplassen skal hun som rettighetselev bli ivaretatt av OT,oppfølgingstjenesten i den videregående skolen.

 

Mange varmte tanker, lykke til og en stor klem

[Attpåklatten :-)™]

Det er ikke lett å være tenåringsforeldre nei, det kan jeg også skrive under på..

Høres ut som om hun kan ha godt av å bo hjemme og få tett oppfølging fra dere. Det er noe med å ha en støtte og trygghet fra hjemmet når ting butter i mot slik som det er nå for henne.

Og som Travelmor sier, det finnes mange muligheter for å finne gode løsninger. Min erfaring er at skolen er bedre på dette nå enn før.

Min fjortenåring var skikkelig skolelei. Hun er ressurssterk og har også gode venner, men er rett og slett ikke motivert nok til å yte sitt beste. Hun fikk tilbud om å jobbe i stall en dag i uken og startet med dette i høst. Hun storkoser seg, med møkking og div annet hestehold og virker mer motivert til skolearbeidet enn på lenge. Jeg var vel litt skeptisk i utgangspunktet, for jeg er også kanskje litt streng, men læreren overtalte meg og syntes vi skulle gi det en sjanse. Jeg syntes vel kanskje det er litt for "lettvint", men har "svelget en kamel", da jeg ser at det faktisk funker;-)

 

Så prøv å få til et nært og tett samarbeid med evt gamle skolen og se om ikke de kan lage et opplegg for henne, er helt sikker på at det ordner seg.

Noen ganger trenger vi foreldre å se ting med litt andre øyne, og det er ikke alltid helt enkelt det heller. Det er ikke for ingenting at vi tenåringsforeldre må være i en konstant bevegelse og ha viljen til å bryte gamle prinsipper underveis, om det hjelper barna våre så er det jammen verdt det:-)

 

Skjønner at første "sjokket" setter seg hardt, men jeg håper dere snart klarer å se at det alltids kunne vært verre og takk og lov for det.....en mager trøst, men en trøst alikevel:-)

 

Sender deg lykke til klemmer:-)

[Reveenka]

Så leit å høre! Jeg skal tenke på dere, men de gode rådene må jeg nok overlate til tenåringsmammaene! Skjenner at det er litt av hvert i vente der fremme, ja....

[frøydis m/ 4]

Takk for kloke ord og varme tanker!

Vært i kontakt med gamleskolen, men det går ikke å skifte over, linjefagene er for ulike. Rektoren hun har nå vil være behjelpelig med å ordne noe nå. Hun sliter mest i de praktiske fagene faktisk. Det er en liten klasse og hun har ikke funnet seg til rette med de andre elevene. Føler seg underlegen og at hun ikke kan noe. Mestrer lettere teorien. Det er det som er så underlig for i fjor var hun blant de beste i praksisen og det er nok dette som låser seg for henne nå. Nå må vi bare ta en dag av gangen og se om vi kan sette mot i henne slik at hun kan fullføre delvis iallfall. Det betyr nok at vi ikke får henne hjem hvis hun kan fortsette, men hvis det ikke går for henne, vil vi heller at hun kommer hjem nå og begynner på nytt på andreåret til høsten.

Pappaen har snakket med henne idag, og hun hadde litt mot på å prøve litt til.

Men livet hennes er som en berg- og dalbane for tiden. Håper bare at hun kan involvere oss og tørre å være ærlig overfor oss. Hjertet mitt verker for den vesle, store jenta mi!!

[Plutseliten :)]

Ønsker dere masse lykke til

Det er ikke lett å være tenåringsforeldre....disse sårbare sjelene i frigjøringsfasen,det er neimen ikke lett hverken for dem eller oss.

 

Får håpe at det ordner seg til det beste for henne!

 

Klem