Nekter å gi klem, virker ikke som om hun liker kos....

[Anonym bruker]

Huff, dette plager meg. For vi er veldig kjærlige min mann og jeg.

Og vi har hailt fra den dagen hun ble født, holdt henne, strøket på henne, kost med henne.

 

Hun er nå nettopp 2 år, og hun har aldrig lagt armene rundt meg ( eller noen andre for den saks skyld) for å gi meg en klem. Hun vil gjerne sitte på fanget, og holde i handa.

 

Hvis vi spør henne om å få god klem sier hun stort sett nei og lager "sur-fjes" og bøyer seg vekk.

-Kun før vi legger henne ned i senga om kvelden at hun kan lene seg frem så det blir ett lite "kinn mot kinn" øyeblikk.

 

Men suss og klem, sån ordentlig klem har vi aldrig fått.

 

Når vi skal hjem fra feks besteforeldre, så kan de spørre om "bestefar kan få en god klem", men nei hun vil ikke det.

 

Hun vinker og er glad, hun skøyer, og ler, og vil gjerne sitte på fanget å kose med bamsen sin. Men klem i ordets rette forstan har vi aldrig fått.

 

Hun går halv plass i bhg, og hun blir super tøysete og blid og glad når vi kommer, hopper rundt og skal vise frem ditt og datt, men jeg ser de andre ungene de løper rett inn i armene på mor, og vil være med hjem....det gjør aldrig jenta mi.

 

 

Er det grunn til bekymring??????????????

 

 

[Anonym bruker]

Nei absolutt ingen grunn til bekymring...

 

Kanskje hun har fått litt nok bare.. Kanskje hun har blitt kost noen ganger da hun ikke har ønsket det...

Trenger ikke å være noe alvorlig, men hun vil bare vise at hun bestemmer selv når og hvem hun vil kose..

 

og la henne få lov til å bestemme det...

 

Ikke mas om dette.. Så kommer hun snart og vil ha en kos skal du se..

[Gjest MMJ]

Ikke mas om klemmer. Si det til "de" som ber om klem av henne. Det er nok en måte som hun kan vise at hun "bestemmer"

Det kommer nok, vil jeg tro

[MadameMimm]

Det er kanskje unaturlig for henne å gi en klem..for oss og for større barn er en klem et kjærtegn/tegn på kjærlighet som vi gir til dem vi bryr oss om og er glade i...men for små barn som ikke vet hva en klem betyr enda, er det kanskje unaturlig å klemme kinnet sitt/sin privatsone mot enn annes kinn?

Det kommer sikkert med tiden, (:

 

[Anonym bruker]

Flere tilbakemeldinger?

[Gjest]

Slik er lillesøster og. Bare la henne være. Hun kommer når hu føler behov for det. Her i huset var det ei lang stund "æsj" og kjeft og få om eg sneik meg til ein klem. Men lar eg henne gå lenge nok uten, kaster hu seg over meg med ein knallhard knuseklem, før hu springer videre. Alle er forskjellige.

 

P.s. mine unger har meir enn ein gang reagert med tårer og raseri når dei blir henta i barnehagen. Heilt normalt det og...

[;o).]

Gutten min er litt over 2.5 år, og jeg underdriver ikke når jeg sier at de gangene han har lagt armene rundt halsen min for å klemme, kan telles på en hånd. Holde i hånda, derimot, har han gjort mange ganger om dagen, siden han var nyfødt. Og han kan vise bekymret omtanke for om jeg f.eks. "skal falle ned fra sykkelen og slå meg, hvis jeg kjører for fort". Så selvom jeg godt kunne tenke meg noen gode, kjærlige klemmer, har jeg bare slått meg til ro med, at han er tydeligvis ikke en "klemmer", så er alle de andre "kjærlighetserklæringene" desto hyggeligere...

[Anonym bruker]

Vi har også ei sånn lita frøken. Det er ikke mange klemmene vi har fått men hun liker godt å sitte på fanget. Jeg regner med at hun får nok nærhet på denne måten.

 

Men jeg har vært veldig bevisst på at når noen spør om klem og hun sier nei så skal dette bli respektert. Dette har alle rundt henne vært veldig klar over og ikke gitt uttrykk for at det er unormalt. Nå, når hun nærmer seg 2.5 så vil hun faktisk dele ut flere klemmer enn før. Ikke at det er noen mengder å snakke om men det virker som hun er trygg på å si ja eller nei alt etter dagsformen. Jeg synes det er en uting at noen foreldre skal "tvinge" barna til å kose kjente og ukjente. La de få bestemme over sin egen kropp!

 

Jeg synes egentlig du gir svaret selv. Hun liker å sitte på fanget og holde i hånda og koser bamsen sin. Og er glad og fornøyd og sosial. Og da tror i alle fall ikke jeg det er noen grunn til bekymring!!

[Vertigo]

Som andre sier her, så tror jeg ikke det er grunn til bekymring. Ikke så lenge hun viser annen sosial kontakt og ikke bare trekker seg tilbake i seg selv.

 

Har selv en jente som nå straks fyller fire. Og hun har nå først de siste månedene syntes det har vært greit å få og å gi kos. Er fortsatt svært sjelden at hun tar initiativ, men jeg får i alle fall stort sett nattakos av henne Og vi synes også det har vært viktig at hun har blitt respektert på dette. Vil hun gi kos er vi glade for det, vil hun ikke, er det greit og ingen kommentarer på det.

 

Bare vær tålmodig, så kommer det nok!